Ungskogpleie er et lønnsomt tiltak

Riktig pleie av ungskogen gir en høyere verdiproduksjon og bedre økonomi. Det fristiller plantene og regulerer antall fremtidsstammer. Ungskogpleie kan finansieres med skogfond med skattefordel.


 Hva er ungskogpleie og hvorfor er det så viktig? Se Viken Skog tips i denne videoen.

Hva skjer etter planting?

Når vi planter like etter hogst har det normalt ikke rukket å etablere seg mange andre trær eller annen stor vegetasjon. I de fleste typer skog planter vi ±200 trær pr dekar. Litt færre på lave boniteter og litt flere på gode boniteter. Med 200 trær pr. dekar er det drøyt 2 meter mellom trærne. I flere år etter planting vil det være god plass mellom trærne, men etter hvert som de vokser seg store vil greinene/kronene komme i berøring med hverandre. Vi sier at bestandet slutter seg. Dette tåler trærne fint en god stund, men dersom ingen trær dør og alle trærne vokser frem mot hogstalder vil denne tettheten føre til at kronene vil bli veldig små, med bare en liten grønn krone i toppen av trærne. Den grønne baret er trærnes pusteorgan og hvis blir det for lite grønt bar, vil bestandet få «pusteproblemer» og nedsatt produksjon. Alle trær vokser seg imidlertid ikke store.

 

Etter hvert som trærnes vokser får de forskjellig størrelse. Forskjellen i størrelse mellom trærne vil fortsette å øke. Noen trær blir undertrykte og vil etter hvert dø naturlig. Tetthet er sjelden et problem i skogen, med mindre den er betydelig over 250 trær pr dekar. Dette skjer bare i spesielt tette, naturlige foryngelser og er nok mest vanlig i furuforyngelse. Hvis man har slik god foryngelse, kan det kanskje være nødvendig å regulere tettheten for å opprettholde produksjonen og redusere treantallet for hovedtreslaget. Dersom man planlegger å gjennomføre tynning i det aktuelle bestandet, kan tettheten være relativt høy og da er det sjelden behov for å regulere treantallet. Dersom det ikke skal tynnes i bestandet, kan tettheten være noe lavere.

 

Gran- og furutrærne får sjelden stå i fred!

På de aller fleste ungskogfelt dukker det opp andre trær i tillegg til hovedtreslaget. Det er mest oppslag av bjørk, men også treslag som rogn, osp og selje er vanlig. Disse artene vokser raskere enn gran og furu, og vil derfor «stå over» grana eller furua og undertrykke dem. Dette hemmer særlig høydeveksten. I tillegg kan det gi skader på (bar)trærne ved å ødelegge toppskuddet og dette kan bli til en kvalitetsfeil i det fremtidige treet. Bartrærne taper i konkurransen med lauvtrærne.

Reduksjonen i høydevekst som følge av konkurranse fra lauvtrær kan være betydelig. På god bonitet med betydelig innslag av lauv kan effekten være at omløpstiden (tid fra planting til hogst) forlenges med opp mot 15 år. Å utsette hogsten med 15 år tilsvarer 35% verditap ved 3% rente! I tillegg blir produksjonen i et blandingsbestand (både gran og lauvtrær) lavere enn i et rent granbestand.  Den samlede effekten på skogens verdi av redusert volumproduksjon og forlenget omløpstid er betydelig.

De fleste plantefelt er en betydelig investering. Med 200 trær pr. dekar og 5 kr/plante, blir det 1000 kr/dekar. Den direkte utgiften er ofte lavere på grunn av skogfond og tilskudd, men det er ikke noe argument for å ikke passe på investeringene som er gjort. Å gjøre ungskogpleie er ikke en ekstra investering, men sikring av investeringen som ble gjort i plantefeltet. Planting sammen med ungskogpleie sikrer fremtidsskogen!

 

Oppsummering

Ungskogpleie består av to tiltak: Avstandsregulering og lauvrydding. I noen få bestand kan det være behov for å regulere ned antallet trær av hovedtreslaget (gran og furu). I de aller fleste bestand er det nødvendig å regulere konkurransen mellom hovedtreslaget og annen vegetasjon (for det meste lauvtrær). Konkurransen fra lauvtrærne kan redusere skogens verdi betydelig!  

Figuren under illustrerer poengene ovenfor: