Tamt statsbudsjett for skogbruket

Regjeringen overser den enkleste formen for økt karbonopptak -skogplanting. I tillegg uteblir penger til bruprogrammet og det sendes et blandet signal fra Regjeringen på biodrivstoff.


Tekst: NSF og Linda Camilla Strømsod, Viken Skog

Statsbudsjettet er med å øke usikkerheten rundt biodrivstoff, men bra at kravet til avansert biodrivstoff øker fra 2,25% til 4% i 2020. Biodrivstoff har i dag fritak for veibruksavgift noe som er et effektivt virkemiddel i omlegging til mer bruk av biodrivstoff. Fra 2020 vil Regjeringen fjerne dette fritaket og det kan slå ut negativt.

Organisasjonssjef i Viken Skog Olav Bjella hadde håpet på et langt mere spenstig Statsbudsjett for skogbruket.

-Dette er både tamt og skuffende. Vi hadde håpet at vi hadde kommet lengre slik at de hadde lagt opp til et Statsbudsjett hvor skognæringen fikk mere fokus slik at vi kan få utnyttet den fantastiske råvaren skog på en bedre måte. Etterspørselen etter tre er stor og norsk skog- og trenæring har store muligheter for utvikling. Det er positivt at Regjeringen ser på ordninger for å bedre fremkommeligheten for tømmertransport, men da må bruprogrammet som ligger inne i Nasjonal Transportplan med dette formålet også følges opp, mener Bjella.

Administrerende direktør i Norges Skogeierforbund Per Skorge mener det er spesielt skuffende at Regjeringen velger bort den enkleste formen for økt karbonopptak, nemlig skogplanting.

‐ Skogplanting blir gjentatte ganger løftet frem som et viktig klimatiltak.  I rapporten fra FNs klimapanel om klimaendringer og landarealer som ble lagt fram i sommer, er skogplanting på arealer sentralt i de fleste scenarioer som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. Arealene i scenarioene omfatter skogplanting tilsvarende størrelsen til Australia. Norge er et av de landene som har best mulighet for å plante mer skog. Det er derfor svært viktig at Norge tar dette ansvaret og satser på skogplanting, sier Skorge.

Regjeringen satte i gang et pilotprosjekt for planting av skog på nye arealer i 2015. Prosjektet ble gjennomført i Nordland, Nord-Trøndelag og Rogaland og gikk over tre år. Hvis hele prosjektet gjennomføres fullt ut, vil meropptaket av CO2 i år 2050 ifølge Miljødirektoratet være 1,8 millioner tonn CO2 i året. Det forutsetter at det plantes 50 000 dekar i året. Både Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet sto bak sluttrapporten, som konkluderte med at skogplanting er et godt klimatiltak.

‐ Skogplanting vil gi økt CO2-opptak og økt biomassetilgang, og representerer løsninger som vi vet at verden sårt trenger. Da holder det ikke at regjeringen nå fortsatt utreder skogplanting. Vi trenger handling nå, sier Skorge.

 

Skaper usikkerhet rundt biodrivstoff

Økt bruk av biodrivstoff er en viktig del av løsningen for å få ned utslippene i Norge. Biodrivstoff er faktisk den teknologien som har bidratt med de største utslippsreduksjonene i transportsektoren til nå. I 2018 gjorde økt bruk av biodrivstoff i Norge at utslippene ble redusert med 1,17 millioner tonn, ifølge Miljødirektoratet.

I tillegg til omsetningskravet for biodrivstoff, er fritak for veibruksavgift ut over kravet en viktig årsak til at bruken av biodrivstoff har økt. Nå har Regjeringen besluttet å fjerne denne fordelen.

‐ Å pålegge veibruksavgift på biodrivstoff ut over omsetningskravet kan ha flere negative konsekvenser, sier Per Skorge, administrerende direktør i Skogeierforbundet. Det skaper usikkerhet rundt rammevilkårene for biodrivstoff, mens det vi trenger er stabilitet og forutsigbarhet. I verste fall kan dette sette investeringer i biodrivstoffproduksjon i Norge i fare, sier Skorge.

Samtidig er Skorge fornøyd med at kravet til avansert biodrivstoff øker fra 2,25% til 4% i 2020. 

‐ Det er bra at regjeringen er tydelige på at framtidige økninger i omsetningskravene i hovedsak skal skje gjennom å øke kravet til avansert biodrivstoff. Det er god klimapolitikk og god næringspolitikk. Vi skulle i tillegg gjerne sett at regjeringen allerede nå fastsatte krav til avansert biodrivstoff også for årene etter 2020, sier Skorge.

Hverken forutsigbart eller tillitsskapende.

Administrerende direktør i Treklyngen, Rolf Jarle Aaberg mener kravet om innblanding er viktig.

-Det er litt forvirrende og frustrerende med de stadig vekslende justeringene av avgifter. Det er hverken forutsigbart eller tillitsskapende. Utover det tror vi at kravet med økning til avansert biodrivstoff fra 2,25% til 4% i 2020 er bra og det betyr at det skal produseres biodrivstoff i dette landet og forholdene ligger så absolutt til rette for dette på Follum i Treklyngen. Vi har så langt ikke hørt noen aktører i Norge som endrer sine planer for lokal produksjon av biodrivstoff som blir påvirket negativt, sier Aaberg.

 

Penger til bruprogrammet uteblir

Samferdselsdepartementets forslag til statsbudsjett inneholder kun 25,8 mill. kroner til forsterkning av bruer på fylkesvegnettet. Tre år inn i NTP-perioden er det satt av 50 millioner kroner eller én tredel av det som Regjeringen varslet gjennom Nasjonal Transportplan.

‐ Dette er både overraskende og skuffende, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund om den lave bevilgningen til bruprogrammet. Da regjeringen foreslo å etablere en slik ordning, var det lagt opp til at ordningen skulle ha en økonomisk ramme på 50 millioner kroner hvert år i 6 år, til sammen 300 millioner kroner. Men dessverre uteblir store deler av disse midlene, konstaterer Skorge.

Statens Vegvesen hadde på høring hvilke bruer som bør utbedres i 2020. ‐Det er ikke mangel på bruer som trenger utbedring. Blir forslaget til budsjett for 2020 vedtatt, dekker det bare en brøkdel av det som er nødvendig for å få forsterket de 21 bruene som Statens vegvesen foreslo burde utbedres i 2020, konstaterer Skorge.

Målet med bruprogrammet er å bidra til forsterkning av svake bruer på fylkesvegnettet. Disse bruene utgjør en flaskehals for tømmertransporten. I 2018 ble det ikke satt av midler til bruprogrammet. I 2019 ble det satt av en oppstarts-bevilgning på 25 millioner kroner.  I forslaget til statsbudsjett for 2020 ligger det kun inne på 25,8 millioner kroner.