Skogeiere i Eiker fortviler over naturtypekartlegging – direktorater er uenige
Fra 2018 til 2021 er det brukt 240 millioner på naturtypekartlegging i Norge, og cirka 3 prosent av landet er kartlagt. Men skogeiere i Eiker tviler på at kartleggingen er god nok fordi det er avdekket store forskjeller mellom to kartlegginger i Eiker-skogen. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet er uenige om kartleggingen fra 2018 ble gjort på riktig måte.
TO KARTLEGGINGER: Jan-Erik Ørnelund Nilsen i Landbruksdirektoratet viser en sammenligning mellom to naturtypekartlegginger i samme område. Eiker-skogen ble i 2018 kartlagt av konsulentselskapet Dokkadeltatet etter Miljødirektoratets instruks, som resulterte i kartet til høyre. Kartet til venstre er fra referansekartleggingen fra 2020, og viser en langt større variasjon i ulike naturtyper. − Denne variasjonen fanges ikke opp i kartleggingen fra 2018, sa Ørnelund Nilsen på et møte Eiker skogeierlag hadde invitert til. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Av Bjørn H. Pettersen
− Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved kartleggingen som ble gjort i Eiker-skogen i 2018. Den viser blant annet at det meste av skogområdet har et høyere kalkinnhold enn kartleggingen Landbruksdirektorat fikk gjennomført i en del av det samme området i 2020, forteller Jan-Erik Ørnelund Nilsen, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.
Han har brukt mye tid på å sammenligne de to kartleggingene i Eiker-skogen, som ligger mellom Drammen og innsjøen Eikeren. Han har tidligere uttalt at det – med utgangspunkt i kartet fra NHM/UiO i 2020 – må være gjort systematiske feil i kartleggingen fra 2018.
Kartleggingen i 2018 ble gjennomført av konsulentselskapet Dokkadeltaet på oppdrag for Miljødirektoratet. To år senere ble en referansekartlegging i en del av området gjennomført etter initiativ og finansiering fra Landbruksdirektoratet.
Arbeidet med den siste kartleggingen var det professor Rune Halvorsen som ledet. Han har siden 2005 hatt ansvaret for utviklingen av Artsdatabankens naturtype- og naturbeskrivelsessystem, Natur i Norge (NiN). NiN-systemet er verktøykassen for å beskrive natur på en sammenlignbar måte, og Stortinget vedtok i 2015 at det skal utgjøre kjernen i offentlig naturkartlegging.
Natur i Norge (NiN)
Rune Halvorsen har ved flere anledninger demonstrert hvordan naturtypekartlegging gjøres i praksis. I slutten av august var han invitert av Eiker skogeierlag for å vise hva som skiller ulike naturtyper.
NIN-EKSPERTEN: Rune Halvorsen demonstrerte naturtypekartlegging i Eiker mandag 29. august.
En rekke skog- og naturinteresserte deltok på befaringen i skogen og et etterfølgende møte der Jan-Erik Ørnelund Nilsen sammenlignet kartleggingene fra 2018 og 2020.
− Vår kartlegging i et begrenset område på to ganger to kilometer viser at det er svært stor variasjon av ulike naturtyper ved naturreservatet Veia i Eiker. Det er mange kalkrike områder med stor artsrikdom og mange sjeldne arter, men også mye av de naturtypene vi finner mange andre steder i Norge, fortalte Rune Halvorsen, professor ved Naturhistorisk museum (NHM), som er en del av Universitetet i Oslo
Han er klar på at naturkartlegging er et komplisert fagfelt som krever erfaring og kompetanse innen både botanikk og geologi.
– Kriteriene som ligger til grunn for kartlegging etter NiN-metoden gjør at kartlagene skal kunne brukes av alle, uansett sektor og formål. Det vil alltid være noe usikkerhet knyttet til en slik kartlegging, men presisjonsnivået i metoden bør gjøre det mulig å kartlegge med relativt små avvik mellom kartleggere som har lang trening og som er grundig samkjørt med hensyn til hvordan kriteriene skal tolkes, fortalte Halvorsen til de som hadde møtt opp.
Objektiv og verdinøytral
En av Miljødirektoratets oppgaver er å kartlegge Norges natur og naturtyper. Statsforvalterne rundt om i landets fylker foreslår hvilke naturområder som skal kartlegges. Miljødirektoratet velger deretter ut områder for kartlegging, mens arbeidet utføres av konsulentselskaper.
Miljødirektoratet har laget en egen instruks for kartlegging av natur: Først skal det kartlegges et utvalg naturtyper definert av Miljødirektoratet, og innenfor disse typene skal det kartlegges etter NiN-metoden.
