Anders bor på gården Verp med kona Marianne og deres tre sønner; Bjørn (16), Harald (13) og Sverre (11). Ellers består husstanden av en lat katt og hunden Vita, en cocker spaniel. På innmarka rett ved gårdsplassen spankulerer fem gomlende geiter.
Vita bjeffer etter oppmerksomhet mens hun må stå i bånd i noen sekunder. Ellers råder det fred og fordragelighet over landskapet.
Det er fristende å hente frem frasen «landlig idyll» idet Anders starter opp lastebilen.
BYGDE NYTT: Det gamle huset som sto her, var fra 1700-tallet. Det ble donert bort til Blaafarveværket da Anders og kona bestemte seg for å oppgradere til en bolig som hadde bedre bokvalitet etter dagens standarder.
Befriende ute
Det lave skydekket omkranser hele Tyrifjorden og områdene rundt, men oppe i høyden skinner høstsola fra blå himmel. Det er opp i høyden Anders er på vei med lastebilen, nærmere bestemt mellom 450 og 500 meter over havet i Finnemarka. Der står skogsmaskinene klare til en ny økt med tynning.
PÅ VEI OPP TIL SOLA: Anders bruker en liten lastebil til og fra skogen. Her fra et høydelag der sola var i ferd med å trenge gjennom skydekket.
Vel fremme tørker Anders vekk duggen fra rutene på hogstmaskinen, starter opp motoren og løfter hogstaggregatet fra bakken. Der arbeidet ble avsluttet i går, kan det fortsette i dag.
– Nå som skogen er arbeidsplassen min på heltid, tenker jeg at jeg kanskje skulle ha begynt med dette for mange år siden, sier Anders og smiler.
– Det er meningsfylt arbeid og forfriskende og befriende å være ute i skogen.
TYNNING: Anders i en del av skogen der han har frigjort trær gjennom tynningshogst, her på nesten 500 høydemeter.
En balanse
Verp ligger helt nord i Øvre Eiker kommune. Med den følger cirka 6.000 dekar med skog og 100 dekar med innmark. Det er skogen som alltid har interessert Anders. Han tok skogutdanning i Steinkjer. Deretter studerte han bedriftsøkonomi på BI i Oslo.
I en kort periode etter studiene jobbet han i DS, forløperen til Viken Skog. Derfra gikk ferden til Skogeierforbundet, der han var i ti år før det politiske livet tok overhånd.
Til sammen har det blitt bortimot 25 år i politikken – 21 av dem som ordfører, Høyre-representant på Stortinget og statssekretær i Samferdselsdepartementet. Et stort samfunnsengasjement ligger bak et sånt liv, poengterer Anders.
– Det er et privilegium å kunne jobbe som ordfører og sitte på Stortinget. Man får jobbe med saker man er genuint opptatt av, sette dagsorden og påvirke dagsorden. Jeg har mye jeg kan se tilbake til med stor gled fra den tiden, og jeg mener virkelig at jeg fikk gjennomslag for mange av sakene jeg og partiet brenner for. Folk flest er nok ikke klar over det forventningspresset man må tåle når man inntar rollen som ordfører eller stortingsrepresentant. Det er noe man må være forberedt på og hardhudet nok til å stå i. Og så er det verdt å påpeke at beslutningene som tas i de fleste tilfeller beror på en balanse mellom mange meninger og ulike hensyn, understreker han.
Lær og tre
Anders vokste opp med to søstre, én eldre og én yngre. Storesøsteren, Elisabeth Werp, har gjort karriere som billedkunstner. Lillesøsteren Gjyri Helén Werp har blitt godt kjent blant skogeiere etter sitt inntog som prosjektdirektør for Skogløftet, som er Skogeierforbundets prosjekt for å løfte frem skogbruket og skognæringen.
Ifølge Gjyri ble de tre søsknene oppfostret med omtrent like store doser med kreativitet og økonomisk forstand. Det er Anders enig i. Miksen førte søsknene på ulike spor i livet, men alle tre fikk med seg en god porsjon av begge deler.
– Selv har jeg nok fått mer utløp for mine kreative sider senere i livet, sier 63-åringen.
PÅ SALMAKERKRAKKEN: En egen stol egnet for å hjelpe til med å holde fast det man jobber med, er alfa omega ved arbeidsbenken.
Det er maskiner og utstyr på rekke og rad i snekkerverkstedet, som utgjør en bit av den gamle låven på gården. Der inne har han en probat arbeidsbenk som i løpet av de siste årene for det meste har blitt brukt til å sy for hånd i skinn. Gjyri fikk tidligere i år det hun beskriver som en vakker toalettmappe, laget i skinn med de utførligste broderier.
Det går i salmakersøm, en ypperlig teknikk han tok kurs for å lære seg. Det gjorde han for et par år siden, og i ettertid ble hendene straks mer flittige og hobbyen straks mer produktiv.
SALMAKERSØM: Når han har litt tid til overs, er han ofte i snekkerverkstedet. Han har blant annet laget en del kortholdere og nøkkelholdere i skinn.
