Skogbruket fra A til Å

Det samme som kapping, og vil si å dele opp tømmerstokken i ulike sortiment. For å gjennomføre dette trenger man en apteringsfil eller en kappetabell. Riktig aptering er av stor økonomisk betydning for deg som skogeier.

Kilde: snl.no/aptere.

Med bestand menes et avgrenset skogsområde som i hovedsak består av samme treslag, bonitet, alder og tetthet, og som på den måten skiller seg ut fra skogspartiene rundt.

Arealet bør være så stort at det kan danne en selvstendig enhet ved skogbehandlingen. I praksis vil det si minst to dekar.

Tømmer til energiformål som ved eller flis. Kan inkludere tørrgran og råte.

Sier noe om tilveksten og hvor produktiv skogen din er. Altså hvor raskt skogen vokser i løpet av en gitt tid. Bonitet klassifiseres ved hjelp av H40-systemet, og bestemmes ut ifra trærnes overhøyde etter 40 år.

For eksempel; trær som bruker 40 år på å bli 23 meter, klassifiseres som G23 for gran, og F23 for furu. Bonitet avgjør når skogen blir hogstmoden, og normal omløpstid kan variere fra 70 – 110 år.

Kilde: snl.no/bonitet og nibio.no/hogstklasser

Dannes i planter og trær fra CO2 i omgivelsene, og fremstilles fra massevirke. Mekanisk fremstilt cellulose, også kalt tremasse, brukes til papir og kartong. Mens kjemisk fremstilt cellulose, omtalt som ren cellulose, brukes som fiberråstoff i papirproduksjon og klesindustrien.

Flere av restproduktene i celluloseproduksjon kan anvendes; for eksempel brukes lignin til å produsere vanillin, som utgjør vaniljesmak i flere produkter.

Kilde: snl.no/cellulose 

Viken Skog sin egen brukerplattform for skogbruksplan på nett og i app. Det er et krav om oppdatert MiS-registreringer i skogbruksplanen for å kunne levere tømmer, men de fleste foretrekker fullstendig tilgang til skogbruksplan for å kunne utnytte skogeiendommen sin på best mulig måte.

Med tilgang til skogbruksplan kan du følge med på skogen din mellom hver områdetaksering, og planlegge i god tid når det er tid for neste hogst. Gratis tilgang til skogbruksplan er bare én av fordelene man har som andelseier i Viken Skog. Du kan lese mer om skogbruksplan på dinskog.no. 

Som andelseier i Viken Skog har du flere økonomiske fordeler. Du får utbytte på innbetalt andelskapital hvert år. Du har rett på potensiell etterbetaling basert på gjennomsnittlig hogst siste 5 år. Neste generasjon som overtar, har mulighet til å få eierskiftetillegg (kr/m3) på én valgt hogst 5 år etter tinglyst overdragelse. 

Flatehogst er en skogsdriftsmetode der alle eller nesten alle trær i et område hogges samtidig, slik at det blir stående igjen en åpen flate.

• Flaten fjernes i én omgang
• Området blir deretter fornyet ved naturlig foryngelse eller ved planting
• Det er den vanligste hogstformene i Norge, særlig i gran- og furuskog

Fordeler:

• Effektiv og kostnadsbesparende
• Gir gode forhold for ny skog som trenger mye lys
• Enkelt å planlegge og gjennomføre

Ulemper:

• Kan gi store visuelle inngrep i landskapet
• Midlertidig tap av leveområder for noen dyr og planter

Med foryngelse mener vi etablering av ny skog etter en  hogst. Prosessen med å få opp ny skog skjer ved planting, såing eller ved naturlig foryngelse. Foryngelse av skog er et av de viktigste tiltakene skogeier gjør.

Skogbruksloven § 6 stiller krav til forynging av skog, og at dette skal settes i gang innen 3 år etter hogst. Foryngelsesmetoden bestemmes av hogstformen som blir benyttet.

For eksempel vil planting være den mest hensiktsmessige foryngelsesmetoden etter flatehogst av gran.

Frivillig skogvern er en ordning mellom staten og skogeier. Ordningen er finansiert over statsbudsjettet som et ledd i arbeidet med bærekraftig skogbruk. Og det er skogeier selv som tar initiativ til å verne deler av skogeiendommen sin som en fremtidig løsning.

Viken Skog bistår gjerne skogeier i denne prosessen, men vi er ikke i posisjon til å bestemme hva som skal vernes.

