Free cookie consent management tool by TermsFeed Policy Generator

Trenger hjelp fra skogeiere til å ferdigstille vikingskip

Kanskje kommer kongen når et unikt vikingskip skal sjøsettes på Tyrifjorden i 2025. Før den tid trenger dugnadsgjengen på Sundvollen flere store eiker med en spesiell form.


Vikingskipet som bygges av Hardraade Vikingskipforening

BEGYNNER Å TA FORM: Vikingskipet bygges under presenning på Sundvollen. Skipet skal ha 12 bordganger, og her er de i gang med den åttende. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

To dager i uka samles de: torsdager fra klokka 16 og lørdager fra klokka 11. På den kaldeste tiden av året møter ofte mellom 20 og 30 frivillige menn og kvinner opp, og det kommer oppimot 50 når det er varmt i været. Sånn har det vært i flere år nå.

De startet med å bygge en tjæremile på Haga gård på Ask ved Hønefoss, noe Viken Skog var med på å sponse. Tjære er et helt nødvendig materiale når noen skal bygge et autentisk vikingskip. Ut av fire kubikkmeter med tyrived fikk gjengen i Hardraade Vikingskipforening 150 liter med tjære i mai 2019.

I dag – fire og et halvt år senere – er de godt i gang med det åttende av til sammen tolv omfar. Mer om det litt senere.

SE VIDEO: Vi fikk omvisning på området der vikingskipet bygges ved Steinsfjorden, som er den nordøstlige delen av Tyrifjorden. Video: Egil Granum, Viken Skog

Bruker mye eik og furu

Ringerike-regionen har en høvelig vikingtradisjon å vise til. Blant de mest prominente er det at halvbrødrene Olav den hellige og Harald Hardråde vokste opp der. Begge var konger av Norge på 1000-tallet.

Ifølge sagaene vokste de opp på en storgård i Hole kommune, nærmere bestemt Stein gård, ifølge flere historikere. De hadde samme mor, Åsta. Storbonden Sigurd Syr var Haralds far og Olavs stefar.

Når vikingskipet om halvannet år seiler rundt på Tyrifjorden, er det med Åsta, Olav og Harald om bord – i form av relieffer utskåret i tre.

Tre er naturlig nok et særdeles viktig materiale når vikingskip bygges. Det gjelder også medfølgende nødvendigheter og pynt, som de nevnte relieffene, samt årer og rokasser (som roerne sitter på).

GOD DUGNADSÅND: Øverst til venstre: Henrik Moen, pensjonert kirurg, er treskjærer i vikingskipforeningen. Her står han med en av rokassene som roerne skal sitte på. Øverst til høyre: Relieff av Åsta, mor til Harald Hardråde og Olav den hellige. Nederst til venstre: Sven Koksrud, pensjonert lærer, banker til hodet på en nagle i smia. Nederst til høyre: Bordgang nummer åtte holdes på plass med en rekke tvinger, som foreningens skipsbyggere har laget selv.

Det er i all hovedsak behov for gamle, grove trær til de delene som sikrer et robust og sjødyktig skip. Det gjelder for eksempel kjøl og stevn, skrog og spanter. Det går mest i eik og furu. Ti av bordgangene (kalt omfar) skal være av eik, mens de to øverste skal være dugelig brede bord av furu, nærmere bestemt 14 meter lange og 40 centimeter brede på midten.

Trenger eik til tofteknær

Vikingskipet – med det foreløpige navnet Hardraade – konstrueres etter klinkmetoden. Bordgangen bygges opp av overlappene bord på yttersiden av båten. Disse klinkes sammen med spantene på innsiden ved hjelp av nagler (kalt saum) og metallplater (kalt roer). Over spantene og mot den øverste delen av skroget forsterkes skipet med tofteknær.

– Vi har nesten alt vi trenger av treemner, men vi trenger en del knær til. Disse lager vi av ganske så spesielle eiketrær, det vil si en del av overgangen mellom stammen og ei stor og sterk grein som går nesten 90 grader ut fra stammen. Disse har hittil vært vanskelig å finne. Vi trenger hjelp til å få tak i slike trær. Hvis noen grunneiere vet om eik av denne typen, kan de ta kontakt med oss i Hardraade Vikingskipforening.

Oppfordringen kommer fra initiativtaker og styreleder Ragnar Wergeland og prosjektleder Knut Grande mens de viser frem en modell av knærne de har behov for.

