STYRELEDER PODKAST: – Det er som å banne i kirka, men jeg sovner på jakt

Med godt mot, fulladet elbil og hjemmebrygget øl tar programlederne av Viken Skogs podkast «Skog & Flisespikkeri» turen til Hobøl for sensommerpraten med vår styreleder, Olav Breivik (69). Viken Skog er eid av over 9 200 skogeiere, og denne skogeieren er det ingen tvil om at er både skog- og samfunnsengasjert: – Jeg skal ha strøkne skoger!


STYRELEDER BREIVIK: Olav inviterer til gårds og dekker på i penstuen. Vi får gleden av både høye smørbrød og en nytenkende og engasjert styrmann som «bjudar på».

Av Helene N. Ruud, en av programlederne i Skog & Flisespikkeri 

 

Med solsikker og hjemmebrygget øl i bagasjen

Etter en sommer med rekordavvikning i skogen fikk vi endelig ryddet plass i kalenderen og tar turen til gården til styreleder i Viken Skog, Olav Breivik. Med godt mot og fulladet elbil setter vi kursen mot Hobøl. Som seg hør og bør har vi med en «vertskapsgave». Ruud står for blomsterbuketten og Granum for hjemmebrygget øl. 

Vi i Viken Skog har mange engasjerte eiere som har mye på hjertet, og en av disse er defintivit Olav. Målet med turen er å bli litt bedre kjent med og komme tettere på skogeier'n, businessmannen og styrmannen på skuta vår. Vi ville lære han bedre å kjenne, høre mer om skoghverdagen hans og hva som opptar han. For det er mye.

Lader batteriene på gården

Vel fremme er det ingen tvil. Det er hjemme på gården at Olav lader batteriene og senker skuldrene. I det landlige kulturlandskapet skinner solen denne torsdagen, jordene ligger nytreskede og fuglene kvitrer. I bakgrunnen rager skogen rak og høy. 

For å holde det hele gående i det tempoet Olav har forstår vi raskt at det må være disse omgivelsene som gir ham ro og energi.

Ute på trappen står en strålende blid styreleder, dog noe sliten etter mange timer på treskeren. Likevel med et stort smil og en gjestfrihet som få kan måle seg mot. For mang en forretningspartner har blitt tatt i mot på samme måte på trappen hans. 

«HJEMME HOS»-PODKAST PÅ GÅRDEN I HOBØL: Vi får omvisning, noen akkorder på flygelet og ellers en god latter på gården til styrelederen selv.

Businessmannen Breiviks råd

Det ligger mye omsorg i et pent oppdekket bord, og Olav serverer rundstykker med selveste sølvkakespaden som han leter frem fra skjenken. Vi forstår raskt at mange viktige samtaler og avtaler har blitt inngått rundt bordet vi sitter rundt i penstuen. Flere har kommet Viken Skog til gode. 

Vi får høre hvordan businessmannen Breivik tenker, og noterer flittig: gi ansvar, tenk vekst, prioriter, bli god på det vi skal og så videre og så videre. Vi stopper opp når det blir snakk om badekar og et melkeglass? Lytt til episoden for Olavs hemmelighet. 

Etter hvert går Egil ut på gangen og ringer opp co-pilot Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, som deler litt om sitt samarbeid med styrelederen og sjefen hans Olav. Det kan nemlig være ensomt på toppen, som Olav sier. Da er det godt med fredagsrapportering. 

Strøken skog og soving på post

Olav er opptatt av at skogene hans er godt skjøttet. Han har gitt den lokale skogbrukslederen, Pia Schøyen, en stående ordre: – Mine skoger skal være strøkne. «You fix». 

– Mine skoger skal være de mest strøkne, sier han og smiler bredt. 

Olav har valgt seg en Pluss-avtale som innebærer at han og skogbruksleder Pia har blitt enig om hvilke skogfaglige tjenester skogen hans har behov for i løpet av en gitt periode. En helhetlig løsning som gjør det enklere for han som skogeier. Rett og slett skreddersydd skogsdrift fra A til Å. Akkurat slik Olav vil ha det. 

Jaktsesongen står for tur, men Olav avslører at han er en dårlig jeger som sover på post. Han sovner etter en halvtime innrømmer han. 

– Det er som å banne i kirka, men jeg sovner på jakt.

En ærlig styreleder som "bjudar på" er det ingen tvil om at vi har. Han sprer latter og begeistring.

«Spele litt på flygelet»

I anledning det storstilte besøket har undertegende funnet frem et lite dikt som kanskje kan egne seg for å lokke styrelederen ut på tangentene. For den musikalske programlederen Granum var det skinnende flotte flygelet verdt reisen i seg selv.

Diktet var skrevet av Arne Ruset. «Å leve»:

å leve
er ikkje akkurat det lettaste som finst
ikkje alltid vakre roser
og fin musikk
men sidan no
dette orgelet likevel står her
kan vi vel spele litt på det

Og Olav, han spiller.