Nærbilde av grankvist med granskudd.
Nærbilde av grankvist med granskudd.

Planting eller naturlig foryngelse?

Etter hogst starter jobben med å sikre den neste generasjonen skog. Riktig treslag, riktig plantemateriale og god planlegging er avgjørende for å maksimere verdien av eiendommen din på lang sikt.

Ved planting i skog benyttes planter som er produsert i egne skogplanteskoler. Plantene som tilbys er produsert av foredlet plantemateriale, og gir normalt ca. 15 prosent bedre vekst enn bestandet hadde i utgangspunktet.

Viken Skog tilbyr 15 prosent rabatt på kjøp av planter når dette bestilles samtidig med avtale om hogst.

Alternativet til planting er naturlig foryngelse.Da får man opp ny skog ved å sette igjen frøtrær i forbindelse med hogsten. Dette må planlegges før hogsten gjennomføres. Metoden bør bare brukes der man kan forvente nok etablerte planter innen rimelig tid. Furu forynges gjerne på denne måten.

Kostnadene etter skatt blir vesentlig lavere ved bruk av skogfond til investeringen. Avsetning av tilstrekkelig midler til skogfond må derfor planlegges i forbindelse med avtale om hogst. Les mer om skogfond via lenken nedenfor.

Markberedning

Markberedning gir raskere etablering, bedre overlevelse av planter og bedre vekstforhold. Planlegg markberedning i forbindelse med hogst!

Markberedning gjennomføres for å skape bedre etablerings- og vekstvilkår for planter og bedre spire- og etableringsvilkår for frø. Markberedning vil også redusere faren for angrep av gransnutebiller og redusere eventuelle plantekostnader.

Planlegg markberedning i forbindelse med hogst for å spare tid og kostnader. Kostnad: normalt 400-600 kr/daa. Skogfond og tilskudd kan benyttes.

  • Bedre livsbetingelser for planter og frø
  • Høyere temperatur, bedre nærings- og vanntilgang
  • Bedre spireforhold
  • Mindre konkurranse fra annen vegetasjon
  • Minsker faren for frostskader
  • Lettere, raskere og rimeligere planting
  • Vesentlig reduksjon av snutebilleangrep
  • Benyttes både ved foryngelse av gran og furu
  • I bærlyngskog, blåbærskog og småbregneskog
  • I høyereliggende områder
  • I skogbunn med humus tykkere enn 3 centimeter
  • Hogstavfallet må tørke. Feltet bør derfor ligge over én sommer etter hogst før markberedning.
  • Det er en fordel at markberedte felt ligger over én vinter før planting.
  • Utnytt muligheten før frøår.

Norsk PEFC Skogstandard skal etterleves.

Les mer her: Produkt- og miljøkrav for markberedning

Prisen fastsettes per dekar eller etter timesats. Kostnaden ligger som regel på mellom 400 og 600 kroner per dekar. Pris vil variere etter metode, terreng og oppdragsstørrelse. Skogfond med skattefordel kan benyttes, og i mange kommuner gis det tilskudd til markberedning.

Kontakt din lokale skogbruksleder for mer informasjon og prisnivå.

Ved å utføre markberedning vil skogeiere stå igjen med flere trær per dekar, noe som igjen gir et større utvalg. I tillegg vil man få bedre kvalitet og kortere omløpstid. Skogeierne vil da sitte igjen med en høyere tømmerpris.

  • Fristille plantene
  • Regulere antall fremtidsstammer
  • Styre treslagsblandingen
  • Ta vare på mangfoldet
  • Øke verdiproduksjonen
  • Redusert tilvekst på undertrykt gran tas aldri igjen
  • Høyest mulig høyde- og diametertilvekst gir kortest mulig omløpstid
  • Bedre kvalitet på fremtidsskogen og økt sagtømmerandel
  • Reduserer faren for snøbrekk og stormskader
  • Lavere hogstkostnader
  • Velg riktig tidspunkt – ikke vent for lenge!
  • Tenk fremtid, blant annet om du planlegger tynning og i så fall når.
  • Prioriter de mest verdifulle bestandene.