Kilde: frivilligvern.no og Norges_Skogeierfobund/frivilligvern 

Er skog som er eldre enn 160 år, oftest lite preget av inngrep og menneskelig påvirkning. Ut ifra denne definisjonen, ifølge Landsskogstakseringen, utgjør gammelskog i dag 4,1 % av skogarealet i Norge, hvilket er tre ganger så mye som vi hadde på 90-tallet.

Gammelskog fortsetter å ha høy tilvekst og karbonbinding, og er også ansett som svært viktig for det biologiske mangfoldet.

Kilde: snl.no/gammelskog, Norges Skogeierforbund/mer_gammel_skog og 'Bærekraftig_skogbruk__ Norge'_(Nibio-rapport)_alder_utvikling

I åpne hogster har all tømmeret samme hogstklasse, mens i lukkede hogster finner man en mer sjiktet skogstruktur med flere hogstklasser sammen. Hogstklassene strekker seg fra Hkl 1 – Snau skogsmark som er klar for foryngelse, til Hkl 5 – Hogstmoden skog.år.

Kilde: nibio.no/hogstformer og nibio.no/hogstklasser.

De vanligste insektene som gjør skade i skogene er granbarkbille (Ips typographus) og gransnutebille (Hylobius abietis). Mens granbarkbillen hovedsakelig angriper tørr og død ved, invaderer gransnutebillen ferske hogstfelt, og kan gjøre stor skade på nye plantefelt. God skogskjøtsel, ved henholdsvis å hogge hogstmoden skog (særlig skog med mye tørkeskade), og blant annet markberede før planting, er noen av tiltakene som anbefales.

På skogskader.no finner man blant annet oversikt over de vanligste skader forårsaket av insekter med mer, herunder barkbilleovervåkingen. Her kan man også rapportere inn skader selv.

Kilde: nibio.no/skoghelse; nibio.no/gransnutebille; nibio.no/barkbille.

Skog er en viktig faktor i karbonlagringsregnskapet i Norge. I motsetning til tropiske skoger, så lagres mesteparten av CO2 i boreale skoger under bakken, i symbiose med mykorrhiza (sopp på røttene). Både klima og hvordan vi forvalter skogen vår påvirker dette karbonlageret.

Kilde: nibio.no/mykorrhiza.

Kantsone er et belte med vegetasjon som settes igjen under hogst mot blant annet myr, bekker og vann. Dette er viktig for det biologiske mangfoldet, og et krav i sertifiseringsreglene.

Før man skal utføre tiltak i skogen sin må man inngå en avtale om kjøp av virke. Dette kalles kontrahering. I enkelte tilfeller (kampanjer etc.) gis det kontraheringstillegg til andelseiere. Ellers er det pris på avvirkningstidspunkt som gjelder. 

Har til hensikt å gi en livslang økologisk status for det biologiske mangfoldet i bestandet, også i fasen som død ved, og skal aldri hogges. Et datadelingsprosjekt mellom skogeierorganisasjonene er opprettet for å sikre at disse ikke hogges.

Livsløpstrær skal være av ulik karakter (løv-, edelløv-, bartrær), men skal omfatte de eldste og mest stormsterke trærne i bestandet. Livsløpstrær må ikke forveksles med frøtrær i frøtrestillings-/skjermstillingshogst, som kan fjernes når foryngelsen er tilfredsstillende nok (tett og over 0,5 meter høy).

Kilde: skogkurs.no/livslopstraer og nibio.no/hogstformer 

Lukkede hogster er definert ved at det står igjen mer enn 15 trær per dekar etter hogst eller at det hogges små flater på under to dekar. Det finnes en mange måter å gjennomføre en lukket hogst på, og det er derfor flere ulike hogstformer som defineres som lukkede hogster. I noen tilfeller er det er det også brukt ulike betegnelser om de samme hogstformene:

Selektiv hogst

Man hogger enkelttrær, i hovedsak store trær, men at en vesentlig andel av trærne blir stående igjen for å vokse videre. Ved denne hogstformen hogges det normalt med 10-30 års mellomrom. Hogstformen er mest egnet i granskog, da granplantene bedre tåler en tilværelse i skyggen enn furu- og lauvskog.

