Tre hogstlag i gang hos Gunnar og André i Etnedal

Skogen til Gunnar Berg og sønnen André fikk hard medfart under stormen fredag 19. november. Rundt 20 prosent av trærne i skogen deres ble feid over ende. Nå er oppryddingsarbeidet i gang.


Gunnar og André Berg, Etnedal

MYE VINDFALL: Gunnar Berg og sønnen André Berg i et av skogområdene som ble ødelagt etter stormens herjinger 19. november. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Etter den heftige stormen nord i vår geografi har Viken Skog flyttet flere hogstmaskiner fra ordinær hogst til avvirking av liggende skog. Hos Gunnar Berg (60) og André Berg (37) er tre hogstlag nå på plass. Far og sønn Berg har skog på begge sidene av fylkesvei 33 mellom Dokka og Fagernes. Det meste er gran.

Struksnæs Skog jobber med å rydde i bratt terreng rett ved fylkesveien. Per Ivar Søndrol i Skogdrift AS holder på i et område i nærheten, i retning Bruflat. Og Espelien Skogavvirkning rydder og kjører ut tømmer i høydedraget ved Fjellsbygdi.

– Til sammen ble mellom 2000 og 3000 dekar av skogen lagt ned i stormen. Jeg har aldri opplevd noe lignende, men jeg er glad for at oppryddingen allerede har startet. Som andelseier i Viken Skog blir vi prioritert i oppryddingsarbeidet. Det viser at det lønner seg å være andelseier, sier Gunnar Berg.

Det er naturlig nok daglig leder Tor Henrik Kristiansen i Viken Skog enig i. Han understreker dessuten hvor viktig det er at Norge har et aktivt skogbruk.

– Nå ved stormfelling viser det tydelig hvor viktig det er for landet at vi har en skognæring med aktive skogeiere, dyktige hogstentreprenører og tømmerbilsjåfører som kan kunsten å få levert den viktige ressursen til videreforedling. Fordi vi har kompetansen og mennesker og maskiner til å rydde opp, har vi en beredskap som ikke bare er nyttig for skogeierne, men for hele samfunnet, sier Kristiansen.

BRATT OG ROTETE: Det er en enorme mengder med veltede trær som skal hanskes med og hentes ut for å redde verdiene. Her er hogstmaskinfører Ørjan Hagen i Struksnæs Skog i sving i Etnedal.

Tegnet forsikring to dager før

Gunnar Berg og sønnen André Berg eier noe skog hver i Etnedal, til sammen cirka 13.000 dekar. I starten av november hadde de engasjert hogstentreprenører til å hogge et område der det var en del toppbrekk fra sist vinter. Lite ante de at det noen uker senere skulle bli mye verre i skogen.

– I forbindelse med arbeidet med å hogge der det var toppbrekk, ble det prat om forsikring via Skogbrand. Det var nemlig en del av skogen vi ikke hadde forsikret, så vi bestemte oss for å gjøre det. Forsikringen ble tegnet 17. november, to dager før stormen, forteller André Berg.

Han visste naturligvis like lite som alle andre at stormen skulle bli så ille som den ble. Han ante heller ikke at han skulle få bruk for forsikringen så kort tid etter at han hadde tegnet den.

− Der hadde jeg litt flaks, ja, fastslår 37-åringen.

VED FYLKESVEI 33: Gunnar og André Berg har inspisert en god del av skogen, og anslår at mellom 2000 og 3000 dekar ble revet ned av den kraftige vinden.

Mellom 30 og 40 prosent av den raserte skogen i Valdres, Nordre Land, Ringerike, Krødsherad, Hallingdal, Sigdal og Numedal er ikke forsikret, opplyser Skogbrand, som er det eneste selskapet som tilbyr forsikring av tømmerverdiene i skogen. I Sør-Aurdal, som er det området som er hardest rammet, var bare om lag halvparten av skogen forsikret.

Tidligere dekket den statlige naturskadeordningen skader på skog ved ekstremvær, men det ble det slutt på i 2005. Fra da av måtte skogeierne tegne forsikring. Det hadde far og sønn Berg gjort, selv om det var med knappest mulig margin i en av skogeiendommene.

Vanskeligere å avvirke liggende skog

Ørjan Hagen i Struksnæs Skog manøvrer hogstmaskinen som best han kan i det bratte terrenget nedenfor fylkesvei 33 i Etnedal, nær en av veiene mot administrasjonssenteret Bruflat.

– Det går med en del sagkjeder på denne jobben. Jeg har vel byttet sju bare hittil i dag, men jeg har 50 kjeder til i hogstmaskinen og 200 i arbeidsbilen, forteller han.