Ungskogpleie - din mest lønnsomme investering

Ungskogpleie er det enkelttiltaket som har størst effekt på fremtidig tømmerpris. Ved å rydde plass til de beste fremtidstrærne tidlig sikrer du tykkere stammer, høyere sagtømmerandel og lavere hogstkosnader om 60-80 år.

Skogfond kan benyttes til finansiering, og mange kommuner gir tilskudd på opptil 40 prosent.

  • Mer sagtømmer: Tykkere, rettere trær gir bedre pris fra industrien
  • Kortere omløpstid: Skogen blir hogstmoden tidligere - øker verdien av eiendommen
  • Lavere driftskostnader: En velstelt skog er raskere å hogge
  • Reduserer risikoen for snøbrekk og stormskader

Når bør ungskogpleie utføres?

  • 1-3 meter: Ideelt tidspunkt for laveste kostnad
  • 3-5 meter: Fortsatt lønnsomt - men dyrere jo lenger du venter
  • Over 5 meter (sen ungskogpleie): Mer arbeidskrevende, men aktuelt for å redde kvaliteten

Tynning

Tynning er neste steg etter ungskogpleie. Den gir skogeier verdifull inntekt tidlig i bestandets liv, samtidig som produksjonen kanaliseres til de mest lønnsomme fremtidstrærne og fjerner skadde og uegnede trærne.

Etter tynning skal de beste trærne stå igjen, jevnest mulig fordelt i bestandet.

Det gjennomføres tynninger i hogstklasse 3 og 4, det vil si produksjonsskog. Virket tas ut for salg. Tynninger utføres vanligvis 1–2 ganger i et bestands omløp. Der ungskogpleietiltak har vært forsømt, kan det være behov for forhåndsrydding før tynningshogsten.

Hogstmaskin under tynningsarbeid i granbestand for Viken Skog.
Hogstmaskin under tynningsarbeid i granbestand for Viken Skog.

Tynningsuttaket bør ikke være større enn 50 prosent av treantallet før tynning. Tynning skal som hovedregel utføres på overhøyder under 20 meter i granbestand og 22 meter i furubestand.

Antall skadde trær av totalt antall gjenstående trær skal ikke overstige 5 prosent.

Ved ellers like forhold i bestandet skal ikke gjenstående treantall variere med mer enn 15 prosent i sonene mellom stikkveiene.

Når temperaturen overstiger 5 grader, bør granstubbene behandles med Rotstop, Urea eller annet godkjent middel. Det gjelder i all hovedsak grantynning utført fra 1. april til 30. september.

Prisen settes individuelt for hver drift, avhengig av blant annet antall trær per kubikkmeter, driftsveilengde, vanskelighetsgrad, treslag og øvrige forhold. Det kan avtales fastpris per kubikkmeter, eller som veiledende pris med avregning til slutt. I enkelte kommuner er det tilskudd til tynning. Ta kontakt med skogbruksleder for mer informasjon og mulig tilbud om tynning.

Les mer om dette her: Produkt- og miljøkrav for tynning

Helikopter sprer gjødsel over granbestand som del av Viken Skogs gjødslingstjeneste.
Helikopter sprer gjødsel over granbestand som del av Viken Skogs gjødslingstjeneste.

Gjødsling

Gjødsling gir 15-35 prosent årlig realavkastning og er et av de mest lønnsomme tiltakene for skog som avvirkes om 8-10 år. Statlig tilskudd dekker inntil 50 prosent av kostnaden.

