Tett på andelseier

I spalten TETT PÅ EIERNE vil vi bli bedre kjent med og komme tettere på skogeierne. Vi i Viken Skog har mange engasjerte eiere som har mye på hjertet, og vi gleder oss til å lære mer om skoghverdagen deres. Ved å bli bedre kjent og høre deres behov, er det lettere for oss å snakke med én stemme – og sammen jobbe for å sikre skogeierens rettigheter og et mest mulig lønnsomt skogbruk.

 

 

Kort om andelseieren i Viken Skog

Hvem er: Oddvin Sørbøen er sauebonde, selvstendig næringsdrivende, kommunepolitiker og sterkt engasjert i idrettsmiljøet i Sør-Aurdal og Valdres. Har tidligere vært styremedlem i Begna Bruk. Er gift med Kari, og sammen har de sønnene Thomas og Marius.

Skogen min ligger på: Leirskogen i Sør-Aurdal.

Brenner for: At det skal være mulig å bu og virke over hele landet, og utnytte de ressursene og mulighetene spredd bosetting gir.

Trives med: Å skape aktivitet ut fra de mulighetene eiendommen gir. Har stor glede av å samarbeide med andre i frivillige lag, skape aktivitet og idrettsglede for barn og unge. Det er få ting som er artigere enn å være på dugnad med mange positive sjeler.

Hva betyr skog for meg: Skogen gir meg en ro i sjela. Å gå på opptråkka stier der sauen i år etter år har gått samme leia og laget fine stier gir meg mer og mer glede med årene. I tillegg er skogen en ressurs som jeg prøver å utnytte og skape en merverdi av gjennom min virksomhet. Jeg er også opptatt av den kvaliteten seinvokst virke fra høyereliggende skog utgjør.

Han har vært leder i skigruppa i Bagn Idrettslag i 20 år, og nå er han også leder for Valdres Fotballklubb. Han er skogeier, sauebonde og kommunepolitiker. Fra oktober til lageret går tomt finner han tid til å kjøre til Oslo og omegn med sterkt etterspurt ved fra egen produksjon. Og vi har ennå ikke nevnt hva han faktisk lever av.

Tekst og foto Bjørn H. Pettersen

Inne i produksjonshallen på gården – nærmere bestemt Mikkelsgard på Leirskogen i Sør-Aurdal − jobber to unge karer med å lage skier fra Oddvin Sørbøens egen skog. Egnede stokker går i kløyvemaskinen, som splitter stokken opp i fire eller seks deler. Deretter bindes bunter med skier sammen og legges til tørking.

Når våren kommer atter en gang, skal skiene − sammen med staur og ståltråd − fraktes til tun der hus- eller hytteeierne har bestemt seg for at inngjerdingen rundt bygningen skal bestå av lange, kløyvde trestykker som står på skrå.

Det er det han lever av: Å produsere og montere skigarder. I dag driver han Valdresskigard.

− Jeg startet med å montere skigarder med en kamerat i 1994. Da var selskapet eid av lokale skogeiere som hadde mål om å videreforedle egne tømmerressurser. I 2003 ble det sånn at jeg tok over, og da flyttet jeg produksjonen og lageret hit, forteller 47-åringen.

Nå kløyves det både skier og ved, vegg i vegg, på gården.

VARIERT GESKJEFT: Reklameskiltet på nordsiden av tørkelageret forteller litt av det Oddvin Sørbøen holder på med, men ikke alt.

En mann for kommunen

Oddvin har vært en samfunnsengasjert mann i Valdres i mange år, særlig innen idretten. Han var selv en habil langrennsløper. Det var derfor naturlig for ham å si ja til å bli leder i skigruppa i Bagn IL, selv før han fikk egne barn i klubben.

Samfunnsengasjement blir lagt merke til, og det forplikter også. Det var en av Sør-Aurdals tidligere ordførere som nærmest insisterte på at Oddvin skulle ha sitt navn på valglista i forkant av fjorårets valg. Med såpass mye å henge fingrene i ellers visste han ikke helt hvor han skulle finne tid til å lese kommunestyrepapirer og delta på kommunestyremøter.

− Jeg skal være så ærlig å si at jeg gikk noen runder med meg selv, men til slutt takket jeg ja til å stå på valglista til Senterpartiet, fastslår han.

GOD UTSIKT: Oddvin og familien har god utsikt over Leirskogen og Begnadalen fra husets sørvestvendte veranda.

Han ble 1. vararepresentant, og var bare én stemme fra fast plass som kommunepolitiker. Som den konkurransemannen Oddvin er, var han litt skuffet, men likevel lettet over at han ikke kom direkte inn i kommunestyret. Han har egentlig nok å gjøre som selvstendig næringsdrivende. «Lagnaden» sørget likevel for at han nå likevel sitter i kommunestyret i Sør-Aurdal.