Skjermstillingshogst

Ved skjermstillingshogst settes det igjen mellom 16 og 40 trær per dekar, altså langt flere enn ved den åpne hogstformen frøtrestillingshogst, som er vanlig å bruke når man ønsker naturlig foryngelse av furu. Flere trær gir naturlig nok mer skygge, og skjermstillingshogst er derfor egnet når man ønsker naturlig foryngelse av treslag som tåler skygge godt. Gran er et eksempel på dette.

Fjellskoghogst

Fjellskoghogst omtales ofte som egen hogstform, men i realiteten er det en kombinasjon av flere hogstformer. I klimautsatte områder opp mot fjellet vil det ofte være riktig å kombinere selektive hogster med hogst av små flater. Små flater i denne sammenheng er opp til to dekar. Store hogstflater kan skape kuldeganger, noe som gjør det vanskelig å få opp ny skog. Vindens negative effekt avtar også med redusert flatestørrelse.

Kilde: https://skog.no/skogfaglig/hogstformer/

Med markberedning menes å fjerne det øverste jorddekket flekkvis for å tilrettelegge for naturlig foryngelse. Dette brukes spesielt i forbindelse med furuskog, men burde i økende grad også benyttes etter hogst av gran. Markberedning gir raskere etablering, bedre overlevelse av planter og bedre vekstforhold. Markberedning planlegges i forbindelse med hogst.

Massevirke eller sliptømmer er betegnelsen på det tømmeret som ikke kan brukes til sagtømmer på grunn av korte engder, stor avsmaling, liten diameter, eller feil og skader på stokkene.

Stokkene blir da til tremasse eller cellulose. Av denne massen kan det produseres bygningsplater, papir, papp, kartong og lignende.

Miljøregistreringer i Skog er en kartlegging av viktige miljøverdier i skogen, herunder nøkkelbiotoper, som videre lagres i skogbruksplan. Det er et krav om gjennomførte MiS-registreringer for å kunne levere tømmer. En MiS-figur er et tidsavgrenset vern på ca. 10 år.

Kilde: skogkurs.no/MiS-registrering 

Er en miljøsertifiseringsordning for skog, opprettet på eget initiativ av skognæringen, for å sikre bærekraftig skogbruk. Som leverandør hos Viken Skog blir du som skogeier gruppesertifisert gjennom å signere en sertifiseringsavtale når du inngår et kundeforhold med oss.

Fra 1. mars 2024 er det i tillegg krav om gjennomført PEFC-kurs for alle skogeiere som ønsker å utføre tiltak (planlegging av hogst, hogst, tynning, uttak av ved m.m.) i skogen på egenhånd. På skogkurs.no kan du gjennomføre godkjent nettkurs, som du delvis kan få dekket med skogfondsmidler.

Kilde: pefc.no 

Nøkkelbiotop brukes om områder som er spesielt viktig for å ivareta det biologiske mangfoldet. Områdene som defineres som nøkkelbiotoper kan inneholde sjeldne naturtyper eller plante- og dyrearter.

Nøkkelbiotoper består av utvalgte MiS-figurer som skogeier har ansvar for å ta hensyn til. Her vil det være en egen beskrivelse for hver nøkkelbiotop. Disse er merket av på kartet.

Med jevne mellomrom (ca. hvert 15. år) takseres alle skogeiendommer innenfor et geografisk område (kommunen), i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplan. I denne prosessen får skogeier tilbud om å kjøpe fullstendig plan eller bare MiS-registreringen.

Du kan benytte skogfondsmidler til å delvis dekke kjøp av skogbruksplan. Selv om områdetakseringen settes ut på anbud, får man tilgang til skogbruksplan i den brukerportalen man måtte ønske.

Kilde: landbruksdirektoratet.no/skogbruksplanlegging_med_miljøregistrering og Norges_Skogeierforbund/skogbruksplan 

Proveniens er plantens opprinnelsessted, og gjennom evolusjon er veksten tilpasset klimaforholdene i oppvekstområdet. Kjennskap til proveniens er derfor av stor betydning ved planting av skog, særlig i Norge som har store klimavariasjoner. Kilde: Institutt for biovitenskap ved UiO (proveniens)  
Det kan lønne seg å være ute i god tid med å bestille planter, slik at man sikrer seg nok planter med riktig proveniens. Andelseiere får gode rabatter på plantekjøp, ved bestilling av planter samtidig som man inngår avtale om hogst. Hvor mange planter man må plante per dekar avhenger av bonitet og er fastsatt etter lov. Man kan i tillegg søke Landbruksdirektoratet om tilskudd til tettere planting.

