Stort behov for vedlikehold av skogsbilveiene

Mange skogsbilveier ble bygget på 1950- og 1960-tallet og dimensjonert for mye lettere kjøretøy enn de som brukes i dag. Astrid Berg Langvandsbråten, skogeier på Sokna i Ringerike, bestemte seg for å oppgradere veien bestefaren anla for snart 70 år siden.


Skogeier Astrid Berg Langvandsbråten

OPPGRADERER VEIEN: Skogeier Astrid Berg Langvandsbråten bestemte seg for å oppgradere tre kilometer med vei i skogeiendommen hennes på Sokna. Veien blir helt ferdig til høsten. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

I litt over 400 meters høyde over havet mellom Brekkebygda og Strømsoddbygda sitter Roger Reiersgård i gravemaskinen og utbedrer stikkrenner, grøfter, veikropp, veibredde og slitelag. I tillegg lager han flere store rundkjøringer der tømmerbiler kan snu når de henter tømmer og transportbiler kan snu når de setter av og henter skogsmaskiner.

SE VIDEO: Intervju med Astrid Berg Langvandsbråten og Roger Reiersgård. Foto og redigering: Egil Granum, Viken Skog

Fra før har et par av Reiersgårds kolleger i Turhus Maskin sprengt ut langs veien, både for å kunne øke veibredden og for å kunne få stein til å bygge en god og stabil vei med.

FÅR GOD HJELP: Astrid i samtale med Roger Reiersgård, som oppgraderer skogsbilveien til veiklasse 3. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

– Dette blir så bra. Roger gjør en fantastisk jobb med å fikse veien her oppe. Nå blir den godkjent som helårs skogsbilvei, sier Astrid Berg Langvandsbråten.

Tre kilometer innover i skogen

Da Astrids bestefar, Egil Berg, anla skogsbilveien på begynnelsen av 1950-tallet, var den vel tilpasset datidens behov og kjøretøy. Men tidens tann har satt sine merker på veien. I tillegg har standarden på både veiene og tømmerbilene blitt justert opp noen hakk i løpet av 70 år.

– Veien må forbedres for å få ut tømmeret. Jeg bruker sambygdingen Roger Reiersgård som jeg vet kan denne jobben veldig godt, og i tillegg liker jeg å bruke lokale arbeidsfolk når det er mulig, forteller Astrid Berg Langvandsbråten.

Veien hun skal oppgradere er totalt tre kilometer lang. Jobben startet i vår og varer til utpå høsten en gang. Når den står ferdig, oppfyller den veiklasse 3. Det er standarden blant skogsbilveienes åtte veiklasser. Veien kan kjøres på med tømmerbil med henger hele året, bortsett fra når det er teleløsning eller spesielt mye nedbør.

Det er ikke billig å utbedre eller bygge en slik vei. For Astrids del ligger prisen på om lag 600 kroner per meter etter tilskudd. Ellers avhenger det av hvor vanskelig det er å anlegge veien, blant annet med tanke på veiklasse, terrengforhold og tilgang til stein og pukk.

VEIARBEID PÅGÅR: Det er sprengt langs veien for å ha stein til oppbygging av ny, bedre og mer stabil vei. Ellers står arbeidet blant annet av å bytte ut stikkrennene og lage større snuplasser. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

– Man må naturligvis vurdere kostnaden opp mot fremtidig inntjening. Heldigvis er det mulig å bruke midler fra skogfondet til å vedlikeholde skogsbilveier. I tillegg kan man søke kommunen om tilskudd til å bygge veien. Dette er veldig gode ordninger, synes Astrid.

Hun søkte om tilskudd, og fikk ja til svar.

Ønsker at flere skogsveier rustes opp

Tidligere var det Fylkesmannen (som nå heter Statsforvalteren) som hadde myndighet til å fatte vedtak om statstilskudd til skogsveier. Fra 2020 er det hver enkelt kommune som avgjør hvilke veiprosjekter som skal få tilskudd og i så fall hvor mye. Ifølge landbruksforskriften må man først søke kommunens landbrukskontor om tillatelse til å bygge eller utbedre en skogsbilvei. Får man et positivt svar på byggetillatelsen, kan man søke om tilskudd.

– Det tar gjerne seks uker fra man søker om byggetillatelse til man får svar. Ved ferieavvikling må man regne med lenger saksbehandlingstid. Vi må følge forvaltningsloven, som sier at høringsinstanser har minst fire ukers frist til å vurdere inngrepene en slik vei vil føre til. Når det gjelder skogsbilveier i vårt område, er det først og fremst kulturminnemyndighetene som kan ha bemerkninger til veiprosjektet. Skal det anlegges massetak i forbindelse med veiprosjektet, skal i tillegg Direktoratet for mineralforvaltning høres. Hos oss blir så å si alle byggesøknader godkjent, men enkelte får individuelle vilkår eller tilpasninger i tillatelsen, forteller Arvid Hagen, som er skogrådgiver på landbrukskontoret i Ringerike og Hole.

GROR IGJEN: Mange av skogsbilveiene trenger vedlikehold og oppgradering. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

I staten, fylkene og kommunene budsjetteres mye av pengene etter forrige års bruk. Dersom en kommune hadde få byggesøknader og få søknader om tilskudd til skogsbilveier ett år, fordeler Statsforvalteren neste års midler til kommuner der behovet var større. Ubrukte penger i en budsjettpost er med andre ikke noe Arvid Hagen jubler over. Han vet at behovet for opprusting absolutt er til stede.