«En av de faste representantene har tatt personlig ansvar for det vi virkelig trenger her i kommunen; flere innbyggere», skrev Oddvin i Hedalen.no forrige gang han gjorde et innhopp i kommunepolitikken. Det var i 2019.

Nå har samme faste representant fått barn nummer to, noe som gjør at Oddvin igjen er med på å bestemme hvordan kommunens folk skal gjøre som best de kan for sine cirka 2890 innbyggere.

Så lenge vedlageret rekker

«Vi er dessverre utsolgt for ved», sto det i vinter på plakater utenfor de fleste butikkene som selger ved rundt om i Norge. Når de fikk inn et trailerlass med ved et par ganger i måneden, var det nesten så de ikke trengte å fjerne plakaten. Veden ble som regel utsolgt på noen få timer.

Oddvin kunne hatt den samme plakaten selv ved innkjørselen til gårdstunet, selv om det ikke akkurat er umåtelig mye trafikk på fylkesvei 2464 mellom Madslangrud i Etnedal og Breidablikk ved Bagn i Sør-Aurdal. Oddvin bor omtrent midt mellom de to kryssene, langs veien som knytter Leirskogen til Bagn og resten av Valdres i vest og Dokka og resten av verden i øst.

− Denne sesongen ble jeg utsolgt for ved før jul. I starten av januar fikk jeg tak i litt ekstra via noen bekjente som ikke selv hadde anledning til å frakte veden ut til folk. Gjennom Valdresskigard har jeg fått en god del kunder som jeg leverer ved til, og de hadde naturlig nok et sterkt ønske om å få kjøpe noen sekker med ved på nyåret. Høye strømpriser og vedmangel har jo gjort ved til en svært så ettertraktet vare, kan Oddvin bekrefte.

De aller fleste andre vedprodusentene har opplevd det samme som Oddvin. De ble utsolgt tidligere enn før, men kundene trenger mer. Det er som kjent mye å spare på å fyre med ved istedenfor å varme opp huset med elektrisitet, men også vedprisene har tatt seg opp i det siste. Noen vedselgere har mangedoblet prisene, men Oddvin har bare tatt litt mer enn han gjorde i fjor.

− Prisen på ved har vært veldig lav i mange år, noe som skyldes forholdsvis lave strømpriser her til lands og stor konkurranse fra kjedene som importerer ved. Nå under strømkrisen tror jeg mange har fått øynene opp for kvaliteten på den norske veden, og at det er en ressurs som gir både varme i stua og sparte penger, sier Oddvin.

TIL NESTE SESONG: Noe av veden Oddvin skal selge når den er tørr nok. Neste sesong blir det en enorm etterspørsel, tipper han.

Må snu på kommunens kroner

Pengesparing er ellers noe Oddvin og de fleste andre kommunepolitikere må tenke på, regne på og forholde seg til. I praktisk talt alle kommuner skulle både politikerne og de kommuneansatte gjerne hatt mer å rutte med for å etterkomme behovet for utvikling, vedlikehold, tjenesteytelser og ulike tilbud til innbyggerne. I kommuner der innbyggertallet går nedover og budsjettene er knappe, er det ofte ikke mye til overs når alle lovpålagte tjenester er finansiert.

Sør-Aurdal er intet unntak. Det er bare å tenke på en budsjettpost, så skulle det helt sikkert vært litt mer i potten – både når det gjelder tjenester som er lovpålagte og tjenester som ikke er det.

− Her hos oss er skolesituasjonen en gjenganger i debatten. Kommunen har tre skoler. Den i Bagn er klart størst, mens det helst skulle vært flere elever på skolene i Begnadalen og Hedalen, sier Oddvin.

Nedleggingsspøkelset truer, og de to bygdene kjemper naturlig nok for å beholde sin skole, noe som kan være kilde til uenighet.

− Jeg var selv en av motstanderne da skolen her på Leirskogen skulle legges ned på 1990-tallet, men det endte med at elevene ble flyttet over til Bagn. I dag ser jeg at mine to sønner har hatt godt av å gå på en skole med flere elever enn det elevgrunnlaget vi har her. Men det er uten tvil en tøff beslutning å skulle legge ned en skole, fordi den på mange måter er et samlingspunkt for hele lokalsamfunnet − for barna, foreldrene og besteforeldre. Og bare tenk på skolens betydning på 17. mai og andre spesielle dager i året, understreker 47-åringen.

PÅ TUNET: Hunden Knut følger som regel hakk i hæl når Oddvin går ut av huset. Den laftede bygningen er fra 1700-tallet, og den forteller at det har bodd folk her før. Gården, Mikkelsgard, har vært i familien i snart 300 år.