Eiker skogeierlag har brukt mye tid på å sette seg inn i arbeidet med naturtypekartlegging. Etter flere år med gransking av dette kompliserte fagområdet mener skogeierlagsleder Kristoffer Røren at det ikke er mulig å stole på det kartleggingsarbeidet som det hittil er brukt mange millioner på.
– Naturtypekartlegging skal være objektiv, verdinøytral og etterprøvbar. Den grundige gjennomgangen vi har hatt, viser at kartleggingen etter alt å dømme ikke er objektiv og verdinøytral når den gjøres etter Miljødirektoratets instruks, sier Røren.
SKOG- OG NATURINTERESSERTE I EIKER-SKOGEN: Rune Halvorsen (til venstre) fortalte blant annet om kalkrikheten i Eiker-skogen. Hans funn viser imidlertid at det er mye mindre av de kalkrike naturtypene der enn det kartleggingen fra 2018 kom frem til. Bildet er fra befaringen 29. august i år.
Med og uten detaljer
Den eneste kvalitetssjekken av en naturtypekartlegging som er gjort, er i den kalkrike Eiker-skogen. I 2020 gikk Rune Halvorsen og noen av hans kolleger gjennom en bit av området som konsulentselskapet Dokkadeltaet kartla i 2018.
Jan-Erik Ørnelund Nilsen i Landbruksdirektoratet har sammenlignet de to kartleggingene i Eiker-skogen. På møtet arrangert av Eiker skogeierlag viste han frem de store ulikhetene mellom kartleggingen som ble utført på oppdrag for Miljødirektoratet i 2018 og referansekartleggingen Landbruksdirektoratet tok initiativ til å få utført i 2020.
– Referansekartet Rune Halvorsen og hans team ved Naturhistorisk museum har utarbeidet, er svært detaljrikt med mange ulike naturtyper i det fire kvadratkilometer store området. I kartet utarbeidet etter Miljødirektoratets instruks har store områder fått én og samme naturtype. Det er overraskende store avvik og mangel på overlapp mellom kartet fra kartleggingen fra 2018 og referansekartet fra NHM/UiO. Dersom disse resultatene er representative for naturkartlegginger, mener vi dette kan ha store konsekvenser for skogbruket, fastslår Ørnelund Nilsen.
To naturtypekartlegginger bør i utgangspunktet gi tilnærmet lik informasjon når man bruker NiN-systemet.
− Det er avgjørende for hvordan informasjon fra naturtypekartleggingen kan brukes, både ved skogbrukstiltak og som grunnlag for MiS-kartlegging. Ulike kart kan derimot gi føringer for ulik forvaltning, og beslutninger kan bli feilaktige, understreker han.
Direktoratene er uenige
Miljødirektoratet mener på sin side at resultatene fra de to kartleggingene ikke er mer ulike enn man kan forvente. De påpeker imidlertid at kartleggingen til Rune Halvorsen og hans team er mer detaljert enn kartleggingen Dokkadeltaet gjorde på oppdrag for Miljødirektoratet i 2018.
På spørsmål fra Viken Skog svarer Miljødirektoratet blant annet følgende:
«NHMs kartlegging er mer detaljert enn det som er anbefalt for kartlegging i målestokk 1:5000 i Artsdatabankens generelle veileder for kartlegging etter NiN. Denne typen detaljert kartlegging er svært kostnadskrevende.»
Miljødirektoratet opplyser videre at de planlegger å gjennomføre en feltstudie for å tallfeste hvilken variasjon som kan forventes i kartlegging etter Miljødirektoratets instruks. Se Viken Skogs spørsmål og Miljødirektoratets fullstendige svar under.
Miljødirektoratet svarte utfyllende på fem spørsmål fra Viken Skog.
Spørsmål: Hva mener direktoratet at forskjellene i de to naturtypekartleggingene i Eiker-skogen skyldes?
Svar: NiN-systemet er ikke tiltenkt/utviklet for en spesiell kartleggingsdesign, og den som skal få utført NiN-kartlegging må derfor velge et kartleggingsdesign som er hensiktsmessig til formålet. Miljødirektoratets instruks beskriver en utvalgskartlegging av gitte naturtyper (som enten er rødlistede eller er levested for trua og nær trua arter). Disse naturtypene er definert med kartleggingsenheter og beskrivelsesvariabler fra NiN-systemet. Dette kartleggingsdesignet skiller seg f.eks. fra arealdekkende kartlegging av kartleggingsenheter og utvalgte variabler slik det er gjort i NHMs rapport (Halvorsen m.fl. 2021). Andre mulige årsaker til forskjellene er ulik tidsbruk, samt at kartleggingen er utført forskjellige år. Forskning viser også at ulike kartleggere kartlegger ulikt – dette selv om kartleggingsdesign/oppdraget er likt.
