Skogen tilhører Søndre Tanum gård. Nå er det Kari Margrethe Friis (64) som forvalter gården og skogen, noe hennes forfedre har gjort siden starten av 1700-tallet.
Da foreldrene hennes la ned melkeproduksjonen i 2000, var det ingen melkebønder igjen i kommunen rett vest for hovedstaden.
AKTIV GÅRDSDRIFT, AKTIVT SKOGBRUK: Kjøttfe holder til på gården året rundt. Deler av skogen i bakgrunnen, Vestmarka i Bærum, tilhører Søndre Tanum gård.
– I dag har sønnen min sauer og kjøttfe på gården. Han drifter jorda, mens jeg drifter skogen og håndterer papirarbeidet. Jeg er glad for at gården er i aktiv bruk slik den har vært i mange århundrer, sier Kari Margrethe.
Hun har hyret inn Viken Skog til å planlegge en hogst i en del av skogeiendommen sørøst for Tanum kirke. Det har vært hogst der mange ganger før. Kari Margrethe forteller at en åpen plass mellom veien og steingjerdet rundt kirka tidligere ble brukt som velteplass. Hvordan det blir denne gangen, er ikke bestemt.
DRIFTSVEI, TURVEI: Kari Margrethe rett ved der driftsveien ved Tanum kirke starter. Veien, som opprinnelig ble bygget for å få ut tømmer fra skogen, er mye brukt av turfolk.
Det evige kretsløpet
På grunn av nærheten til Oslo er Bærum naturlig nok en presskommune. Mange vil bo og jobbe der, noe som de siste tiårene har ført til at både skog og jordbruksarealer har blitt erstattet med boliger, næringsparker og idrettsanlegg.
NEDENFOR SKOGEN: Dronefoto fra Tanumskogen mot nord. Søndre Kolsåstoppen omtrent midt i bildet.
– Jeg husker at foreldrene mine var i dialog med Bærum kommune på 1970-tallet fordi kommunen hadde et ønske om å omregulere skogen til boligfelt. Det ville verken foreldrene mine eller naboene, og det ble heldigvis ikke noe av det. Jeg er glad for at skogen fikk være, sier Kari Margrethe Friis.
Som skogeier har hun imidlertid et svært bevisst forhold til skogen, blant annet at trærne har flere stadier. Når skogen er moden for hogst, har Kari Margrethe et klart ønske om å hogge.
– Alle de fantastiske materialene trærne kan bli til er en motivasjon i seg selv for å gjennomføre hogst. I tillegg bindes det mye mer CO2 i en skjøttet skog enn i en skog som denne, der trærne er mellom 80 og 100 år. Jeg vil hogge og plante nye trær som etter hvert skal fange mye karbon og produsere oksygen. Det evige kretsløpet med en fornybar ressurs er viktig for oss alle, understreker Kari Margrethe.
Vinden river ned trær
I lokalavisen Asker og Bærum Budstikke var det i slutten av oktober en lengre artikkel om den planlagte hogsten. Vinklingen var som hentet fra en av mange NRK-saker om skogbruket de siste årene, nemlig med fokus på miljø, enkeltarter og turgåere. Overskriften var «Folk vil få sjokk», en uttalelse fra Marie Sønstabø i Naturvernforbundet.
– Folk vil få sjokk hvis det blir flatehugd. Da vil deler av skogen forsvinne helt, er hun sitert på i Budstikka.
Kari Margrethe Friis ble spurt om å komme med en uttalelse om hogstplanene, noe hun valgte å gjøre etter litt betenkningstid.
– Jeg synes det var viktig å komme med mitt syn, blant annet at mange av trærne har skader på grunn av tørke, barkbiller og råte. Under stormen Amy i starten av oktober var det mange trær som falt over ende, og ved neste uvær kommer flere trær til å falle. Jeg orker ikke tanken på at noen skal få et tre over seg når de går i skogen, sier Kari Margrethe.
– Et tre som faller kan i verste fall få fatale følger. Hva blir overskriften i avisen da? spør hun seg.
IKKE ET BLIVENDE STED: Dette treet ved driftsveien har fått seg noen knekk opp gjennom årene, sist da uværet Amy herjet i starten av oktober.
Har et forvalteransvar
Etter avisoppslaget har flere kastet seg på i kommentarfeltene på Facebook. Gjennomgangstonen er at folk ikke vil at «nærskogen» skal røres, og meningene ytres i ganske så sterke ordelag. Det skjer mange andre steder også. Tendensen er at kritikken blir krassere desto nærmere byen man kommer.
