Free cookie consent management tool by TermsFeed Policy Generator

Ungskogpleie: – Den lureste investeringen du kan gjøre!

Et godt stell av skogen din vil du aldri angre på. For med avstandsregulering og løvrydding vil skogen bli mye mer verd den dagen den skal hogges. Billig er det også.


av Egil

DET GROR IGJEN: Det vokser fort på eiendommen vest for Soneren i Sigdal. Her gjøres det nå ungskogpleie for andre gang på fem år. Foto: Egil Granum, Viken Skog

I Veggesrud i Sigdal gror det godt! Grana bruker som kjent litt tid på å strekke seg stor og fin etter planting. Og det utnytter løvbuskene seg av. De skyter i været og sperrer for lyset og vekstforholdene til de unge bartrærne.

På et plantefelt rett ved Lauvlia, Theodor Kittelsens kunstnerhjem i Sigdal, ble det gjort ungskogpleie for fem år siden. Som navnet antyder, er det gode vektforhold her. Så nå må ryddesaga frem igjen for å hjelpe den litt saktetvoksende grana.

– Hvis vi ikke hadde gjort noe her så ville løvbuskene vokst høyt over granplantene og trykt dem ned, og da ville de vokst mye dårligere. Det blir lang omløpstid og du vil få mye dårligere kvalitet på tømmeret hvis du ikke har ungskogpleie, sier Kjell Eidal som er skogsoperatør i Viken Skog.

FORNØYD: Kjell Eidal blir glad når skogeiere velger ungskogpleie. I tillegg til at det bli pent i skogen, er det bra for lommeboka til skogeieren. Foto: Egil Granum, Viken Skog

Billig og lurt

Mange skogeiere er for dårlige til å drive ungskogpleie. Noen tenker kanskje at det er dyrt. Men sannheten er at det finnes meget gode skatteordninger for slike tiltak slik at kostnadene bli minimale.

– Du får 85 prosent skattefordel hvis du bruker skogfond. Så hvis du har utgifter på 10.000 kroner, så må du bare betale skatt av 1.500 kroner av dem. I tillegg betaler man ikke skatt på penger som blir satt av i skogfond. Så dette er en ekstremt god ordning for skogeieren, forteller Eidal.

Her kan du lese om skogfond (åpnes i eget vindu)

I tillegg til skattefordelene så finnes det gode tilskuddsordninger. Det er litt forskjellige satser rundt omkring i landet, men i Sigdal kommune dekkes 35 prosent av kostnadene tilknyttet ungskogpleie.

SE VIDEO: Ungskogpleie er billig og lurt for skogeieren. Se video av ungdom som svinger ryddesaga i Sigdal. Video: Egil Granum, Viken Skog

Sommerjobb med ryddesag

I Sigdal har de hatt et ungskogpleie-prosjekt i 40 år. Det er finansiert av kommunen, litt fra fylket og noen rentemidler fra skogfond. Kjell Eidal er hyret inn av kommunen for å finne ungdom som jobber med ryddesagen hele sommeren.

– Jeg finner ungdom som har lyst til å ha en trivelig og fin sommerjobb ute i skogen. Vi ansetter to-tre personer hver sommer som driver med dette. Og det er en fin jobb for ungdom som ikke har noe å gjøre på sommeren. De får et ryddekurs, og så er det bare å sette i gang, forteller arbeidslederen, som også er med å rydder så svetten siler under hjelmen.

SOMMERJOBB: Ole Kristoffer Wærsted og Sondre Østby Støvern synes begge at det er trivelig med sommerjobb i skogen. De kobler av med ryddesagen, samtidig som det er god trening. Penger blir det også en del av! Foto Egil Granum, Viken Skog

Ole Kristoffer Wærsted (18) og Sondre Østby Støvern (15) er veldig glade for at de fikk jobben. Ole Kristoffer er dreven med ryddesaga og er med for tredje gang, mens Sondre har nettopp tatt ryddekurs og er med for første gang. Og han stortrives.

– Det er en veldig fin jobb! Jeg hadde et bra kurs hvor jeg lærte mye, og jeg lærer noe her ute i skogen hver dag. Jeg får god trening, ser masse fin natur og koser meg skikkelig her ute i skogen, forteller Sondre som etter sommeren skal begynne på videregående.

Ole Kristoffer skal opp i tredje trinn og koser seg også med sommerjobben: 

– Jeg synes det er fint å ha noe å gjøre på sommeren. Og ikke bare sitte inne. Det er egentlig ganske deilig å gå rundt med ryddesaga og bare være i min egen verden og jobbe på. Det er jo digg, smiler Ole Kristoffer.

VAKKERT: Det 20 år gamle plantefeltet (nederst i bilder) som får pleie for andre gang, ligger med fin utsikt opp mot Andersnatten, som Theodor Kittelsen gjorde så kjent gjennom sitt maleri fra 1903.

Hvor mange trær skal det stå igjen?

Uavhengig av bonitet, er optimalt treantall etter ungskogpleie 150 – 250 trær per dekar. Ved jevn fordeling av trærne gir dette 90 % eller mer av optimal verdiproduksjon per areal. For å oppnå 100 % verdiproduksjon, sier teorien at det bør stå igjen 240 trær per dekar.

Tette holt i ellers glisne bestand reguleres til en minsteavstand på 1,5 meter. I svært tette furuforyngelser kan to inngrep være fornuftig/lønnsomt.

Kilde: skogkurs.no

MÅLEMETODE: Kjell Eidal er skogsoperatør i Viken Skog. Her viser han hvordan man effektivt kan måle antall trær på et dekar. Video: Egil Granum