Valgkamp i skogen: Enighet om at bærekraftig skogbruk er en del av løsningen på klimakrisen

Seks smørblide politikere – tre av dem så godt som sikre kandidater til Stortinget – ble med Viken Skog til Sokna for å debattere hvordan vi kan sørge for at den fornybare ressursen skog kan bidra i det grønne skiftet.


Politikere og hogstmaskin

HOGST VED SOKNA: Politikerne fikk se hogstmaskinen i aksjon. Fra venstre: Kathy Lie (SV), Steinar Bleken (Venstre), Lise Christoffersen (Ap), Sigbjørn Gjelsvik (Sp) og Morgan Langfeldt (Frp). Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

De som hadde tatt turen til Harald Bergs skog ved Sokna i Ringerike var:

  • Sigbjørn Gjelsvik, Senterpartiet, stortingspolitiker fra Sogn og Fjordane, nå bosatt i Lillestrøm kommune. Er førstekandidat på Akershus-listen til Sp.
  • Kathy Lie, Sosialistisk Venstreparti, fra Drammen, er nestleder i fylkestinget i Viken. Står på førsteplass på Buskerud-listen til SV.
  • Kjell Erland Grønbeck, Kristelig Folkeparti, fra Hokksund, sitter i kommunestyret i Øvre Eiker og er varamedlem til fylkestinget i Viken. Står på førsteplass på Buskerud-listen til KrF.
  • Lise Christoffersen, Arbeiderpartiet, stortingspolitiker fra Drammen. Er andrekandidat på Buskerud-listen til Ap.
  • Morgan Langfeldt, Fremskrittspartiet, sitter i kommunestyret i Lier og på fylkestinget i Viken. Står på 6.-plass på Buskerud-listen til Frp.
  • Steinar Bleken, Venstre, sitter i kommunestyret i Hemsedal kommune. Står på 20.-plass på Buskerud-listen til Venstre.

Sandra Bruflot fra Høyre og Benedicte Lund fra MDG skulle også komme, men de måtte dessverre melde avbud i siste liten.

SE VIDEO: Politikerne dro ut i skogen der de fikk se sluttfasen av en hogst. Foto og redigering: Egil Granum, Viken Skog

Den gjengse oppfatningen blant politikerne som kom til skogs, var at det var et innholdsrikt arrangement og at det var trivelig å møtes ute i skogen. Og alle var enige om minst to ting: Den ene at bærekraftig skogbruk er en del av løsningen på klimakrisen, den andre at mer av tømmeret må foredles i Norge.

– Det viktigste skillet går på hvilke partier som mener vi må verne mer og hvilke som vektlegger mer aktiv bruk av skogen som virkemiddel i det grønne skiftet. Noe forenklet står SV, Venstre og MDG på den ene siden, og Høyre, Frp, Sp og Ap på den andre siden. Skillelinjene går dermed på tvers av de aktuelle regjeringsalternativene under årets valg, sier Olav Bjella, organisasjonssjef i Viken Skog.

VED GAPAHUKEN: Skogeieren hadde stilt gapahuken til disposisjon for arrangementet. Helene Nygaardsvik Ruud, leder for marked og kommunikasjon i Viken Skog, delte ut informasjon om skognæringen. På bildet ser vi KrFs Kjell Erland Grønbeck (nærmest kamera), Lars Fredrik Stuve (styremedlem i Viken Skog), Ola Stave (skogeierlagsleder i Ringerike), Turi Anine Rognerud Lamoudru (tillitsvalgt i Ringerike skogeierlag), Sigbjørn Gjelsvik (Sp), Helene Nygaardsvik Ruud, Steinar Bleken (Venstre), Lise Christoffersen (Ap), Kathy Lie (SV), Morgan Langfeldt (Frp), Ellen Alfsen (Skogeierforbundet) og Olav Bjella (Viken Skog).