Rådslag i låven
Bruk av tre, først og fremst til å bygge møbler, har vært hovedgeskjeften inne på snekkerverkstedet. Der har han for øvrig samlet flere av sine partifeller og kolleger – blant annet da han var statssekretær for Ketil Solvik-Olsen, Jon Georg Dale og Knut Arild Hareide da de i tur og orden var samferdselsministre i Erna Solbergs regjeringstid.
NYHETSKLIPP: Noen faksimiler med nyheter om Anders B. Werp, blant annet da han hadde besøk av Ketil Solvik-Olsen i snekkerverkstedet (nede til venstre) og da han gikk fra rollen som stortingsmann til statssekretær i 2017 (øverst til høyre). Foto fra Eikerbladet, Bygdeposten og Modum Bad
– Rundt dette bordet har det vært mye latter og mange gode samtaler.
Han peker på et stort, solid og hvitmalt trebord som han selv har snekret. På midten av bordet utgjør en planke en «hemmelig» luke til et lite rom som kan skjule diverse godsaker, for eksempel isbiter og drikkevarer.
Svarte regjeringsbiler har stått på gårdsplassen mens snekkerverkstedet har vært arena for politiske rådslag. Alt av planlegging for å løse viktige samfunnsspørsmål og veivalg skjer ikke i en stortingskorridor eller på et fornemt kontor. Noe av det kan tas rundt et bord i et ominnredet rom i kjelleren i en låve i Øvre Eiker.
Anders forteller at Solvik-Olsen, Dale og Hareide er noen av de beste og fineste personene han har jobbet for.
– Og den aller beste må nok være Erna, som var min sjef i ti år. Hun er en fremragende leder, kunngjør Anders.
PÅ HØYRES LANDSMØTE: Erna Solberg og Anders Werp på Høyres landsmøte i 2009. Erna holder Bjørn, sønnen til Anders og Marianne. Til venstre ser vi Tina (Mariannes datter) og Marianne. Foto: Privat
Modum Bad
Da pandemien valset over verden, var Anders administrerende direktør for Modum Bad. Den ideelle stiftelsen har rundt 300 ansatte i Vikersund og Oslo. I fokus står behandling av psykiske lidelser som angst, spiseforstyrrelser og traumer. Noen uker før Norge ble stengt ned fikk han forespørsel om å lede den store helseinstitusjonen, noe han gjorde i nesten to år.
– Jeg var styremedlem i Modum Bad i fem år før jeg ble spurt om å ta stillingen. Derfor kjente jeg godt til stiftelsen og det viktige arbeidet de gjør. Det var en spennende jobb, men en krevende tid på grunn av pandemien, forteller han.
Etter hvert bestemte han seg for å gjøre det han i mange år hadde hatt mest lyst til å jobbe med, hjemme i egen skog. Han takket for seg på Modum Bad og kjøpte hogstmaskin og lassbærer fra svenske Kranman.
– Her blir jeg resten av min yrkesaktive karriere. Det er ikke lukrativt sammenlignet med jobbene jeg har hatt de siste 22 årene, men jeg stortrives. Nei, jeg skulle ha startet med dette før, gjentar Anders og ser innover i skogen der tynningshogsten er unnagjort.
VED HOGSTMASKINEN: Anders trives veldig godt i skogen med en smal og smidig skogsmaskin fra Kranman.
Neste generasjon
Med de små Kranman-maskinene har det blitt mange tusen kubikkmeter med tømmer siden han tok fatt på yrket som skogbruker for snart fire år siden. Langs skogsbilveien i Finnemarka ligger det flere lunner med tømmer, for det meste massevirke som skal bli til blant annet bøker, melkekartonger, dopapir, flis og andre ting alle har behov for.
Det blir naturlig nok også en del ved til eget bruk. Og det groveste sagtømmeret finner veien ned til gården der han har et mobilt sagbruk av typen Norwood – made in Canada.
– De fleste sagbruk skjærer ikke tømmer som er tykkere enn 55 centimeter. Grovt tømmer ser jeg derfor monn i å bruke selv, for det meste til reparasjon av bygningsdeler når vedlikehold er nødvendig, forteller Anders.
Det er ennå noen år til en av sønnene kan ta over gård og skog, men det er et samtaleemne fra tid til annen. Den av dem som er mest motivert til det, om 10–15 år, blir 8. generasjon gårdeier.
– At det følger et forvalteransvar med gården, er noe vi har snakket om – lett motiverende fra min side, på en ansvarsfull måte og på guttenes premisser. Jeg har satt tre kriterier for den som vil overta. Han må bo her, gjøre skogen i enda bedre stand enn der er og aldri selge eiendommen ut av familien, meddeler Anders.
SKOGKVELD: Anders tok med seg sønnene Harald (13) og Sverre (11) på skogkvelden Viken Skog arrangerte på Evju gård i Numedal i september. Eldstesønnen Bjørn var sannsynligvis på trening eller sammen med venner.
Kort og lang sikt
Anders gjør for øvrig det han kan for å sette skogen i så god stand som mulig for den av sønnene som vil overta. Han driver med ungskogpleie og tynner selv. Planting og større hogstoppdrag setter han bort.