Kilde: landbruksdirektoratet/skogskjotsel og lovdata.no_forskrift_om_berekraftig_skogbruk 

En kontrakt som undertegnes av skogeier og i de fleste tilfeller av skogbruksleder på vegne av Viken Skog SA. Skogteigen som det gjøres avtale om beskrives i kontrakten. Teigen skal avmerkes på et kartvedlegg og synliggjøres med merking i terrenget.

Kontrakten kan tinglyses. Verdien av rotkontrakten tilsvarer anslått volum multiplisert med en beregnet nettoverdi pr. m³. Inntil 80% av denne verdien kan utbetales ved kontraktsinngåelse. Trekk og avsetning av skogfond foretas for 80 % av beregnet verdi i forbindelse med at avtalen inngås. Restoppgjør mot skogeier og skogfond foretas når alt tømmeret er innmålt og verdiberegnet.

Det er det beløpet skogeier sitter igjen med etter at alle kostnader er trukket fra.

Tre som er blåst overende. Roten er så og si intakt og har blitt dratt opp fra bakken.

Med sagtømmer eller skurtømmer menes tømmer som skal foredles videre ved et sagbruk. Tømmeret kan for  eksempel bli til planker, bord eller lister.

Det er dette tømmeret som skogeier får best pris for.

En skogbruksleder er ansatt i skogeiersamvirket, og bistår skogeierne med å organisere hogst og andre skogfaglige tjenester. En skogbruksleder gir deg som skogeier råd og kompetanse som skal gjøre det lettere å eie og forvalte skog.

Via skogbruksleder får du tilbud på skogfaglige tjenester, pris på tømmeret ditt og oppfølging underveis i oppdraget.  Skogbrukslederne rapporterer til skogsjef i organisasjonen som igjen har det overordnede ansvaret.

En skogbruksplan inneholder en oversikt over en rekke forhold på skogeiendommen. For eksempel størrelse på skogen, type treslag og hogstklasse. Informasjonen presenteres i kart og er laget for de delene av eiendommen hvor det drives skogbruk.

Planen gir også råd om hvilke tiltak som bør utføres i de ulike områdene, alt etter hva du som skogeier bestiller.

Les mer: https://www.viken.skog.no/tjenester/skogplan/skogbruksplaner

Også kalt rådgiver og fagansvarlig skog.

En skogbrukssjef er kommunalt ansatt, og gir råd og  eiledning om skogbruk i området. En viktig del av jobben er å kontrollere at skognæringen følger gjeldende lover og forskrifter. Skogbrukssjefen har også ansvar for å bidra til å  utvikle skogbruket i kommunen, herunder behandle søknader om tilskudd og hva du kan bruke Skogfondskontoen til.

Er opprettet for å sikre bærekraftig skogbruk. Skogfondskontoen følger derfor skogeiendommen og forvaltes av kommunen. Alle skogeierselskap er pliktig til å trekke valgfritt mellom 4 – 40 % av hver avvirkning, som senere kan brukes til definerte skjøtselstiltak i skogen, hvor planting og ungskogpleie er de viktigste. Bruk av skogfondsmidlene gir skattemessige fordeler for skogeier.

Kilde: landbruksdirektoratet.no/skogfond og skogkurs.no/skogbeskatning.

En skogsentreprenør er gjerne en selvstendig  næringsdrivende, og arbeider med å hogge, kviste, kappe og transportere tømmeret fra skogen og til bilvei. I Norge er de fleste skogsentreprenører mindre firmaer bestående av en eller noen få personer, som gjerne eier egen skogsmaskin.

Inngår du avtale med Viken Skog om hogst, ivaretar vi kontakten med entreprenør.

Skogbruket i Norge drives i henhold til egne skogstandarder, i første rekke Norsk PEFC™ Skogstandard med 30 ulike kravpunkter.

Viken Skog tilbyr også gruppesertifisering etter FSC®-standarden. Skogsertifisering er viktig for å sikre sporbarheten i hele produksjonskjeden.

I Norge er så å si hele skogbruket sertifisert, fra skogeier til industri og sluttprodukt.

Med sortiment menes at tømmerstokken sorteres i ulike kvaliteter. De mest vanlige sortimentene nå er sagtømmer, pallevirke, massevirke eller spesialtømmer.

I tillegg til kvaliteten, bestemmer også stokkens dimensjon hvor mye den er verdt.

Med tilvekst menes hvor mye skogen har vokst i løpet av et gitt tidsrom. Tilveksten kan beskrive volumøkningen for et  enkelt tre eller hele bestandet i skogsområdet.