DURABELIG EIK: Knut Grande (til venstre) og Ragnar Wergeland med en mal som viser vinkelen på vikingskipets tofteknær. Eika er for øvrig nesten 200 år gammel. Den ble hogget – med både tillatelse og velsignelse – fordi den var i ferd med å gjøre skade der den sto ved Norderhov kirke.

Fikk eiker fra kirkegård

Å anskaffe gode treemner er ofte en fjerdedel av jobben når vikingskip skal bygges nå til dags. Det vet båtbygger Axel Persvik en god del om. Han er en av to som får lønn for å bygge vikingskipet som skrider frem under et stort presenningstelt på Sundvollen. Han jobber to–tre dager i uka med Hardraade. Ellers holder han på med andre oppgaver, blant annet restaurering av gamle bygninger.

BÅTBYGGER: Axel Persvik har det overordnede ansvaret for fremdriften av skipsbyggingen på Sundvollen.

Persvik var lærling i Oseberg Vikingarv i Tønsberg, der Jan Vogt Knutsen ledet arbeidet med å bygge vikingskipet Saga Farmann. Det er en kopi av Klåstadskipet. Jan Vogt Knutsen er den andre som får lønn som profesjonell båtbygger i forbindelse med utformingen av vikingskipet på Sundvollen. I Hardraade-prosjektet er han faglig ansvarlig, i tillegg til å lede byggingen i tett samarbeid med Axel Persvik og de mange frivillige. Han bistår også med en mengde konkrete oppgaver knyttet til båtbyggerfaget.

Selve byggingen startet med emnet til kjølen, som de fikk i starten av 2020. Senere samme år fikk de noen store eikestokker fra Danmark, som ble kløyvd, hogget og høvlet til skipsplank. Siden da har de fått mange flere emner.

– Vi fikk en veldig fin leveranse nå i desember, blant annet to store eiker fra Norderhov kirke i Ringerike. Ellers har vi nylig fått tømmer til vikingskipet fra andre områder i nærheten, som fra Ådal, Holleia og Nakkerud, forteller Ragnar Wergeland.

TRENGER MYE TREVERK: Øverst til venstre: Klinkbygging med saum og roer dyppet i tjære, her fra forstevnen. Øverst til høyre: Axel Persvik sjekker at vinkelen på omfar nummer åtte er som den skal være. Nederst til venstre: Årringene viser at eika er tett på 200 år. Nederst til høyre: Nærbilde av babord meginhufr (gammelnorsk for «det store, sterke bordet»), som er så viktig for vikingskipets robusthet, stabilitet og seildyktighet.

Et stort dugnadsprosjekt

Det kunne ha vært skrevet mye mer om prosjektet, for eksempel at de har en egen treskjærergruppe der Holes tidligere ordfører Per Berger og den kjente kirurgen Henrik Moen begge er aktive bidragsytere.

Hardraade Vikingskipforening har også en egen smie der de lager saum, roer og spiker til skipet. Hver eneste av de unike metalldelene blir dyppet i tjære før bruk.

Tekstilgruppen består av mange håndverkskyndige som blant annet lager klær etter autentiske vikingtradisjoner.

HÅNDVERKSKUNST: Øverst til venstre: Henrik Moen skjærer i tre, og her er det Fugl Føniks som kommer til live. Øverst til høyre: Utsmykking i ringeriksstil hogges inn i en stein fra Ulvøya i Steinsfjorden. Derfra kommer trolig mange av de kjente runesteinene, blant dem Alstadsteinen. Nederst til venstre: Eva Gulsvik vever bånd til klærne som skal brukes når vikingskipet kommer ut på vannet. Nederst til høyre: Énøyde Odin, utskåret i en tømmerstokk, har vaktpost på utsiden av teltet der vikingskipet bygges.

Det cirka 100 kvadratmeter store seilet skipet skal få fremdrift med er det seilmakergruppa som vever. Til seilet bruker de spesialspunnet garn av gammelnorsk spælsau.

Og på lørdager disker de som er i matgruppa opp med varm lunsj til alle arbeiderne.

HARDRAADE VIKINGSKIPFORENING: Ragnar Wergeland, Axel Persvik, Anette Coucheron, Kjersti Bryn, Hilde Helene Wergeland og Eva Gulsvik er noen av dem som er mest engasjert i båtbyggingen og det tilhørende arbeidet, for eksempel kreeringen av de flotte vikingklærne Ragnar, Anette, Hilde Helene og Eva er ikledd.

