Nå er om lag 5,6 prosent av Norges skoger vernet for all fremtid. Det ferskeste vernevedtaket består av nesten 35,6 kvadratkilometer med skog i ni fylker. Det utgjør nesten 35.600 dekar.
– Med dette vernevedtaket held vi oppe den sterke framdrifta vi har hatt i arbeidet med frivillig skogvern dei siste åra. Sidan 2021 har Arbeiderparti-regjeringa verna heile 385 nye skogområde. Eg vil gi stor honnør til alle skogeigarane som har tilbydd viktig skog til frivillig vern, uttaler klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Se alle de nye verneområdene på regjeringen.no.
– Nøkkelen er frivillighet
I løpet av de siste 20 årene har det aller meste av skogområdene blitt vernet gjennom ordningen med frivillig vern.
Unntakene er vern i statens egen skog og Trillemarka–Rollagsfjell naturreservat. Sistnevnte fikk en stor utvidelse i 2008, som hittil er det siste tvangsvernet av privateid skog i Norge.
De siste årenes mange vernevedtak viser at ordningen med frivillig vern fungerer godt, mener Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
– Ordningen gir myndighetene mulighet til å nå Stortingets mål om å verne 10 prosent av skogen, i tillegg til at skogeierne har et reelt valg om å tilby skog for vern. Nøkkelen er frivillighet. Og forutsetningen er at de får en god nok erstatning for at de ikke lenger kan drive med hogst og andre skogbruksaktiviteter i skogen som vernes. De nye verneområdene er gode bevis på at skogeierne bidrar. Det er flere eksempler på skoger som er mye brukt av allmennheten og som har de verneverdiene myndighetene ønsker, konstaterer Evjen.
Startet med kraftutbygging
Bergsjø og Frygne naturreservat, som ligger i kommunene Hol og Nore og Uvdal i Buskerud, utgjør til sammen et område på i overkant av 9.500 dekar i nærheten av Pålsbufjorden. Det er med andre ord snakk om et stort, sammenhengende skogbelte i høyereliggende strøk, mellom 750 og 1100 meter over havet.
GODFARFOSSEN: Her renner Numedalslågen ut i Pålsbufjorden i Nore og Uvdal.
Anders Wåla, seniorrådgiver i Viken Skog, har bistått skogeierne i verneprosessen.
– Det har vært en mangeårig prosess som ble initiert av kraftutbyggingen av Godfarfossen, som renner ut i Pålsbufjorden. Det var en del motstand mot utbyggingen, og det ble gjennomført artsregistreringer i området. Resultatet var at NVE stilte et premiss om tilrettelegging for frivillig vern av 900 dekar med skog som et kompenserende tiltak for utbygging av Godfarfossen. Det endelige vernevedtaket utgjør altså mer enn ti ganger så mye, forteller Anders Wåla.
Han har flere ganger vært i området for å kartlegge og vurdere grenser sammen med totalt 14 skogeiere. I området ble det for øvrig funnet en helt ny art, en lavart som snylter på kelolav. Denne var ukjent for vitenskapen før den ble oppdaget og studert for noen år siden.
KRAFTIG FOSSEFALL: Kraftutbyggingen initierte vernet, forteller seniorrådgiver Anders Wåla i Viken Skog.
Blokkmark og hester
Anders Wåla har målt alderen på trær ved Godfarfossen, nærmere bestemt på sørsiden av Numedalslågen. Der er det blokkmark med en blanding av kampesteiner, midjehøye steiner og mindre og overgrodde steiner. I dette området – som i all hovedsak består av sandfuruskog på lav bonitet – er flere av trærne mer enn 300 år gamle.
– På oversiden av skogsbilveien i dette området er skogen yngre. Der er det heller ikke så mye av den typiske blokkmarken vi ser nærmere elva. At det ikke har vært noe særlig med hogst nærmere elva i løpet av de siste 300 årene, skyldes sannsynligvis at man fryktet at hestene skulle få skader i det ulendte terrenget, sier Wåla.
SJEKKER ALDEREN: Anders Wåla har her brukt tilvekstbor for å finne treets alder. Akkurat dette var mer enn 300 år gammelt.
Hogst ble gjennomført om vinteren fordi det var lettest å få fraktet tømmeret ut, men skogsarbeiderne ville nok ikke risikere at hestene skulle brekke et bein når de gikk i området på vinterstid.
– Steinene er jo ikke så lette å se når de er dekket av snø. Derfor unngikk de området, og dermed har også trærne blitt så gamle, understreker Anders Wåla.
BLOKKMARK VED FOSSEN: Det ulendte terrenget er sannsynligvis en viktig årsak til at trærne her er så gamle.
Furuskog i bratta
Seniorrådgiver Wåla har også vært skogeiernes forhandler i forbindelse med et annet skogområde som ble vernet av Kongen i statsråd 23. juni. Robøle naturreservat ligger rett ved Gol sentrum, i en bratt ås på nordøstsiden av tettstedet i hjertet av Hallingdal.
UTSIKT OVER GOL: Robøle naturreservat ligger nærmest i dette dronebildet. Utsikten er god, her vestover mot Gol sentrum og videre mot Ål.
Fra toppen av naturreservatet er det en flott utsikt over Gol; østover, sørover og vestover. På nordsiden ligger Golsfjellet.
– Naturreservatet utgjør 330 dekar, hovedsakelig med furuskog på relativt høy bonitet. Skogen får mye sollys hele året fordi det ligger i en svært bratt helling på mellom 280 og 640 meter over havet. Åskammen Lisbetnuten, øverst i naturreservatet, er godt synlig fra riksveien, og en god bit av Hallingdalen er godt synlig fra Lisbetnuten. Mange spreke folk tar turen gjennom skogen og opp til åskammen, noe man stort sett kan gjøre hele året under de 30 meter høye furutrærne, forteller Wåla.
LISBETNUTEN: Anders Wåla på toppen av Robøle naturreservat, 640 meter over havet.
Oppfyller mangler i skogvernet
Til sammen åtte skogeiere har vært delaktige i prosessen som nå utgjør Robøle naturreservat. Her er et utdrag fra faktaarket om Robøle:
«Området er generelt tørt og solrikt, har stadvis kalkrik berggrunn og ligg i mellomboreal vegetasjonssone. Furu er dominerande treslag, medan granskog opptrer i meir skjerma hellingar i nedre del. Her finst det og nokre plassar ein del boreale lauvtre. Skogen er i det meste av området eldre til gammal, og har stadvis ein del daud ved. Den raudlista naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU) dekkjer store delar av området, men det finst og spreidd rik sandfuruskog (NT). I tillegg opptrer kalkgranskog (VU) i den austvendte lia, samt små areal med høgstaudegranskog (NT).»
Kalkfuruskogen, med overganger mot kalkrik sandfuruskog, er en skogtype som nesten ikke er påvist andre steder i Buskerud, ifølge Miljødirektoratet.
«Området har eit rikt artsmangfald, med fleire kravfulle soppar knytte til kalkbarskog. Heile 27 raudlisteartar er påvist innanfor området, derav 16 soppar, 2 lav og 9 karplantar. Området oppfyller manglar i skogvernet knytt til skogtypane kalkfuruskog og kalkgranskog, samt gammalskog i mellomboreal vegetasjonssone.»
FRA ROBØLE: Stien i Robøle går i et bratt terreng under høye trær. Området er mye brukt av turfolk.