MYE Å RYDDE: Ørjan Hagen i Struksnæs Skog er blant de seks som jobber for Berg i Etnedal.

Produksjonsfarten blir naturlig nok redusert når han avvirker liggende skog med massevis av rotvelter. Ikke bare fordi han må bytte sagkjede oftere enn vanlig. Hagen forteller at sagkjedet treffer jord og steiner som ikke er lett å se under et tynt lag med snø, eller at det er jord og stein på undersiden av liggende trær han plukker opp med aggregatet.

– Det vanskeligste er å finne gode veier å kjøre når trærne ligger og dekker hele området. Når trærne står, finner jeg som regel raskt ut hvor det er best å lage veier for både meg selv og lassbæreren. Nå blir det litt som å kjøre i blinde og gjette seg frem til hvor det kan bli en god og farbar trasé. Det blir litt enklere etter hvert som jeg får tatt stadig mer bort, men produksjonskapasiteten reduseres med rundt 40 prosent. Her kommer jeg nok til å jobbe frem til jul, forteller han.

Det er skogbruksleder Hallgeir Thorsen som har hyret inn Hagen og de andre som er i full sving hos Gunnar og André Berg. Han opplyser at vinden har revet ned om lag 150.000 kubikkmeter med tømmer bare i Etnedal og Nordre Land, der han er skogbruksleder.

– Vi prioriterer i første omgang vindfallshogst for andelseierne, først og fremst skog i hogstklasse 4 og 5. Så lenge det ikke kommer mer snø enn det har gjort til nå, kan vi holde på her. Hvor mye vi får ut fra skogen innen våren her og andre steder, avhenger av hvordan de neste ukene og månedene blir. Blir det mye snø, må vi bare avslutte hogsten av vindfall og ta fatt igjen så fort som mulig etter vinteren, forteller Thorsen.

VED FJELLSBYGDI: André Berg, Trond Espelien og Hallgeir Thorsen tar en prat om arbeidet Espelien og sønnen Simen er i gang med rett ovenfor der André bor i Etnedal.

Verre skadeomfang enn etter Dagmar

Viken Skog samarbeider med Skogbrand når det gjelder hvor det bør hogges når. Skogbrand har leid inn helikopter og takstfolk. Store områder er kartlagt for å få oversikt, men taksering som grunnlag for erstatning har akkurat begynt.

Kjetil Løge, direktør for skogforsikring i Skogbrand, opplyser at de hittil har fått inn i overkant av 700 meldinger om skogskader.

– Vi kommer til å få inn flere, det er fortsatt et jevnt tilsig med skademeldinger. Forrige gang det var store skader i Skog-Norge, var da ekstremværet Dagmar herjet i 2011. Da fikk vi inn om lag 1350 meldinger. Til sammen var det snakk om cirka 700.000 kubikkmeter med tømmer og erstatninger på cirka 70 millioner kroner. Også sist vinter var det mye skader på grunn av snøbrekk, og vi betalte ut erstatninger på rundt 30 millioner kroner, forteller Løge.

Han vil ikke gå ut med tall på antall kubikkmeter eller erstatningsbeløp etter det navnløse uværet 19. november i år. At det blir mer enn i 2011, ligger likevel i kortene.

Skogsjef Lars Kristen Haug opplyser at det bare i Viken Skogs områder er snakk om rundt 900.000 kubikkmeter. I tillegg kommer noe i Vestfold og Telemark, samt andre steder i Innlandet enn Valdres og Nordre Land.

– Kartlegging av omfanget pågår for fullt. Vi får bistand av blant andre Skogbrand og Statsforvalteren, som har brukt fly og helikopter for å få oversikt over skogområdene. Bilder tatt i denne forbindelse kan vi benytte i videre analyse for å tallfeste areal og volum. Dette er viktig for å få estimater på volum med tanke på avsetning. Slik det ser ut i dag er ikke volumet utfordringen, men treslagsfordelingen med stor andel furu, opplyser Haug.

Han anslår at rundt 360 millioner kroner i tømmerverdi gikk tapt i uværet.

*

Hvor sterk vind det faktisk var i Etnedal, Hedalen og Begnadalen 19. november 2021 får vi ikke vite fordi det ikke er offisielle vindmålere der. I noen av de andre berørte områdene der det er vindmålere ble det målt vindkast opp i full storm (Veggli og Nesbyen), sterk storm (Geilo, Filefjell og Fagernes lufthavn) og orkan (Hemsedal og Beitostølen), ifølge Meteorologisk institutt. Full storm er det når det er vindfart på mellom 24,5 og 28,4 meter per sekund. Sterk storm går fra 28,5 til 32,6 m/s, og orkan går fra 32,7 m/s.