Opptatt av distriktsutvikling

Noen ganger blir det feil uansett hva politikerne velger å gjøre; opprettholde eller legge ned. Begge deler har sin pris, begge deler vil vekke kritikk.

Hvordan det er å være kommunepolitiker, er kanskje best sammenfattet av Ivar Aasen i diktet «Til lags åt alle» fra midten av 1800-tallet.

Til lags åt alle kan ingen gjera;

det er no gamalt og vil so vera.

Eg tykkjer stødt, at det høver best

å hjelpa den, som det trenger mest.

 

Og kor du bryggjar og kor du bakar,

d’er alltid ein, som det ikkje smakar;

og når den eine då gjerer rop,

så ropar sidan den heile hop.

 

D’er mange nog, som vil domar vera

og læ åt alt, som dei andre gjera.

Og lyte finna dei rundt i kring,

og sjølve gjera dei ingen ting.

 

Det er ikke for alle å være kommunepolitiker, men Oddvin Sørbøen trives godt sammen med de andre i kommunestyret der det til sammen er ni representanter fra Senterpartiet og ti fra andre partier og lister. Sør-Aurdal er for øvrig et eksempel på det de kaller et «valgteknisk samarbeid» mellom Senterpartiet og Høyre. Det ga flertall: 11 mot 8.

− Vi bor i en liten kommune, så da må man trå til selv der det er behov for det. Jeg er veldig for distriktsutvikling og at det skal være mulig å leve og jobbe i hele landet. Og så må det være gode vilkår for de som vil bidra til næringsutvikling og arbeidsplasser i Distrikts-Norge, fastslår han.

Selv har han tre ansatte i bedriften nå om vinteren. De to som kløyver skier, pluss en som sørger for at Oddvin har en god mengde ved å selge neste vinter. Fra våren til høsten har han flere i sving når valdresskigarder skal monteres, de fleste rundt hytter og hus i Valdres.

SKIER UNDER PRODUKSJON: Oddvin hjelper til med å binde sammen skier.

Hogst etter høststormen

Mikkelsgard, som gården heter, har vært i familiens eie siden 1730. Oddvin Sørbøen tok over gården og skogen i 2011. Faren hans, Magnar, tok mye av jobben med sauene inntil han fikk problemer med ryggen i fjor. Før det hadde de allerede bestemt seg for å redusere antallet vinterfôrede sauer fra 90 til 60. Nå tar Oddvin sauestellet også, og han er glad det er færre sauer i fjøset enn det var for ett år siden.

NYSGJERRIGE PÅ HVERANDRE: Sauene var nyklipte da dette bildet ble tatt i januar. Snart skal de ut av fjøset. Hunden Knut synes det er interessant å hilse på sine firbeinte venner.

− Når det gjelder skigardsvirksomheten, er det heldigvis rolig om vinteren. Da har jeg bedre tid til andre ting, men det er mer jobb enn mange tror å være leder for skigruppa og ikke minst fotballklubben. Samtidig er det veldig givende å jobbe med idrett og se at ungdommen trives med sunne fritidsaktiviteter, sier han.

Begge sønnene, Thomas (17) og Marius (14), spiller fotball, mens langrennsskiene ikke brukes like flittig lenger. At eldstemann flyttet til Leira for å gå videregående i Nord-Aurdal og spille fotball for Valdres FK, var en naturlig grunn til at han tok på seg ledervervet i klubben.

Katten Puma trives best i solflekken den fant i stua, mens den finske lapphunden Knut gladelig blir med ut for å se på hogsten som ble gjennomført i Oddvins skog i januar. Høststormen 19. november rev ned en god del av skogen hans, slik vinden også gjorde hos mange andre skogeiere i Valdres. Det meste av sagtømmeret skal til Begna Bruk noen kilometer lenger sør for Leirskogen, mens mye av det øvrige blir til ved og skier.

GOD PLASS: Oddvin har gård nok til både skuterløype (til venstre, utenfor bildet) og tømmervelter, i tillegg til å kunne lagre ved og utstyr til skigarder og porter. Dette er fra januar.

− Som andelseier er jeg opptatt av at vi skal dra lasset sammen, blant annet ved å sørge for at Viken Skog kan ta del i oppbygging av treforedlingsindustrien her i Norge. Jeg er også glad for å bli prioritert slik at hogsten kunne gjennomføres såpass raskt her. Jeg liker å jobbe og administrere skogen selv, men synes ingen av Viken Skogs skogpakker passer helt for meg. Her tenker jeg at det må komme en pakke der jeg med en forholdsvis liten skogeiendom i større grad kan administrere arbeidet jeg ser det er behov for. Det er mitt hjertesukk, sier Oddvin mens hans går mellom tømmerveltene som er plassert langs veien mellom gårdstunet og Valdresskigards produksjonshall.