Årringbredden viser hvor mye diameteren har økt, og toppskuddlengden forteller høydetilveksten. Med denne informasjonen beregnes hvor stort volum som er produsert i den angitte perioden. Tilveksten måles i kubikkmeter.

Transportørene benytter tømmervogntog til å transportere tømmeret fra velteplass i skogen til industritomt. De fleste  transportørene er lokale selskaper med noen få  tømmervogntog.

Etter at trærne har vokst forbi ungskogfasen, vil de konkurrere om ressurser som lys, vann og næring. Ved å ta ut noen av trærne kan vi sikre at de trærne som vil gi størst verdi ved hogst får de beste vekstforholdene. Det er dette som kalles tynning, og gjennomføres i hogstklasse III og IV – dvs. i bestander som består av produksjonsskog.

De fleste tynninger skjer når de høyeste trærne i bestanden er mellom 14 og 19 meter høye. Hvis det skal tynnes utføres det vanligvis én til to ganger i en bestands omløp. Virke som tas ut selges.

Der hvor ungskogpleietiltak har vært forsømt, kan det være behov for forhåndsrydding før selve  tynningshogsten. Mange velger i dag også å foreta en sen ungskogpleie og la det stå til bestandet er hogstmodent.

Viken Skog ønsker til enhver tid å holde seg oppdatert på markedet for å kunne gi deg som skogeier best mulig avkastning på skogen din. Derfor vil du finne at tømmerprisen varierer gjennom året og mellom ulike geografiske områder. Det er også flere andre faktorer som påvirker tømmerprisen. For sagtømmer opererer man blant annet med en forventet gjennomsnittspris, ut ifra dimensjonen på tømmeret. Tømmerprisene gjelder på avvirkningstidspunktet, og oppgis uten mva. For mer informasjon, kontakt vår lokale skogbruksleder i ditt område.

Kilde: landbruksdirektoratet.no/tømmerpris og ssb.no/faktaside/skogbruk 

Ved ungskogpleie er det fokus på å bedre vekstforholdene for de trærne som ut fra treslag og kvalitet vil gi størst mulig verdi for skogeier ved senere hogst. Etter hvert som trærne vokser, vil de konkurrere om ressurser som lys, vann og næring. Dette gjelder både om det satses på naturlig foryngelse eller planting.

Det er viktig at ungskogpleien foretas på et riktig tidspunkt for å redusere kostnaden og øke effekten. Dette er typisk i hogstklasse 2. Men enkelte steder vokser det så bra (høy bonitet) at det er behov for å drive ungskogpleie flere ganger.

Ungskogpleie omfatter mekanisk rydding og avstandsregulering utført i ungskog. Det tas ikke ut virke for salg. Etter utført ungskogpleie skal de beste trærne stå igjen jevnest mulig fordelt i bestandet.

Må ikke forveksles med skogvern og vernet skog. Vernskog er skog som plantes eller settes igjen med den hensikt å være vern for annen skog, og kan være viktig for å ivareta langsiktig skogproduksjon og verdiene knyttet til den. Skogeier kan hogge i vernskog, men står ikke fritt til å velge hogstform. Vernskog kan også kalles sikringsskog og har da til hensikt å verne bebyggelse, infrastruktur og dyrket mark med mer, mot naturskader.

Kilde: snl.no/hogst, snl.no/vernskog, lovdata.no/sbl 

Tømmerlasset må måles før oppgjør mellom kjøper og  elger. Denne målingen kalles virkesmåling. Norsk Virkesmåling  )NVM) er en nøytral part, og tømmermålere herfra beregner verdiene på tømmer som skal selges.

Tømmer som ved innmåling ikke oppfyller kvalitetskravene  blir vraket. En stokk som er blitt kappet etter at den har delt seg i to grener kalles kløft. Kløft er en typisk årsak til vrak.

Dersom tømmeret er dårlig kvistet eller har råte blir den også definert som vrak.

Er vekstlaget i trær, og ved å telle dem kan man bestemme alderen på treet. Dette kalles dendrokronologi. I skogbruket bruker man begrepet brysthøydealder om treets alder. Det måler man ved hjelp av et spesialbor som man borer inn i treet ved brysthøyde, 1,3 meter over bakken. Brysthøydealder er derfor noen år lavere en total alder.

Kilde: snl.no/bonitering og snl.no/årringer