– Om vi ikke får noen søknader om tilskudd til bygging av skogsvei, blir potten deretter. Da går midlene til andre kommuner i fylket, forklarer han.

– Behovet for opprusting av skogsbilveiene er stort i Hole og Ringerike. Mange av veiene ble bygget for 50, 60 og 70 år siden, og en del av disse tåler ikke helårs bruk med nåtidens tømmerbiler. Dette gjelder stort sett for hele Østlandet. Derfor er det et ønske om at veiene holdes ved like og utbedres der det trengs, sier Hagen.

Han understreker at det løpende, jevne vedlikeholdet av skogsbilveiene er viktig, mens skippertaksmetoden er dyrt og arbeidskrevende.

Ny veiplanlegger i Viken Skog

En tillatelse om å bygge eller forbedre en skogsbilvei har tre års varighet fra vedtaksdato, og det koster ingenting å søke. Dersom man vet at man om et par år skal oppgradere en eksisterende vei eller bygge en ny, er det altså bare å søke allerede nå. Tilskuddet ligger som regel på mellom 25 og 40 prosent av totalkostnaden av veien, eksklusiv moms.

– Størrelsen på tilskuddet kommer blant annet an på arealet som sokner til veien og kubikkmeter. Fellesprosjekter, der flere skogeiere går sammen, blir ofte premiert med en høyere prosentsats. Det samme gjør prosjekter der profesjonell veiplanlegger er brukt. Det sikrer gode byggeplaner og at veiene blir i henhold til veinormalen. I tillegg er en god byggeplan et godt hjelpemiddel for entreprenøren. Dersom veiplanleggeren prosjekterer jobben, har vi anledning til å øke tilskuddet med 2 prosentpoeng. Hvis veiplanleggeren i tillegg følger opp jobben, kan tilskuddet økes med ytterligere 3 prosentpoeng, opplyser Arvid Hagen.

I august starter Anders Berg Stensrud fra Hedalen i Sør-Aurdal som veiplanlegger i Viken Skog. Han har master i skogfag fra NMBU på Ås, og de siste årene har han jobbet som skogrådgiver i Landbruk Nord på Storsteinnes i Troms.

I årene fremover kan det nok hende at Astrid Berg Langvandsbråten benytter seg av Anders Berg Stensruds veifaglige tjenester. Hun har totalt 30 kilometer med skogsbilveier i skogen hun eier på Sokna.

– Min eiendom har et bra veinett som ble opparbeidet på 1950-tallet, og det trengs oppgradering flere steder. Den veien jeg oppgraderer nå, var den viktigste å få gjort noe med, men utbedringsbehovet på noen av de andre veiene vil nok melde seg om noen år, forteller hun.

Noen fakta:

  • Veiene som ble anlagt i tiårene etter andre verdenskrig er ofte bratte, noe som gjør det utfordrende å kjøre med tømmerbil. Ellers er det ofte behov for å utbedre dårlig bærelag, krappe svinger, dårlige stikkrenner og grøfter, smal kjørebredde og trange snuplasser.
  • Opprusting og nyanlegg av skogsbilveier og traktorveier er søknadspliktig. Det gis ikke tilskudd til traktorveier. For alle anlegg som delfinansieres med statstilskudd, er det krav om at det utarbeides en byggeplan for opprustingstiltaket. Byggeplanen må legges ved søknaden som sendes til kommunens landbrukskontor. Det må også legges ved et kart (målestokk 1:5000 eller 1:10.000) og et oversiktskart i målestokk 1:50.000 som viser tiltaket.
  • Anleggsarbeidet må følges opp underveis for å sikre at veien tilfredsstiller kravene til veistandarden veien bygges etter. Veien skal godkjennes av kommunens landbrukskontor før sluttutbetaling av tilskudd og før veien kan tas i bruk, og dette bør gjøres før anleggsmaskinene fraktes ut fra området.
  • Landbruksveiforskriften er hjemlet i skogbruksloven og jordloven. Formålet er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det innebærer blant annet at det skal tas en helhetlig vurdering av infrastrukturen på tvers av eiendomsgrensene. For skogsveiene er det ofte slik at de beste veiløsningene i et større, sammenhengende skogsområde krever samarbeid mellom flere grunneiere.
  • Også i forbindelse med bygging av skogsbilveier skal det tas hensyn til miljøverdier, friluftsliv, kulturminner og eventuelle andre interesser som blir berørt av veien. Det skal også tas hensyn til eventuell fare for flom, ras og erosjon.
  • Skogfond med skattefordel kan benyttes til opprusting, nyanlegg og vedlikehold av skogsbilveier. Vedlikehold av traktorveier dekkes ikke med skogfond, men heving av veistandard fra klasse 8 til klasse 7 regnes som opprusting som kan dekkes med skogfond, men det forutsetter at man har søkt om byggetillatelse og fått godkjenning.
  • Les mer om skogfond.
  • Les mer om veiklasser.
  • Normaler for landbruksveier.
  • Les mer om skogsveier hos skogkurs.no.