Ine Eriksen Søreide på Hønefoss: – Skognæringen er viktig i det grønne skiftet

Viken Skog og Treklyngen sto på besøkslista da utenriksminister Ine Eriksen Søreide tok sin første tur etter en lang koronastopp i reisevirksomheten. Hennes ferd gikk med andre ord til Hønefoss, ikke noen lang ekspedisjon for den eller svært så reisevante statsråden.


Olav Breivik og Ine Eriksen Søreide

STASELIG BESØK: Olav Breivik, styreleder i Viken Skog og tidligere ordfører for Høyre i Hobøl, tok hjertelig imot utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun tok turen til Hønefoss. Foto: Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

– Det er virkelig hyggelig at vi endelig kan være ute og treffe folk igjen, sa Ine Eriksen Søreide da hun ankom Viken Skogs hovedkontor på Hvervenmoen på Hønefoss.

PÅ BESØK: Se video fra da Ine Eriksen Søreide tok turen innom Viken Skog og Treklyngen. Foto/redigering: Egil Granum

Utenriksministeren hadde meg seg sin politiske rådgiver Marte Ziolkowski samt tre representanter fra Høyre: stortingskandidat Sandra Bruflot, Nils Helle fra Ringerike Høyre og Ingrid Risøy fra Unge Høyre. I tillegg stilte Harriet Slaaen og Åshild Lie opp, henholdsvis næringssjef og rådgiver for næring- og eiendomsutvikling i Ringerike kommune.

De ble alle ønsket varmt velkommen av Olav Breivik, styreleder i Viken Skog, organisasjonssjef Olav Bjella og markeds- og kommunikasjonsleder Helene Nygaardsvik Ruud.

Sammen med Håkon Myhra, administrerende direktør i Viken AT Market, fikk høyrepolitikerne en god dose informasjon om den norske skognæringen med seg i bagasjen hjem. I tillegg til skogplanter og budskapet: For hvert tre som hogges, planter vi nye.

– Disse skal jeg plante ved hytta. Jeg kommer nok til å følge ekstra nøye med hvordan det går med dem, smilte Ine Eriksen Søreide da hun mottok «buketten» med skogplantene.

MED SKOGPLANTER SOM BUKETT: Olav Breivik overrakte skogplantene til utenriksministeren. Fra venstre: Ingrid Risøy, Sandra Bruflot, Olav Breivik, Ine Eriksen Søreide og Marte Ziolkowski. Foto: Viken Skog

Skogen er viktig for klimaet

Utenriksministeren ønsket å høre om mulighetene, utfordringene og statusen for skognæringen, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

I Norge hogges det årlig 12–13 millioner kubikkmeter med tømmer, hvorav 10–11 millioner kubikkmeter går til industri som produserer for eksempel trelast, trefiber, papir og biokjemikalier. Sammenlignet med Sverige og Finland, som hogger henholdsvis 90 og 60 millioner kubikkmeter med tømmer i året, er den norske tømmerproduksjonen relativt beskjeden.

Svenske og finnene hogger 80–90 prosent av den årlige tilveksten av tømmer, mens i Norge hogges rundt 50 prosent av tilveksten. Det gjør at det i dag står mer enn 1 milliard kubikkmeter med tømmer i Norge.

– I moderne tid har det aldri stått mer tømmer i de norske skogene. 100 prosent av den norske tømmeromsetningen er miljøsertifisert. Norge har vært en pioner i sertifiseringsarbeidet, og til tross for kritikk fra deler av miljøsiden mener vi at vi trygt kan si at vi driver et av verdens mest bærekraftige skogbruk, sa Olav Bjella.

TALL OG FAKTA: Utenriksminister Ine Eriksen Søreide syntes presentasjonene hun fikk av blant andre Olav Bjella (til venstre), Helene Nygaardsvik Ruud og Olav Breivik var interessante. Foto: Viken Skog

Skogen er viktig for klimaet. Netto årlig opptak av CO₂ tilsvarer litt mer enn halvparten av Norges årlige klimautslipp. Skogen tar opp 23,3 millioner CO₂-ekvivalenter, mens Norges utslipp tilsvarer 51,7 CO₂-ekvivalenter.