Oppsummert er ikke resultatene fra de to kartleggingene mer ulike enn det man kan forvente, og det er ikke slik at det ene kartet (kartet i NHMs rapport) representerer en fasit over naturen i området. Dette er også konklusjonen i et notat om forskjeller mellom NiN-naturtypekart fra Eiker som Anders Bryn ved NHM har skrevet på oppdrag fra Artsdatabanken.
Spørsmål: Kartleggingen fra 2020, ledet av UiO-professor Rune Halvorsen, er langt mer detaljert enn kartleggingen Dokkadeltaet gjorde. Hva mener direktoratet er årsaken til det?
Svar: Det er flere årsaker til at det er ulik detaljeringsgrad i de to kartleggingene. Det står i rapporten til Halvorsen m.fl. 2021 (s. vii) at både minstebredde og minsteareal underskrides. NHMs kartlegging er altså mer detaljert enn det som er anbefalt for kartlegging i målestokk 1:5000 i Artsdatabankens generelle veileder for kartlegging etter NiN (Bryn m.fl. 2020 og Bryn & Naas 2021). Denne typen detaljert kartlegging er svært kostnadskrevende. Miljødirektoratets kartlegging har på den andre siden noen polygoner som er noe større enn det anbefalte minstearealet. Dette er bl.a. på grunn av forenkling av den finskala variasjonen i området. Det trenger ikke å påvirke bruken av kartene i praksis.
Spørsmål: Har Miljødirektoratet dialog med Landbruksdirektoratet når det gjelder denne spesifikke saken?
Svar: Landbruksdirektoratets MiS evalueringsprosjekt og NHMs rapport fra kartleggingen i Eiker var tema på et felles møte mellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet 18. mars 2022. Artsdatabanken - som er ansvarlige for NiN-systemet - deltok også på møtet. Det gjorde også Rune Halvorsen fra NHM.
Spørsmål: Har Miljødirektoratet noen planer om å gjennomføre kvalitetssjekk av naturtypekartleggingene som er utført på oppdrag fra direktoratet?
Svar: Miljødirektoratet er opptatt av kvalitet og vi jobber kontinuerlig for at kartleggingen skal være god nok – samtidig som vi holder tilstrekkelig framdrift i kartleggingen.
Miljødirektoratet sikrer at resultatene fra kartleggingen holder tilstrekkelig kvalitet gjennom å standardisere så mange deler av kartleggingen som mulig. Dette innebærer blant annet at vi stiller krav til at NiN-systemet brukes og at kartleggingen gjøres i henhold til Miljødirektoratets instruks med kartleggingsverktøyet (NiNapp). Videre stiller vi krav til kartleggernes kompetanse, deltagelse på kurs, felles samlinger og til firmaenes opplæring av kartleggere. I tillegg sjekker vi resultatene automatisk og manuelt før de publiseres.
Det finnes ingen tall for hva som er tilstrekkelig kvalitet i en kartlegging. Vi planlegger derfor isteden en feltstudie for å tallfeste hvilken variasjon som kan forventes i kartlegging etter Miljødirektoratets instruks. Feltarbeidet til dette prosjektet vil etter planen gjennomføres i 2023.
Spørsmål: Hvor mye penger er det hittil brukt på naturtypekartlegging på oppdrag for Miljødirektoratet, og hvor mye landareal er hittil kartlagt?
Svar: Naturtypekartleggingen er en viktig del av satsingen på økologisk grunnkart hvor målet er å få bedre kunnskap om natur til bruk i planprosesser. I perioden 2018-2021 er det kartlagt naturtyper på land basert på NiN-systemet for totalt ca. 240 millioner kroner. Omtrent 8.900 km2 er undersøkt for naturtyper i den samme perioden. Dette tilsvarer ca. 2,8 % av landets areal. Til sammenligning utgjør bebygd areal i Norge ca. 1,7 % av landets areal. Resultatene er offentlig tilgjengelige og finnes bl.a. i Naturbase kart (se kartlaget Naturtyper – Miljødirektoratets instruks): Naturbase kart.
I 2022 blir det kartlagt naturtyper i alle landets fylker i et areal på totalt 2.205 km2.
Referanser:
Bryn, A. 2021. Notat om forskjeller mellom NiN-naturtypekart fra Eiker.
Bryn, A., Bekkby, T., Dervo, B., Dolan, M., & Halvorsen, R. 2020. Hovedveileder for feltbasert kartlegging av terrestrisk, limnisk og marin naturvariasjon etter NiN. utgave 1, kartleggingsveileder nr 1, Artsdatabanken, Trondheim.
Bryn, A. & Naas. A.E. 2021. Feltveileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN (2.3) – tilpasset målestokk 1:5 000 og 1:20 000, utgave 2 oppdatert mars 2022, kartleggingsveileder nr 2. Artsdatabanken, Trondheim.
