Elisabeth Goverud, den nye lederen i Nordre Vestfold skogeierlag, er mer enn gjennomsnittet opptatt av skogbruk og alt det positive skogbruket bidrar med.
– For å få flere til å gjennomføre ungskogpleie tror jeg vi må frem hvor mange fordeler det har, blant annet for fremtidige generasjoner og klimaet, fastslår hun.
Selv fikk hun i fjor høst hjelp av en nabo i Hof i Holmestrand kommune til å gjennomføre ungskogpleie i en del av skogeiendommen hun eier i nærheten av Haslestad Bruk.
– Det var en altfor stor ryddejobb for meg alene, så jeg søkte profesjonell hjelp hos Bjørn Pettersen. Jeg synes han har gjort en kjempejobb. Det har blitt veldig bra.
Selv er Bjørn Pettersen, som driver med ulike typer skogkultur i nærområdet, litt mer beskjeden.
– Her var det perfekt tidspunkt å gå inn å avstandsregulere med ryddesag. Jeg tok ut det aller meste av lauv og lot de beste grantrærne stå med cirka 2,5 meters mellomrom. Det var en helt overkommelig oppgave for meg som driver med dette store deler av året, sier han.
VIL ØKE UNGSKOGPLEIEAKTIVITETEN: Knut Ivar Løken (nummer to fra venstre) er hyret inn av Tønsberg kommune og Holmestrand kommune for å gi råd til skogeiere om ungskogpleie. Det er en aktivitet som bør økes betydelig på landsbasis, og det er noe alle aktørene i skogbruket er enige om. Bjørn Pettersen (til venstre) er en av dem som jobber med selve utføringen av ungskogpleie i Vestfold.
Liten kostnad
Skogeierlagslederen er opptatt av at flere skal ta i bruk ryddesaga, enten ved å hyre inn en proff eller ved å gjøre jobben selv.
Det er Knut Ivar Løken enig i. Den tidligere fagsjefen i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er pensjonert, men han har ikke sluttet å engasjere seg for et aktivt skogbruk. I dag er han hyret inn som konsulent av både Tønsberg og Holmestrand kommune. Jobben består i å befare skog og gi råd om ungskogpleieaktivitet, og hans råd er helt gratis for skogeierne.
– Avstandsregulering er essensielt i ung skog. Når trærne er mellom én og fem meter høye, er det behov for å gi plass til fremtidstrærne slik at de får nok lys og næring. Det er en jobb vi bare må sørge for at flere gjør. Det er den beste måten å få opp kvalitetsskog på, og i tillegg er det nærmest gratis for skogeierne når man har de gode ordningene med tilskudd og skogfond, påpeker Knut Ivar Løken.
Med bruk av skogfond og tilskudd på mellom 30 og 50 prosent, utgjør kostnaden for skogeieren bare rundt 15–20 prosent av hva arbeidet koster. Og gjør man jobben selv, kan man lønne seg selv, understreker Løken.
Mange fordeler
Poenget med ungskogpleie er å fristille trærne, regulere antall fremtidsstammer og styre treslagsblandingen. Da øker man verdiproduksjonen i skogen samtidig som man tar vare på det biologiske mangfoldet.
Lauvrydding bør gjøres når trærne er én til to meter høye, mens avstandsregulering bør gjøres før trærne har nådd en høyde på fem meter. Dersom trærne har en høyde på mer enn åtte meter, må eventuell ungskogpleie avtales spesielt med skogbruksansvarlig i kommunen hvis man skal få tilskudd for å gjøre denne jobben.
Tilskuddet henger sammen med skogens karbonbinding. Ungskogpleie er nemlig det viktigste klimatiltaket man kan gjøre i skogen.
– Der det er god bonitet, er det som regel nødvendig å gjennomføre flere inngrep, både lauvrydding og avstandsregulering. Når man har utført ungskogpleie, vet vi at det blir bedre kvalitet på trærne som blir stående igjen. Økt sagtømmerandel i skogen gir også økt verdi på trærne den dagen de skal hogges. I tillegg reduserer ungskogpleie faren for snøbrekk og stormskader, forteller Knut Ivar Løken.
Han legger til at minsteavstand mellom fremtidsstammene bør være 2,5 meter, selv om det noen steder kan være vanskelig å få til i praksis. Tommelfingerregelen er at det bør stå igjen 150 og 250 trestammer per dekar etter siste inngrep. Furu kan stå litt tettere enn gran.
Bør følges opp
Etter hogst er det et lovpålagt krav om å sørge for foryngelse, enten planting eller ved å legge til rette for naturlig foryngelse fra frø fra gjenværende trær. Et slikt lovpålagt krav er det ikke når det gjelder ungskogpleie. Flere har imidlertid tatt til orde for at det burde bli det, men det er hittil ikke noe myndighetene har valgt å innføre.
I Norsk PEFC Skogstandard står det dette om ungskogpleie:
- Behov for ungskogpleie skal vurderes.
- Ungskogfelt skal følges opp, for å sikre god vekst og rask etablering av ny skog med tilfredsstillende tetthet.
- Når ungskogpleie gjøres, skal det – basert på en vurdering av forventede klimaendringers effekt på vekst og skogstruktur på stedet – legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon, skape stabile bestand, og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder.
- Det skal tilstrebes barblanding og holt med innslag av lauv der forholdene tillater det. Videre skal det tas hensyn til viltbeite, spesielt ROS-arter.