– Vi er en konkurranseutsatt næring med et stort potensial. Norsk tremekanisk industri er bærebjelken for skogbruket og industrien, mens treforedlingsindustrien har vært altfor avhengig av trykkpapir. Derfor har vi gått fra netto import til eksport av tømmer som råvare, og cirka 30 prosent av alt norsk tømmer går nå til eksport. Heldigvis utvikler svensk skogindustri seg, for eksempel Stora Enso, som er Viken Skogs nest største kunde. Stora Enso er en verdens største produsenter av drikkekartonger, og i tillegg utvikler de nye produkter til erstatning for oljebaserte plastprodukter, fortalte Håkon Myhra.

Ønsker å bidra til norsk verdiskaping

Styreleder Olav Breivik ønsket å understreke at potensialet er der. SKOG22, den nasjonale strategien for skog- og trenæringen, foreslo å øke den norske hogsten med 3 til 5 millioner kubikkmeter.

– I tillegg kan vi redusere råvareeksporten av norsk tømmer og satse på norsk industri. Målet må være å foredle mer her hjemme og øke investeringsnivået i fastlandsindustrien med 50 prosent innen 2025. SKOG22 konkluderte med at hvis vi foredler alt tømmeret maksimalt i Norge, vil verdiskapingen utgjøre så mye som 3600 milliarder kroner over en 20-årsperiode. Hvis alt tømmeret blir eksportert som råvare, er verdien bare 80 milliarder. Det er klart at den enorme forskjellen – på mer enn 3500 milliarder kroner – gjør at vi ønsker bedre rammevilkår for næringen slik at noen bedrifter kan ta de kostnadene som gjør det mulig å investere til det beste for hele det norske samfunnet, sa Breivik.

Etter møtet hos Viken Skog reiste Ine Eriksen Søreide og politikerne videre til Viken Skogs datterselskap Treklyngen. Der tok administrerende direktør Rolf Jarle Aaberg dem imot. Til stede var også representanter fra Ringerikskraft, Vardar Varme, Digiplex og Vow.

TREKLYNGEN: Rolf Jarle Aaberg (til venstre) fortalte litt om historien og litt om fremtidsplanene for området. Foto: Viken Skog

Fossene i området har sørget for kraftproduksjon i Ådalselva siden 1800-tallet. Etter at Store Norske Follum la ned papirproduksjonen i Hønefoss i 2012 har det kommet en rekke nye bedrifter til området. Digiplex, som skal bygge datasentre, og Vow, som skal produsere biokull av tremasse, er de største og mest kraftkrevende aktørene. Begge er nå i sluttfasen med sine utbyggingsplaner.

– Virksomhetene vi ønsker på dette området må passe inn i vår langsiktige satsing. Det er for eksempel muligheter for gode synergier mellom datasentrene og biokullanlegget. Vows anlegg kan få varme fra Digiplex’ datasentre og levere strøm tilbake. EØS-avtalen er en sentral årsak til at vi kan gjøre dette og få til ny aktivitet på den nedlagte industritomten, fortalte Aaberg.

– Skog har mye å si for EUs bærekraftsmål

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide var selv innom flere temaer hun er opptatt av som statsråd, blant annet regjeringens bidrag i EU-arbeidet med taksonomi, det vil si klassifiseringssystemer for bærekraftige aktiviteter, for eksempel vannkraft og skogbruk.

– Vi har gjort en jobb for å bedre tekstene og forslagene som har blitt lagt fram i EU slik at vilkårene for norsk skogbruk blir så gode som mulig. Derfor var det fint å møte representantene for Viken Skog slik at vi kunne diskutere bærekraft og sirkulær økonomi, i tillegg til mulighetene og utfordringer som oppleves av dem som jobber i næringen. Det var mange spennende tall og fakta som ble presentert, og det er ingen tvil om at skognæringen spiller en kjempeviktig rolle i det grønne skiftet, sa utenriksministeren.

ENGASJERT: Ine Eriksen Søreide fortalte blant annet om regjeringens arbeid med EUs grønne taksonomi, som er klassifiseringssystemer for bærekraftige aktiviteter, for eksempel skogbruk. Foto: Viken Skog

Hun poengterte at Norge er en del av EUs grønne strategi, både med tanke på økt vekst og å bli karbonnøytralt.

– Her har skog utrolig mye å si. Det er derfor vi ønsker å være her i dag for å samle inn ideer og tanker om hvordan utviklingen vil være fremover og hvordan vi kan bidra ute i Europa. Jeg opplever at norske bedrifter som er interessert i sirkulær økonomi og bærekraftig drift og forvaltning, har stor interesse for det som skjer internasjonalt, og det synes jeg er morsomt å oppleve. Da skal vi prøve så godt vi kan for å legge til rette, sa Ine Eriksen Søreide.