For det meste av tiden står skogen urørt, nærmest uendret fra år til år. Men når trærne blir hogstmodne, utgjør de en uvurderlig ressurs for samfunnet. Da gjennomføres hogst etter strenge regler og med mange hensyn der Norsk PEFC Skogstandard står i sentrum.
Denne skogstandarden var tema da i overkant av 50 skogeiere i Østfold møttes på Kalnes videregående skole torsdag 29. oktober. Standarden er utgangspunktet for nærmest all skogbruksaktivitet. Den revideres med jevne mellomrom, og nå står en ny revisjon for døren.
– Skal man levere tømmer til industriformål, for eksempel der tømmeret blir til byggematerialer eller papir, må skogeierne, hogstentreprenørene og alle andre involverte parter følge PEFC-standarden. Dagens standard består av 30 kravpunkter som handler om alt fra HMS i skogbruket til miljømessige hensyn, forklarer Lars I. Talberg, leder for Sarpsborg skogeierlag.
Han hadde invitert til møtet sammen med de to skogeierlagene Ytre Østfold og Våler og Svinndal.
NB! Se flere møtedatoer i Viken Skogs region nederst i artikkelen.

FORVALTER EN EVIGVARENDE RESSURS: – Vi tar ansvar for miljø og biologisk mangfold. Da ønsker vi aksept tilbake fordi vi produserer en råvare samfunnet trenger stadig mer av. Vi må kunne få drive en effektiv næring med frihet under ansvar, sier Lars I. Talberg, leder for Sarpsborg skogeierlag.
Ønsker bredt engasjement
På møtet redegjorde Anders B. Werp, styreleder i Viken Skog, for foreslåtte endringer i den kommende versjonen av Norsk PEFC Skogstandard.
En arbeidsgruppe bestående av ti skogkyndige personer – sju andelseiere og tre fagfolk fra Viken Skogs administrasjon – har gått grundig gjennom dagens skogstandard.
– I den kommende skogstandarden har vi et mål om å styrke produksjonsskogbruket og ivareta eiendomsretten, i tillegg til å sikre markedsadgang for tømmeret og opprettholde skogbrukets legitimitet i samfunnet. Skogstandarden er i så måte et svært nyttig og viktig verktøy, sa Anders B. Werp.
Han og arbeidsgruppa mener Norsk PEFC Skogstandard kan forbedres på en del punkter, og derfor har de kommet med 19 konkrete forslag. Forslagene er nå på høring hos Viken Skogs 35 skogeierlag.
– Vi har lagt opp til en bred høringsrunde ute i skogeierlagene slik at alle andelseiere blir hørt og de beste innspillene blir med videre i prosessen. Det er veldig bra at både skogeierne og skogeierlagene engasjerer seg, slik dere gjør her i Østfold. Det er virkelig flott å se at så mange har tatt turen hit til Kalnes i dag, sa styrelederen i Viken Skog.

STYRELEDER: Anders B. Werp, styreleder for Viken Skog og leder for arbeidsgruppa som har vurdert neste versjon av Norsk PEFC Skogstandard.
– Klimaeffekten må frem
Neste versjon av skogstandarden ligger noen år frem i tid, men Viken Skogs arbeidsgruppe ønsker å være tidlig ute. Overordnet har arbeidsgruppa vært opptatt av at standarden må bygge på faglighet, solid forankring og gode begrunnelser.
Noen av arbeidsgruppas forslag til arbeidet med ny PEFC-standard:
- Eiendomsretten skal ivaretas, og det anbefales å vurdere tilskuddsordninger fremfor regulering ved rådighetsinnskrenkninger.
- Klimastrategi: Skogens karbonopptak og substitusjonseffekt må synliggjøres og prioriteres.
- Ny kunnskap om økologisk tilstand og naturmangfold skal vurderes systematisk før revisjon.
- Ungskogpleie må styrkes for å hente ut klimaeffekten.
- Utredning av egen sertifiseringsstandard for entreprenører og vurdering av unntak for egenaktive skogeiere.
– Dagens skogstandard tar i liten grad høyde for hvor viktig skogen er i klimasammenheng. Skogen fanger enorme mengder klimagasser og tømmeret fortsetter å binde CO2 i ferdige produkter som trelast og møbler. I tillegg kan tømmer erstatte svært mye av oljen, plasten, stålet og betongen, som ikke er klimavennlige produkter, poengterte Anders B. Werp på møtet.
Et langsiktig perspektiv
Kritikken mot skogbruket handler ofte om enkelte drifter der folk ikke ønsker at det skal hogges, fordi området har brukt det som turterreng i mange år. Andre kritiske røster har tatt opp dette med kjørespor, for eksempel etter kraftige perioder med regnvær.
– I skogstandarden heter det at man skal ta ekstra hensyn i områder der det ferdes mange folk. Og kjøreskader skal rettes opp så raskt som det er formålstjenlig. Standarden har dessuten en rekke krav til andre hensyn, blant annet når det gjelder rovfugler, hekketid, livsløpstrær som skal stå igjen i skogen, kantsoner mot vann, kulturminner og særlig viktig livsmiljøer for flora og fauna. Alt i alt er det en omfattende standard vi skogeiere skal forholde oss til, påpeker Lars I. Talberg.
Det langsiktige perspektivet skogeierne har, som regel mellom 70 og 100 år fra liten skogplante til hogstmodent tre, blir gjerne glemt når det klages på en enkelt hogst. Det blir også sjelden en del av debatten at vi høster av ressurser våre forfedre la grunnlaget for.
– I dag er det like mye tømmer i skogen i Norge som det var for 400 år siden, før vi ble en stor eksportør av tømmer til byer som Amsterdam og London. Skogen består i dag dessuten av mye mer død ved, som er viktig for mange arter, enn det som var tilfelle da Norge etablerte verdens første landsskogtaksering for litt over 100 år siden. Den økologiske tilstanden i norske skoger er god, og vi trenger mer av den fornybare ressursen tømmer – ikke mindre, konkluderte styreleder Anders B. Werp.

MANGE DELTAKERE: I overkant av 50 skogeiere deltok på møtet i kantina på Kalnes videregående skole torsdag 29. oktober.
***
Det er lagt opp til flere møter om arbeidsgruppas innstilling (NB! To av møtene er allerede gjennomført):
- 12. oktober, Ringerike
- 29. oktober, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Moss og omegn
- 4. november, Dokka-regionen
- 6. november, Nordre Vestfold og tilliggende skogeierlag
- 10. november, Eiker skogeierlag og Eiker skogforum
- 23. november, Sør-Aurdal og tilliggende skogeierlag