Hogst og tynning

Politikerne fikk blant annet møte skogeiere fra området, skogbruksleder Martin Tangen og hogstlaget som jobbet med å tynne et siste område av skogen før de skulle avslutte arbeidet der og dra videre til en annen skog. Totalt hadde entreprenørene, hogstmaskinfører Anders Tutanrud og lassbærerfører Erik Nyhus, hogget nærmere 2000 kubikkmeter med gran, furu og bjørk.

– Det ble en litt større jobb enn vi først planla. Etter at vi startet hogsten, så vi at det var behov for en del tynning sånn at de trærne som blir stående igjen får gode forhold til å vokse seg enda større, fortalte Martin Tangen da politikerne hadde gått noen hundre meter inn i skogen for å se på jobben som ble gjort.

– Det har vært veldig tørt og fint å arbeide i det siste. Det gjør jo alt litt lettere, smilte Anders Tutanrud, som har 30 års erfaringen som skogsentreprenør. Nå kjører han hogstmaskin for Bjørn Olav Nyhus fra Sokna.

FIKK INFORMASJON FRA FLERE: Martin Tangen, skogbruksleder i Viken Skog, Ellen Alfsen fra Skogeierforbundet og hogstmaskinfører Anders Tutanrud var blant dem som fortalte om muligheter og utfordringer for skognæringen.

Harald Berg, skogeieren, var også til stede. Han er i pappapermisjon med datteren Oline på ni måneder. 32-åringen er utdannet ingeniør, og når han ikke har pappaperm, jobber han som prosjektleder for Generator Solutions, som har spesialisert seg på aggregater.

– Jeg har selvfølgelig et håp om at skogbruket også i fremtiden skal være en fremtidsrettet næring som det går an å satse på, både for meg datteren vår. Derfor synes jeg det er fint å la politikerne bli med hit for å se hvordan hogsten foregår, sa Berg, som tok over gården da han var 29 år.

UNG SKOGEIER: Harald Berg (32) eier 8000 dekar med skog ved Sokna i Ringerike. Her har han datteren Oline på armen.

Bærekraft og klima

Politikerne fikk også høre om hvordan internasjonale og europeiske regelverk og strategier påvirker det norske skogbruket. Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund, fortalte blant annet om EU-kommisjonens nye skogstrategi, som ble lansert i juli.

– EU-kommisjonen vil øke bruken av tre i bygg samtidig som de vil verne mer av skogen. Kommisjonen peker på mange ulike måter for hvordan vi kan få dette til, og mye av dette gjør vi allerede her i Norge. Men så er det sånn at ikke alle regler passer like godt over alt, og jeg mener noe av det EU-kommisjonen foreslår ikke egner seg for norske forhold. En av EU-kommisjonens kjepphester er plukkhogst, noe som her til lands er gjennomførbart og lønnsomt bare i rundt 15 prosent av den produktive skogen. Det er mye ufortjent kritikk mot flatehogst, en hogstform som i de fleste tilfeller er mer bærekraftig enn plukkhogst, sa Alfsen.

Olav Bjella takket politikerne som i juni sørget for et godt tilskudd til årets skogplanting. Bjella er opptatt av hva politikerne mener om rammevilkårene for skogbruket, og hvordan politikerne kan legge til rette for at skogen blir en viktig brikke i det grønne skiftet.

– Skogbruket opplever et stadig sterkere press fra dem som ønsker vern av skogen. Norge har allerede et strengt regelverk å følge med tanke på skogsdrift, og alt av tømmeret som omsettes er sertifisert. I moderne tid har vi aldri hatt mer gammelskog enn nå, og antall vernede skogsområder øker for hvert år. Skogen binder enormt mye CO2, og det skal den gjøre i fremtiden også. Spørsmålet er hvordan et bærekraftig skogbruk kan bidra til beste for skogeierne, samfunnet og klimaet, sa Olav Bjella.