Halvorsen, R., Wollan, A.K., Bryn, A., Bratli, H. & Horvath, P. 2021. Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud), NHM Rapport 100, 1-120.
Jan-Erik Ørnelund Nilsen jobber nå med en rapport som tar for seg en grundig sammenligning mellom de to kartleggingene i Eiker. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har for øvrig hatt et møte der ulikhetene i kartleggingene fra 2018 og 2020 ble gjennomgått. Det kom ingen enighet ut av det møtet.
Ivar Ekanger i Landbruks- og matdepartementet (LMD) sier han er spent på rapporten der de to naturtypekartleggingene i samme område blir sammenlignet.
– Vi må vurdere hva vi gjør videre når vi har fått rapporten fra Landbruksdirektorat, sier Ivar Ekanger, direktør i LMDs avdeling for skog- og ressurspolitikk.
Skal revidere miljøregistreringer
Naturtypekartleggingen i Eiker-skogen fra 2018 er nå en del av kartgrunnlag som kan brukes til ulike formål, eksempelvis skogforvaltning og arealplanlegging.
Innen et par år skal det gjennomføres en revisjon av miljøregistreringer for Eiker-skogen. Revisjon av miljøregistreringer i skog (MiS) skal skje der det er aktuelt for myndighetene å gi tilskudd til skogeierne, og i Norsk PEFC Skogstandard er det også krav om revisjon av MiS. Skogstandarden krever dessuten at det skal gjøres en vurdering av ny kartlegging av naturtyper og nye registrerte forekomster av truede arter.
Skogeiere i Eiker synes det er kritikkverdig dersom de må ta hensyn til naturtypekartleggingen fra 2018 når det fortsatt er uklart om denne holder mål.
– Vi mener det er så mye usikkerhet rundt kartleggingen fra 2018 at det ikke går an å forholde seg til den. Kartleggingen her viser store områder med truede naturtyper, mens Rune Halvorsens kartlegging viser at det er mye mer variasjon i landskapet. Begge kartleggingene fastslår at det i Eiker-skogen er arter og naturtyper som vi selvfølgelig skal ta vare på. Halvorsens kartlegging fra 2020 viser imidlertid at det er mye mer av den typen skogsmark man finner i store deler av landet, for eksempel bærlyngskog. Denne store variasjonen mellom truede naturtyper og alminnelige naturtyper fanges ikke opp av kartleggingen som ble gjort i 2018, sier Knut Sønju, leder for skogeierlagets miljøgruppe.
Vil til bunns i saken
Senterpartiets stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen har viet et betydelig engasjement til naturtypekartleggingen. Blant annet fordi han er tidligere skogeier i Eiker, men også fordi han var en av dem på Stortinget som understrekte hvor viktig det er med et felles rammeverk for offentlig naturkartlegging. Lundteigen ivret for at NiN-systemet skulle være verktøykassen for kartleggingen, noe Stortinget altså vedtok i 2015.
DELTOK PÅ BEFARING: Per Olaf Lundteigen (midt i bildet) er tidligere skogeier i Eiker fordi sønnen har overtatt gården, men han er fortsatt engasjert i spørsmålet om en nøytral, objektiv og etterprøvbar kartleggingsmetode for natur og naturtyper. Dette bildet er fra befaringen 29. august i år. Knut Sønju, leder for Eiker skogeierlags miljøgruppe, lengst til høyre.
Siden 2018 har cirka 3 prosent av Norges landareal blitt kartlagt ved bruk av NiN-systemet, riktignok med Miljødirektoratets instruks som kartleggingsdesign. På grunn av de store ulikhetene i kartleggingene fra 2018 og 2020 i Eiker stiller Lundteigen spørsmål ved om Miljødirektoratets instruks er objektiv og verdinøytral.
– Formålet med NiN-systemet er at kartleggingen skal være objektiv, verdinøytral og etterprøvbar. Slik jeg ser det, gjøres ikke naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks etter Stortingets vilje. Resultatene fra kartleggingen av referanseområdet, som er gjort av anerkjente fagfolk ved Naturhistorisk museum, viser tydelig at det er stor forskjell i de to metodene som er brukt til å kartlegge samme område. Det er grunn til å spørre om det er like store forskjeller andre steder der Miljødirektoratets instruks ligger til grunn for kartleggingen. Jeg vil til bunns i saken for å finne ut hvorfor ulikhetene er så mye større enn det Rune Halvorsen hadde sett for seg. Det var tross alt han som utviklet NiN-systemet, sier Per Olaf Lundteigen.
Viken Skog skrev også om denne saken for litt over ett år siden.