– Jeg har skog på gang på kort og lang sikt. Det skal være nok å ta av for neste generasjon. Skogen er det viktige på denne eiendommen, men 6.000 dekar er ikke nok som næringsgrunnlag for en familie. Innmarka kan med innsats utnyttes mye bedre enn det jeg har gjort, men man må nok uansett ha en jobb ved siden av. Sånn er i hvert fall dagens situasjon, stadfester skogeieren.
I løpet av de siste månedene har han tynnet i en furuskog med bra bonitet på rundt 500 meters høyde. Han har planer for flere tynningsoppdrag langt frem i tid.
– Det er nok å gjøre i all overskuelig fremtid. Jeg er naturligvis ikke like effektiv som en entreprenør med litt større maskiner, men jeg liker jobben og vil gjøre den selv, sier Anders.
NYDELIG HØSTVÆR: Bildene ble tatt i slutten av september i et fantastisk flott vær i Finnemarka.
Har regnet på det
Da valgkomiteen i Viken Skog kontaktet ham for å høre om han var interessert i å bli styremedlem i, brukte han ikke lang tid på å tenke seg om.
Han ble valgt inn ved akklamasjon på årsmøtet i april. Rett etterpå tok han ordet på talerstolen, der han rettet oppmerksomheten mot et par ting han lenge har vært opptatt av som andelseier. Det ene handlet om å stå samlet, det andre om tømmerpriser.
FRA ÅRSMØTET: Anders B. Werp på talerstolen på årsmøtet i april.
– Jeg følte for å fortelle litt om min egen erfaring når det gjelder tømmerpriser. Jeg har alltid levert tømmeret til Viken Skog, og jeg har regnet på alle driftene jeg har hatt og tilbudene jeg har fått. Viken Skog kommer minst like godt ut når det gjelder pris, og som regel bedre. Man må se på helhetsbildet, ikke bare hva man får for ett spesifikt sortiment. Da er Viken Skog alltid konkurransedyktige, fastslår Anders.
Med etterbetaling blir regnestykket enda bedre, understreker han. Fordelene man har som andelseier var Anders’ andre viktige moment fra talerstolen på årsmøtet.
– Når det gjelder næringspolitikk og rettighetene vi har som skogeiere, må man stå samlet. Det er kampsaker hver og en ikke kan ta alene. Vi må ha en organisasjon i ryggen som kan jobbe for oss alle. Det er en virkelighet som dessverre er i ferd med å gå i glemmeboken. Individualisme er vel og bra, men vi står sterkest sammen, for eksempel når det er sterke samfunnskrefter som vil innskrenke vår rett til å drive næringsvirksomhet på vår egen eiendom, konstaterer Anders.
PEFC-standarden
I Viken Skogs styre har Anders gjort seg bemerket med ulike initiativ. Han har blant annet tatt opp PEFC-standarden, det vil si hvordan arbeidet med den siste versjonen ble gjennomført og erfaringene med skogstandarden hittil siden den ble innført i 2023.
– Forrige revisjon av Norsk PEFC Skogstandard ble av mange andelseiere oppfattet som toppstyrt, og dessuten at man gikk overraskende langt i selvpålagte restriksjoner. Til tross for økte hensyn til miljøet etter forrige revisjon, er ikke presset mot skogbruket fra naturvernorganisasjoner og andre interessegrupper blitt redusert. Kritikken mot skogbruket har derimot eskalert i styrke. Derfor synes jeg det var viktig å ta opp temaet, noe jeg vet at Skogeierforbundet også skal gjøre, forteller Anders.
Han ønsker at PEFC-standarden ved neste runde skal ha et sterkere fokus på eiendomsretten med frihet under ansvar og være mer skjerpet når det gjelder tømmerproduksjon.
– I Norge er 85 prosent av den produktive skogen eid av cirka 125.000 private skogeiere. De investerer for én, to eller tre generasjoner frem i tid. Det er ingen andre næringer som er i nærheten av å ha dette langsiktige perspektivet. Vi må ha frihet under ansvar til å forvalte skogene våre. Og det er et sentralt poeng at vi i dag har tre ganger så mye skog i Norge som for 100 år siden, som følge av skogeiernes forvaltning gjennom mange tiår, påpeker Anders Werp.
Han vil ikke fremskynde noen konklusjon når det gjelder neste revisjon av skogstandarden, men mener det er nødvendig med et særdeles bevisst forhold til både de overordnede dimensjonene i standarden og enkelte av kravpunktene.
– Skogeierne har gjennom generasjoner ivaretatt både friheten og ansvaret som følger med eiendomsretten. Det skal vi fortsette med, til beste for et bærekraftig skogbruk der alle hensynene skal ivaretas, konkluderer han.
STÅR PÅ FOR SKOGEIERNES RETTIGHETER: Anders Bjørnsen Werp er opptatt av rettighetene skogeierne har til å forvalte skogeiendommen i et langsiktig perspektiv, ikke bare her og nå, men for flere generasjoner frem i tid.
