Ungskogpleie, -enkelt, logisk og lønnsomt

-Ungskogpleie er et av de mest lønnsomme tiltakene vi som skogeiere kan gjøre. Det er enkelt og logisk. Ungskogpleie er for fremtiden. Vi skogeiere er kanskje bedre enn mange til å tenke langsiktig, sier Kristine Nore som nylig har gått til anskaffelse av en el-ryddesag. Viken Skog har ledig kapasitet om du ønsker å utføre ungskogpleie i sommer. -Det står mye penger på skogfondkontoene rundt om kring og det er først når de er benyttet til et skogkulturtiltak skogeier får glede av pengene, sier skogsjef i Viken Skog Lars Kr. Haug.


Kristine Nore er andelseier i Viken Skog og sitter også i Viken Skogs styre. Hun er forsknings -og utviklingssjef i Splitkon så de fleste timene av døgnet går det mye i skog og tre. I flere år har den miljøbevisste skogeieren kjørt el-bil, men nylig skaffet hun seg en el-ryddesag også.

-Vi har hatt elektrisk motorsag på jobben min Splitkon en stund og det var snakk om at det utvikles nye redskaper med samme batteriløsning. Vi har søkt litt og lest om det som har kommet så langt. De fleste leverandører har elektriske løsninger. Når vi så kampanjetilbudet i vår slo vi til - og nå er vi «solgt», sier Kristine.

De elektriske verktøyene er mer energigjerrige. Motoren reduserer skadelige utslipp med opptil 75% og øker drivstoffeffektiviteten med opptil 20%. Slik sparer du deg for et unødvendig stort forbruk av drivstoff, så du oppnår et bedre økonomisk resultat og samtidig skåner miljøet for et overdrevet forbruk.

-Aldri mer energimisbruk på unødig motorstøy og oppvarming. Vi kjøper nok ei sag som kan bruke samme batteriet snart. Jeg må nok innrømmet at dørstokkmila blir hakket lavere uten tennplugger og drivstoff, smiler Kristine.

 

Ungskogpleie, -enkelt og logisk

Kristine som eier en flott gård og skog i Krødsherad er opptatt av å drive et aktivt skogbruk og fokuserer mye på å drive ungskogpleie i skogen.

Bilde: Kristine Nore er veldig fornøyd med sin nye el-ryddesag og bruker den så ofte hun har mulighet.

-Ungskogpleie er et av de mest lønnsomme tiltakene vi som skogeiere kan gjøre. Det er enkelt og logisk. Jeg var i «ryddegjengen» her i bygda i min ungdom. Det var gode tider, og penger.  Jeg og mannen min utfører en del av ungskogpleien selv, men vi setter nok bort brorparten. Nå er det derimot noen yngre krefter som seiler opp her i familien. Det kan nok hende de tar unna litt mer når de blir gamle nok til å håndtere saga.  Jeg gikk på ungskogpleie-kurs våren da jeg var 16 år og var med i ryddegjengen etter dette. Eneste jente naturligvis. Det gikk veldig fint, sier Kristine.

Ungskogpleie er for fremtiden

-Vi utfører ungskogpleie når vi har tid først og fremst. Og så må vi komme til naturligvis, så ikke for mye snø. Men egentlig så kan en gjøre ungskogpleie nesten hele året. Ungskogpleie er for fremtiden. Vi skogeiere er kanskje bedre enn mange til å tenke langsiktig? Selvom jeg lar meg overraske vår etter vår over hvor fort det går fra bjørka skyter til den er klar for å absorbere sommerens solinnstråling med alt lauvet den setter. Det er fenomenalt å kunne levere god skog for fremtiden.. Nå som treningssentrene fremdeles er stengt er jo dette i tillegg en vinn-vinn situasjon både med tanke på trening, balsam for sjelen, og ikke minst det økonomiske for skogen senere, sier Kristine og legger til;

-Jeg mener vi som skogeiere må holde friheten av å ha ansvaret for egen eiendom. Og at enhver må gjøre som han eller hun ønsker med skogeiendommen sin. Fellesløsningen vi har med Viken Skog bør være beste tilbyder av skogrelaterte tjenester slik at vi velger «vår egen» løsning. Og så skulle jeg ønske bønder oftere valgte treløsninger i nye bygg. Det optimale vil jo være om vi som skogeiersamvirke kan bidra til å forenkle dette valget for bonden, sier Kristine.

Vi har kapasitet

Skogsjef Nord-Vest i Viken Skog Lars Kr. Haug håper flere skogeiere får opp øynene som Kristine Nore for hvor viktig tiltak ungskogpleie er.

-Vi blir ferdige med plantingen i midten av juni, og vi har meget kvalifisert arbeidskraft som er klare til å gå fra planting til ungskogpleie. De fleste utenlandske skogkulturarbeiderne kommer til å være her i hele sommer, (reiser ikke hjem på ferie i frykt for å ikke komme tilbake pga. coronasituasjonen) så det er viktig å benytte denne arbeidskraften, sier Haug.

Riktig pleie av ungskogen gir en høyere verdiproduksjon og bedre økonomi. Det fristiller plantene og regulerer antall fremtidsstammer. Ungskogpleie kan finansieres med skogfond med skattefordel.

-De beste trærne fristilles og settes igjen jevnt fordelt utover flata. Dette fører til redusert konkurranse slik at fremtidstrærne får mer lys, vann, næring og ikke minst plass å vokse på. På denne måten fokuseres markas produksjonsevne på færre og sterkere trær. Lauvrydding er spesielt lønnsomt, da lauvtrær fort kan undertrykke bartrærne fullstendig. Hvis konkurransen i ungskogfeltet er stor vil en ungskogpleie kunne øke hogstinntekten med hele 50%. Dette kommer som et resultat av at vi får en høyere sagtømmerandel og en kortere omløpstid. For å få maksimal nytte av tiltaket bør ungskogpleie utføres når skogen er mellom 1 og 4 meter høy, før veksten til fremtidstrærne blir redusert. På gode boniteter er det kanskje nødvendig å rydde to ganger, sier Haug.

 

Bruk skogfond

-Det står mye penger på skogfondkontoene rundt om kring og det er først når de er benyttet til et skogkulturtiltak skogeier får glede av pengene.  Min oppfordring er derfor til skogeiere å ta kontakt med sin lokale skogbruksleder for en befaring og få gjennomført ungskogpleie i sommer, sier Haug.

Her kan du finne din lokale skogbruksleder