– Mer foredling i Norge

Arbeiderpartiets Lise Christoffersen, som ligger an til å få fornyet tillit på Stortinget, var den første til å besvare spørsmålet.

– Norge trenger flere nye, grønne industriarbeidsplasser. Med de store skogressursene vi har i Viken mener jeg skogbruket og skogindustrien har gode forutsetninger for å utvikle det her. Vi må bruke mer av det vi hogger til industriforedling i Norge. Vi må også satse på fagutdanning og gjøre det synlig for ungdom at skogen er en næring der det finnes gode arbeidsmuligheter. Vi må også øke tilskuddet til planting og ungskogpleie, og dessuten øke bruken av tre i bygg, blant annet gjennom offentlige innkjøpsordninger, sa Christoffersen.

STORTINGSPOLITIKER: Lise Christoffersen (Ap) har vært stortingspolitiker siden 2017, og ligger godt an til fire nye år på Stortinget.

Kathy Lie, SV-representanten som ifølge meningsmålingene ser ut til å bli stortingspolitiker fra høsten av, var enig i mye av det Arbeiderpartiets kandidat sa.

– Jeg mener at skogen skal avvirkes og brukes på best mulig måte, og at vi foredler mer av ressursene selv. Vi skal verne en del, blant annet ved å si nei til massiv hytteutbygging, men skogen er en ressurs vi må bruke i det grønne skiftet. Skogen er en viktig del av økonomien til mange gårdbrukere, og skogen er også viktig for distriktsutviklingen, sa Kathy Lie.

KLAR FOR STORTINGET: SVs Kathy Lie er inne på Stortinget ifølge en rekke meningsmålinger (poll of polls).

Ønsker en aktiv skogpolitikk

Sigbjørn Gjelsvik har sittet på Stortinget for Sp de fire siste årene. Nå ligger han godt an til å få fire nye år der.

– Skogen skal brukes gjennom aktiv skogpolitikk og aktiv industripolitikk der vi legger til rette for mer foredling og flere arbeidsplasser i Norge. De store rammevilkårene er viktige, og Sp vil kreve at CO2-kompensasjonsordningen må videreføres. Hvis den forsvinner, vil Norske Skog Saugbrugs slite. Vi vil også forbedre det offentlige og private samspillet for å legge til rette for god infrastruktur for næringen, både med tanke på skogsbilveier og å gjøre det lettere å få tømmeret frem til industrien. Det må være lønnsomhet i alle ledd i næringen, vi må utnytte hele ressursen og sørge for større verdi for bøndene når de skal vurdere om de skal hogge eller ikke. Og så mener jeg at det er brukt for mye penger på vern de siste årene. Det er viktig at vi har skogområder som forvaltes godt gjennom et aktivt skogbruk, sa Sigbjørn Gjelsvik.

ØNSKER AKTIVT SKOGBRUK: Sigbjørn Gjelsvik (Sp) var klar på at han mener Norge må ha en aktiv skog- og industripolitikk i årene fremover. I bakgrunnen: Martin Tangen, skogbruksleder i Viken Skog, og hogstmaskinfører Anders Tutanrud.

Kjell Erland Grønbeck, KrF-representanten som per i dag ikke ser ut til å få en plass på Stortinget, er enig med Gjelsvik i flere av sakene.

– Vi må ha tiltro til bøndene. De har forvaltet skogressursene i Norge på en god måte i lang tid, og de må få best mulig arbeidsvilkår. Når det gjelder skogens CO2-binding, vet vi også at yngre skog binder mer CO2 enn gammel skog. Derfor er det viktig med et aktivt skogbruk. Og jeg er bekymret for at EU skal tvinge på oss regler som ikke passer de forholdene vi har i Norge, sa Grønbeck.

Frp vil ha mer til veier

Morgan Langfeldt fra Frp understreket at hans parti vil fortsette der de slapp dersom Frp kommer i posisjon på Stortinget.

– Vi bidro mye til å øke tilskuddet til skogsbilveier og heving av veistandarder da vi satt i regjering, og det vil fortsette å jobbe for i tiden som kommer. Skogen er viktig for Norge, og da må næringen ha lønnsomme rammevilkår som gjør det mulig å leve av denne viktige ressursen. Transport av tømmer er en stor kostnad for næringen, og da er det viktig å sørge for å gjøre transporten enklere og billigere, sa Langfeldt.

Steinar Bleken fra Venstre liker slagordet «alt som kan lages av olje, kan lages av tre».

– Det er klart vi må satse på en næring som utnytter fotosyntesen og CO2. Skogen er definitivt en del av løsningen på klimakrisen. Vi må utvikle den fremtidig bruken av tømmerstokken slik at vi utnytter hele treet på en smart måte. Og så mener jeg at vi må verne flere større områder istedenfor små områder her og der, sa Bleken.

Les mer i partiprogrammene

Her er et kort utdrag fra hva partiene skriver om skogbruk i sine partiprogrammer for perioden 2021–2025:

Arbeiderpartiet: Øke den industrielle videreforedlingen av skog tilsvarende mengden tømmer som hogges i Norge, blant annet ved å sikre mer kapital til forsterking og videre utvikling av skogindustrien. Etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg. Les mer her.

Fremskrittspartiet: Legge til rette for at mer av verdiskapningen forblir i Norge og at mer av trebearbeidingen skjer innenlands. Fra innblanding i fossilt drivstoff og økt bruk av bygningsmaterialer av tre, til produksjon av mat og medisiner er utviklingsmulighetene store. Les mer her.

Høyre: Bidra til mer skogplanting, fortsatt satse på og støtte frivillig vern av skog, forbedre offentlig infrastruktur, stimulere til mer bruk av tre som byggemateriale, aktivt jobbe for at skog forvaltes som en bærekraftig ressurs innenfor gjeldende lovverk og sertifiseringsordninger for å sikre økt verdiskaping og effektiv karbonfangst. Les mer her.

Kristelig Folkeparti: Jordbruk og skogbruk er viktige deler av norsk næringsliv og skaper bosetting, aktivitet, arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger i mange lokalsamfunn i hele landet. KrF vil utvikle ny bioindustri basert på økt bruk av fornybare skogressurser og restprodukter fra dagens skogsindustri i Norge. Les mer her.

Miljøpartiet De Grønne: Innrette tilskudd til grunneiere for å drive et mer miljøvennlig skogbruk. Stramme opp skogbruksloven og tilhørende bærekraftforskrift, og styrke offentlig kontroll med at lovverket følges. Les mer her.

Senterpartiet: Styrke arbeidet for økt karbonlagring i jord og skog. Det bør stimuleres til aktiv skogsdrift, økt bruk av fangvekster og biokull. Virkemidler som styrker etablering av sirkulære verdikjeder ved bruk av biokull, bør prioriteres. Dersom vi ikke driver et aktivt skogbruk, vil CO2-binding i skog gå sterkt ned de neste tiårene. Les mer her.

Sosialistisk Venstreparti: SV vil sikre en bærekraftig bruk av skogen. I Norge er skogbruk og foredlingsindustri viktige næringer for mange bygdesamfunn. I tillegg er skogen fornybar, lagrer CO2 og kan bidra til å erstatte fossil energi. SV vil bruke skogen slik at vi ivaretar naturmangfoldet, lagrer karbon, bevarer og skaper nye arbeidsplasser og sikrer ressurstilgangen for framtida. Les mer her.

Venstre: Vi vil forbedre transport av tømmer og ferdigvare ved å oppgradere broer og styrke kapasiteten på vei og jernbane. Vi vil styrke utviklingen av norsk tre- og bioindustri. Vi vil arbeide for en nasjonal strategi for produksjon og bruk av massivtrehus i offentlige og private byggeprosjekter. Les mer her.