Kanskje kommer kongen

Til sammen er de en stor dugnadsgjeng som åpenbart har det trivelig sammen med et felles mål om å få vikingskipet i sitt rette element. Og det er nok å gjøre dersom flere ønsker å hjelpe, opplyser de.

– Vi må heller ikke glemme kulturformidlingen som ligger i dette prosjektet, både når det gjelder håndverksfagene og vikinghistorien. Flere ganger i året har vi besøk av elever fra skolene her i området. Skipsbyggingen og det øvrige vi holder på med er en del av den kulturelle skolesekken, og planen er at det skal fortsette den dagen vi kan seile på Tyrifjorden med skipet, forteller Ragnar Wergeland.

Sjøsettingen var først beregnet til sommeren 2024, men er nå utsatt til sommeren 2025. Da er Harald Hardrådes navnebror – kong Harald V – spesielt invitert.

– Da vi skrev til Kongehuset og fortalte om utsettelsen, fikk vi et morsomt og hyggelig svar. Vi håper selvfølgelig at kongen kommer, forteller prosjektleder Knut Grande.

HER BYGGES DET: Vikingskipet bygges i dette store teltet, og den store presenningen gjør at det blir minimalt med snø og regn der skipsbyggerne jobber to faste dager i uka.

Noen fakta:

  • Hardraade Vikingskipforening startet å bygge vikingskipet på Sundvollen i januar 2020. Planlagt ferdigstillelse og sjøsetting er sommeren 2025. Hardraade er et uoffisielt navn på vikingskipet. Offisiell navngivelse finner sted på et senere tidspunkt.
  • Skipet er en etterligning av Saga Farmann, som ble sjøsatt på Tønsberg Vikingfestival 6. september 2018. Saga Farmann er en kopi av Klåstadskipet, som ble gravd ut fra Klåstadkilen i Larvik i 1970.
  • Klåstadskipet er Norges fjerde største vikingskip. Det er det tredje vikingskipet fra Vestfold, hvor de to mest kjente er Oseberg og Gokstad.
  • Stiftelsen Oseberg Vikingarv har tidligere laget en kopi av Osebergskipet (sjøsatt i 2012) og den nevnte kopien av Klåstadskipet. Nå bygger de en kopi av Gokstadskipet. Originalen, som har vært på museum på Bygdøy i Oslo siden 1932, er det største vikingskipet funnet i Norge (23,2 meter). Gokstadskipet blir på ny en hovedattraksjonen når Vikingtidsmuseet åpner i nytt byggverk på Bygdøy i 2026 eller 2027.
  • Ringerikesregionen var sentral under vikingtiden, og flere konger bodde eller vokste opp her, som Halvdan Svarte, som omtales som «herska Hringariki» («Ringerikes hersker»), Olav den hellige og Harald Hardråde.
  • Ringeriksstilen er en av sju kunst- og håndverksstiler som var sentrale i Norden i løpet av vikingtiden. Dette var den herskende stilformen fra rundt år 1000 til cirka 1060 da Urnesstilen overtok. Av vikingstilene er det ringeriksstilen som har desidert størst utbredelse, med funn fra Dublin i vest til Kiev i øst, og fra Senja i nord til Sicilia i sør.
  • Ringeriksstilen er oppkalt etter dyre- og planteornamentikk på runesteiner av den særegne ringerikssandsteinen, en rødbrun og grågrønn sandsteinstype som er unik for Ringeriksdistriktet.
  • Ringeriksstilen står sentralt i utskjæringer på vikingskipet de bygger på Sundvollen, for eksempel på stevnene (fortsettelsen av kjølen i begge ender). Stilen brukes også i øvrig utsmykking knyttet til skipet og på klærne tekstilgruppa lager.
  • Les mer på nettsiden til Hardraade Vikingskipforening.

KLINKING: De 4.000 naglene som holder vikingskipet sammen, lager de i en egen smie på området på Sundvollstranda. Video: Egil Granum, Viken Skog

STØ PÅ HÅNDEN: Henrik Moen er en av de som skjærer ut motiver på vikingskipet. Her arbeider han med motivet på én av de 28 rokassene. Video: Egil Granum, Viken Skog