– Det er betenkelig når man som skogeier skal gjennomføre en ordinær skogsdrift slik man har gjort her og andre steder i landet i generasjon etter generasjon, sier Kari Margrethe.
FREDELIG SØNDAGSTUR: Et par med hund på luftetur i skogen til Kari Margrethe Friis.
Å komme med sterke uttalelser om andres private eiendom er tydeligvis innenfor når det dreier seg om jordbruk og skog.
– Folk føler det er deres skog fordi de går tur her. Jeg er selv veldig glad i å gå i skogen, og jeg synes det er fint at skogen er mye brukt. Men jeg mener oppriktig at folk bør ha forståelse for at skogen er en ressurs på min eiendom. Det er mitt forvalteransvar. Det burde egentlig ha vært gjennomført hogst her for en god del år siden, og tiden er overmoden for å ta ut trær og starte på nytt med små planter og den naturlige foryngelsen som vil komme etter hogst, sier skogeieren.
VINDFALL OG TØRKESKADER: Mange av grantrærne i Tanumskogen, og ellers i Bærum, er angrepet av barkbiller.
Skal ta mange hensyn
At det skal komme opp ny skog – altså at området ikke skal bygges ned – er et viktig moment for Kari Margrethe Friis. Hun liker ikke at noen setter likhetstegn mellom hogst og nedbygging.
– Det er to vidt forskjellige ting. Vi trenger skog i alle aldrer, fra de minste trærne til de største. Og et annet og særdeles viktig poeng er alle hensynene som skal tas i forbindelse med hogsten. Det er noe jeg vil at flere skal være klar over, fastslår hun.
Planen er at hogstentreprenør Øivind Isachsen fra Asker skal gjennomføre hogsten. Han har hatt slike oppdrag i Asker og Bærum i rundt 40 år.
– Vår bransjestandard, Norsk PEFC Skogstandard, er ganske streng med tanke på hva man kan og ikke kan gjøre i skogen i forbindelse med hogst. Vi skal naturligvis følge skogstandarden, og dessuten ta noen ytterligere hensyn fordi Tanumskogen er et populært turområde nært der det bor mange folk. Men det vil synes at det har vært en hogst der. Sånn er det. Noen vil mene det er bra fordi det vil gi mer utsikt noen steder, og så er det helt sikkert noen som har andre synspunkter, sier Øivind Isachsen.
Hogst til vinteren
Livsløpstrær, kantsoner, nøkkelbiotoper, rovfugler og kulturminner. Det er noe av det skogbruksleder Lisbeth Eid Storbråten i Viken Skog vurderer når hun planlegger hogsten.
Øivind Isachsen bruker planen når han hogger. Han tar dessuten detaljvalg, blant annet med tanke på hvilke livsløpstrær som skal stå igjen og hvor småflater og lukket hogst egner seg best.
Kari Margrethe Friis håper hogsten kan gjennomføres nå til vinteren, mens det er frost i bakken.
– Jeg ønsker naturligvis minst mulig kjørespor. Det vet jeg er noe Viken Skog og Øivind Isachsen også er opptatt av. Der maskinene må krysse driftsveier, blir det lagt tømmer og greiner. Noen av stiene blir ikke farbare akkurat mens hogsten pågår, fordi det da er å anse som et driftsområde, forteller Kari Margrethe.
MÅ KRYSSES: Når denne driftsveien skal krysses med hogstmaskin og lassbærer, skal de kjøre på tømmer og greiner som skåner stien.
Det er mange innfartsårer til skogen, og det vil bli skiltet godt når hogsten er i gang.
– Jeg håper at folk har forståelse for at dette både er nødvendig og viktig. Trærne er overmodne for hogst, og vi trenger tømmer til en lang rekke produkter vi alle omgir oss med, for eksempel til byggematerialer, møbler, bøker, pappemballasje, mat, fôr og hygieneartikler. Tømmer er en klimavennlig råvare som er mye bedre enn varer fra ikke-fornybare kilder. Vi bør bruke mer tømmer, til erstatning for plast og olje, ikke mindre, konkluderer skogeieren.
– Kanskje det kunne vært vinklingen neste gang lokalavisen skriver om hogst? spør hun.
MED HJERTE FOR SKOG OG SKOGBRUK: – Som bonde er jeg opptatt av å drifte skogen på best mulig måte. Jeg har som mål å både ta vare på skogen som natur- og kulturmiljø og som produksjonsareal. Den kan ikke være en parkskog for nærmiljøet. Den må også gi trevirke til hus, mat og kosmetikk, sa Kari Margrethe da lokalavisen spurte hva hun tenkte om hogsten hun har planlagt.
