Kledningen til kontorbygningen til Øystein Almenning består av malmfuru. Innvendig har han kledd med panel fra flere ulike tresorter av løv, blant annet bjørk, osp, svartor, eik, ask og alm.
LEVENDE: Panelbord i kontorbygningen til Emne3. Her er det bjørk til venstre og eik til høyre.
– Det fungerer som et showroom, for å vise frem de ulike treslagene som kan brukes. Det er verken nytt eller revolusjonerende, men jeg merker at flere unge spør om jeg kan levere norsk og kortreist treverk til kledning og panel. Svaret er ja, konstaterer Øystein Almenning.
TIL KLEDNING OG PANELBORD: Øystein Almenning foran en del av materialene han har på lageret på sagbruket på Barkåker ved Tønsberg.
Klimaendringer
Emne3 er et sagbruk og høvleri på Barkåker i Tønsberg kommune. Øystein Almenning har holdt til her med saging og høvling – fortrinnsvis med lokalt virke – siden slutten av 1990-tallet.
– Jeg har tro på økt bruk av løvtre til boliger og hytter i årene fremover, fastslår han.
En av grunnene til det er klimaendringer, noe som blant annet gjør at det blir mer løvtreinnslag i skogene våre. Varmekjære treslag som bøk og eik kommer villig opp der vekstforholdene blir bedre på grunn av et varmere klima. Det merkes særlig godt i Vestfold, men også ellers i Viken Skogs geografi.
HYTTE I VESTFOLD: Eksempel på alternativ bruk av trevirke fra Veierland i Færder kommune. Foto: Støre Arkitekter
I tillegg er det anbefalt å øke løvtreinnslaget i skogene for å spre risikoen og skape skogbestand som er mer stabile mot vær og vind – og mer motstandsdyktige mot skadegjørere som snutebiller og granbarkbiller.
– Å dyrke frem løvskogen i bynære strøk har også noe for seg med tanke på folks opplevelse av nærskogen. At omløpstiden på for eksempel bjørk er såpass mye kortere enn gran, er en annen ting man bør ha i mente, sier Arne Petter Christensen, leder i Tønsbergdistriktet skogeierlag.
OPPTATT AV ØKT BRUK AV LØVTRE: Arne Petter Christensen (til venstre) og Øystein Almenning i lokalene til Emne3.
Leverer lokalt
Skogeiere i Vestfold har lenge hatt en aktiv tilnærming til løvtrær, med fokus på økt bruk til andre formål enn ved.
Arne Petter Christensen har selv skog ved Borrevannet i Horten. Alm, ask, bjørk, bøk, eik, lind, osp, rogn, selje og svartor skyter opp. Grana og furua er i mindretall, til tross for at han har plantet ut begge deler. Han har levert flere lass med løvtrær til Øystein Almenning og Emne3.
– Det er synd at ikke flere vet hvilke egenarter løvtrærne har når det kommer til hardhet og andre fysiske og mekaniske egenskaper. Og når man ser hvilke fantastisk flotte varer Øystein Almenning har her på sagbruket, er det vanskelig å forstå at ikke flere har fått øynene opp for hvor fint for eksempel bjørk, osp og svartor gjør seg på en vegg eller i en kjøkkeninnredning, sier Arne Petter Christensen.
KLAR TIL LEVERANSE: Arne Petter Christensen og Øystein Almenning ved en stabel med eikepanel som skal brukes til et prosjekt av det mer eksklusive slaget. Hvem kunden er, ønsker ikke Øystein å opplyse.
Liker alle treslag
Løvtreprosjekter har blitt etablert og avsluttet. Foreningen Norsk Lauvtrebruk er mildt sagt sovende. Dens formål er fortsatt å øke interessen for og bruken av norsk løvtrevirke, forteller Øystein Almenning.
Likevel er det minimalt med norske løvtrær som sages og høvles til kledning og paneler her til lands. Andelen er bagatellmessig når man ser på tallene fra Statistisk sentralbyrå, i hvert fall når man sammenligner med gran og furu.
– Jeg liker alle treslag. Gran og furu har fabelaktige egenskaper og er velegnet til mye, men det finnes så mye mer enn gran og furu. Jeg omsetter totalt cirka 30 treslag, inkludert det jeg importerer, forteller Øystein Almenning.
Noe importerer han fordi treslaget ikke finnes i Norge, for eksempel sedertre, eller fordi det er mangelvare, for eksempel eik.
NOEN EKSEMPLER HOS EMNE3: Øverst til venstre: Sedertre er superlett med svært tette årringer. Øverst til høyre: Panel av svartor på kontoret til Øystein. Nederst til venstre: Importerte eikeplanker. Nederst til høyre: Ulike typer utvendig kledning.
Hytte i Færder
Det er to profesjoner som gjerne vil bruke løvtrevirke: Arkitekter og møbelsnekkere. Det er først og fremst til prosjekter innendørs – til gulv, vegger, himlinger, kjøkkeninnredninger, skap, hyller og skyvedører. Og til møbler, så klart.