  • 1–2 kubikkmeter økt volum per dekar i løpet av 8–10 år
  • Mer sagtømmer og høyere verdi per kubikkmeter
  • Finansiering over skogfond
  • Statlig tilskudd (inntil 50 prosent i 2024)
  • Årlig realavkastning på 15–35 prosent
  • Viktig klimatiltak: Netto cirka 1000 kilo CO2-binding per dekar
  • Frisk produksjonsskog med tilfredsstillende tetthet
  • Kun på egnede vegetasjonstyper
  • Best resultat på bonitet 11–20
  • Gode resultater både med gran og furu
  • Størst avkastning på tynnet furu av god kvalitet, 8–10 år før sluttavvirkning

Forutsetning: F14, 80 år, tynnet 10 år tilbake, 23 kubikkmeter per dekar før gjødsling.

Volumtilvekst 1,2 kubikkmeter à kr. 400    480 kroner
Verditilvekst 28 kubikkmeter à kr. 5 140 kroner
Sum inntekter   620 kroner
Kostnad gjødsling pr. dekar   600 kroner
Tilskudd 50 %   300 kroner
Dekket med skogfond   300 kroner
Rest av reell kostnad ved 37 % marginalskatt   96 kroner
Gevinst pr. dekar som kan høstes om 10 år   524 kroner

 

Kilde: Skogkurs

Mer nøyaktig kan den enkelte kalkulere dette ved bruk av skogkulturkalkulatoren som ligger på Kunnskapsskogen på Skogkurs sine nettsider.

For å få tilskudd må det foreligge tilfredsstillende dokumentasjon, blant annet må alle arealer kartfestes. Dette ivaretas fra tracklog fra helikopteret. Det er skogeier selv som må søke om tilskudd og krav om refusjon fra Skogfond. Du finner mer informasjon på Landbruksdirektoratets nettsider.

Viken Skog organiserer helikoptergjødsling etter en svært nøyaktig og rasjonell metode. Med helikopter får man en presis spredning. Systemet sørger for automatisk spredning etter GPS på det planlagte området.

  • Befarer bestand, velteplasser og veier
  • Lager digitale kartfiler, blant annet merker ut nødvendige buffersoner
  • Koordinatfester landingsplasser
  • Organiserer utkjøring av gjødsel
  • Oversender nødvendig dokumentasjon og fakturerer

Ta kontakt med din lokale skogbruksleder og forhør deg om mulighetene for å gjødsle i din skog!

Bruk skogfondet smart

Avsetning til skogfond gir gunstig finansiering ved bruk til investeringer i skogbrukstiltak.

Skogfond er et lovpålagt virkemiddel som skal sikre at du som skogeier har midler til å finansiere investeringer på din skogeiendom. Ved tømmerhogst skal en del av verdien på tømmeret settes av til skogfond. Beløpet som blir satt av til skogfond er ikke skattepliktig. Skogfond kan benyttes til en rekke aktiviteter knyttet til skogeiendommen.

Skogfond er det mest effektive finansieringsverktøyet du har som skogeier. Siden kun 15 prosent av uttaket beskattes, betaler du i praksis bare 10-20 prosent av den faktiske kostnaden fra egen lommebok.

Skogfond kan brukes til:

  • Planting
  • Markberedning
  • Ungskogpleie (inkludert å lønne deg selv i arbeidet)
  • Tynning
  • Gjødsling
  • Skogbruksplan
  • Skogsvei
Lassbærer fra Ponsse som kjører gjennom furuskog.
Lassbærer fra Ponsse som kjører gjennom furuskog.
Mann med ryddesag gjør ungskogpleie.
Mann med ryddesag gjør ungskogpleie.

Vanlige spørsmål om skogkultur

Prisen varierer, men ligger normalt rundt 500 kr/daa. Med tilskudd og skogfond betaler du ofte bare 10-20 % selv. Kontakt skogbruksleder for tilbud.

Når trærne er 1-3 meter høye. Venter du for lenge, stiger kostnadene og effekten reduseres.

Ja. Timer du bruker kan dekkes via skogfond som lønn. Det krever ryddesag, verneutstyr og kunnskap om fremtidstrær.

Ungskogpleie utføres i ung skog (1-5 m) uten salg av virke. Tynning utføres i eldre skog og gir salgbart tømmer.

Ja. Skogeier søker selv, men Viken Skog hjelper med dokumentasjonen.