– Størsteparten av etterspørselen kommer fra arkitekter og møbelsnekkere. I tillegg er det en del enkeltpersoner som ser etter noe veldig spesielt, som ofte også er ganske så eksklusivt, forteller Øystein Almenning.
På tomten til Emne3 leier han ut lokaler til Lien & Lian. Det er et velrenommert møbelsnekkerfirma med ansatte som produserer og monterer spesialinnredninger.
– Vi samarbeider godt. Når de trenger noe spesielt, strekker jeg meg langt for å få tak i det, sier Almenning.
Han skaffet store mengder ask da Lien & Lian leverte en rekke løsninger til en hytte tegnet av Støre Arkitekter. Hytta, som ligger på Brøtsø i Færder kommune, er et av arkitektkontorets nylige prosjekter. De fleste vil nok være enige i at den er utrolig vakker, både utvendig og innvendig.
Han har også levert malmfuru til kledning og trepaneler og gulv til denne hytta på Færder.
HYTTE VEIERLAND: Støre Arkitekter har tegnet denne flotte hytta. Foto: Støre Arkitekter
Må tas vare på
Hvis man vil satse på løvtrær i noen bestand, for eksempel der man ser at grana råtner, kan man kjøpe planter. Skogplanter Østnorge selger bjørk og svartor til 8 kroner per stykk, altså noen kroner dyrere enn gran- og furuplanter.
– Hengebjørk og andre løvtresorter blir sett på som fremtidens gull i grønne skoger. Bjørka kan brukes til veldig mye, og det forskes på en rekke ulike bruksområder, forteller skogeierlagsleder Arne Petter Christensen.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er blant dem som ivrer etter å få skogeiere til å satse mer på løvtrær, enten ved planting eller naturlig foryngelse. Årsaken er nevnt tidligere, altså klimaendringer og risikospredning.
– Man skal vite at bjørk, bøk og andre løvtrær trenger litt mer stell enn gran og furu. For å få godt sagtømmer av for eksempel bjørk, bør man inn og avstandsregulere og stammekviste med jevne mellomrom. Det er en jobb, men er man interessert og engasjert, kan det ha stor verdi i lengden, understreker Arne Petter Christensen.
OPPFORDRER TIL Å TA VARE PÅ EN DEL AV LØVTRÆRNE: Arne Petter Christensen i en skog med løvtrær i Tønsberg kommune.
På auksjon i Frankrike
Når Øystein Almenning har kjøpt sagtømmer utenfor Norges grenser, har han blant annet vært på auksjoner der virket selges på rot. Han er fascinert over hvor dype tradisjoner dette har blant skogeiere i blant annet Frankrike. Der er velstelte eikeskoger en del av landskapet.
– I forbindelse med auksjonen viser skogeierne frem dokumentasjon på når trærne ble stammekvistet, som regel et par generasjoner bakover i tid. Jeg ble også oppmerksom på hvor lite konfliktfylt det var at de gamle eikeskogene ble stelt og hogget. Det ligger nok mer i folkesjelen at den fornybare ressursen skal ivaretas, hogges og foredles, og at man i tillegg sørger for planting og foryngelse etter hogst. Vi gjør delvis det samme her til lands, men ungskogpleie blir ofte forsømt og stammekvisting er noe bare de aller mest ivrige driver med, sier Almenning.
FORAN EIKELUNNEN: Øystein Almenning foran noen av eiketrærne han skal skjære planker av i tiden fremover. Tømmeret kommer fra skogområder i Vestfold.
Han har for øvrig investert i flere maskiner på sagbruket, som han holder på å bygge om. I løpet av noen måneder blir det mer effektivt fra tømmerinntak til ferdig høvlede planker.
– Jeg er rigget for en mer effektiv drift her. Nå handler det om å få opp byggeaktiviteten her i landet – og at flere ser verdien i de mange ulike valgene man faktisk har når man skal sette sitt personlige preg på boligen eller hytta, sier sagbrukseieren.
FAMILIEBEDRIFT: Øystein Almenning med sønnen Jonas og datteren Maren i sagbruket og høvleriet som snart er ferdig ombygget.
***
LAGER MED TØRKE: Arne Petter Christensen og Øystein Almenning i det nye lageret til Emne 3. Maskinen til venstre er en tørke som sørger for at bordene, som legges tett i tett og lagvis i tørka, får et fuktinnhold på mindre enn 10 prosent.
TØMMERINNTAKET: Øystein Almenning ved saga som skjærer den runde stokken til en firkantet stolpe han kan kappe til kledningsbord og paneler.
NYTT SORTERINGSANLEGG. Øystein har installert et sorteringsanlegg (i bakgrunnen). Det gjør jobben for de ansatte på sagbruket enklere.
EIKELUNNE: Eika kan ligge lenge etter hogst. Kapper man bort en liten del av endene, er den øvrige delen av stokken frisk og fin i lang tid.
SPISEBORD AV EIK: Øysteins trekopp på spisebordet i kontorlokalet til Emne3. Kvisten i forgrunnen er pusset og bevart med epoxy, og deretter er bordplaten oljet.
