På jakt etter stolper

Folk lurer på om ikke Per Arne Volden blir lei av å gå rundt i skogene å se på trær. Svaret er nei. − Alle trær er så forskjellige når du studerer dem nøye. Det er det som gjør stolpesyning interessant, fastslår han.


Per Arne Volden, stolpesyning

MED NESEN I SKY: Hver gang han skal syne et tre, må Per Arne bøye hodet bakover to−tre ganger mens han går rundt trestammen, blant annet for å vurdere høyden langt der oppe. Stolpene kan ha en lengde på mellom 8 og 27 meter. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Med tømmerklave, merkespray, blyant, innkjøpsliste og gode arbeidsklær har Per Arne Volden det viktigste av det han trenger i sin daglige jobb. I mer enn ti år har han vært en av Viken Skogs to faste stolpesynere. Den andre er Kjell Hunstad Eidal.

Kjell og Per Arne har delt områdene mellom seg i vest og øst. Til sammen skal de finne og vurdere minst 150.000 trær, for det meste furu, men også noe gran. Ikke alle blir stolp, vel å merke. Totalt sporer de opp rundt 10.000 stolpeemner i sesongen, som varer fra oktober til juni.

TO GLADE STOLPESYNERE: Kjell Hunstad Eidal (til venstre) og Per Arne Volden er Viken Skogs skogsoperatører. Stolpesyning er en sentral del av det de jobber med i løpet av et år.

Syningen innebærer at de tar en grundig kikk på trær med rette og fine stammer. De finner raskt ut om hvert enkelt tre er innenfor kravene eller om de har «feil» som betyr at de ikke kan bli til stolper.

− I et skogbestand er det typisk at mellom 5 og 10 prosent av trærne kan bli stolper. Det vil si at de har høyden og bredden som skal til. I tillegg må de ikke ha skader som svekker stolpens egenskaper, forteller Per Arne Volden.

Gankvister og føyrer

Føyrer – det vil si flekker og sprekker av dødt tre i en furustamme – er en skade som gjør at Per Arne går videre til neste tre. Åpne eller overvokste føyrer slipper nemlig ikke gjennom nåløyet hos Norges to stolpeleverandører: Scanpole og WOPAS.

FØYRE: Den langsgående føyren på denne stammen er neppe så lett å se for det utrente øyet, men Per Arne oppdaget den kjapt og gikk videre til neste tre.

Stolpene brukes i forbindelse med veibelysning, kraftledninger og telekommunikasjon. Også langs toglinjer er det behov for trestolper, og de brukes også til kaier. Bare for å nevne noe.

− Det er mye å se etter med tanke på skader eller annet som regnes som uegnet for en stolpe som skal stå i vær og vind i mange tiår. Større gankvister og råte er ikke akseptert. Krok og sleng kan det heller ikke være, stolpen skal jo være så rett som det går an. Det første jeg ser på, er om stammen er rett eller ikke. Dersom stammen ikke er rett, trenger jeg ikke å se mer på det treet, forteller Per Arne.

Hvis stammen er rett og fin, ser han etter skader. Om alt ser bra ut, tar han mål av treet. Han bruker da en tømmerklave i brysthøyde for å beregne stammebredden, mens han bruker sine veltrente øyer til å måle både selve høyden og stammebredden i toppen.

− Jeg kan bruke klaven som en høydemåler dersom jeg er usikker. Det gjelder for eksempel når det er snakk om spesifikke størrelser som er sjeldne, forteller skogsoperatør Volden, som også har en egen høydemåler i lomma.

HAR MED VERKTØYENE: Per Arne Voldens bil huser verktøyene han trenger. Ute i skogen klarer han seg stort sett med klave, høydemåler, merkespray, blyant og papir.

Måler, merker og noterer

Stolpsynerne har en lang liste med ulike størrelser Scanpole og WOPAS ønsker. Korteste lengde er 8 meter for begge leverandørene. Scanpoles maksimumslengde er 24 meter, mens WOPAS også trenger noen granstolper som er 27 meter lange. Minimums- og maksimumsbredde er naturlig nok en del av innkjøpslista: Fra 17,5 centimeter til 48 centimeter i diameter under bark nede ved roten og fra 13 til 35 i diameter under bark i toppen.

Mellom minste og største lengde og bredde er det en hel smørbrødliste med ulike varianter stolpeleverandørene trenger. Per Arne Volden og Kjell Hunstad Eidal har derfor med seg en tabell de kan krysse av i etter hvert som de finner trærne som passer inn i de ulike variablene.

NOTERER: Per Arne holder orden på alle trærne som egner seg som stolper.

Per Arne har tabellen i en hjemmelaget ordning der en bit av en trefiberplate fungerer som et skriveunderlag. Øverst i hjørnene av platebiten har han boret hull og festet en snor slik at han kan ha tabellen hengende rundt halsen. Han noterer hvert enkelt stolpefunn på riktig sted i tabellen før han merker treet med oransje merkespray.

− Merket forteller både hvor treet skal kuttes og hvor mye av treet som er stolp. I siste instans er det tømmermålere som fastsetter lengden på stolpen og bredden, både nede ved roten og oppe i høyden, forteller Per Arne, som har jobbet med skogsdrift i hele sitt yrkesaktive liv.

MERKER TREET: Per Arne holder også orden på hvor stammen skal hogges for at treet skal bli den stolpen han har beregnet at det skal bli.

Mye jobb, men bedre pris

Norsk Virkesmåling har måleplass hos Scanpole, som har mottak for store stolper på Ilseng i Stange kommune. Hos WOPAS, som holder til i Ål i Hallingdal, blir stolpene lagt ut og målt på en tomt de har ved produksjonslokalene. Dit kommer tømmermålerne ved behov.

Prisene per kubikkmeter varierer etter lengde og bredde, fra cirka 600 kroner til 1300 kroner per kubikkmeter. To til tre trær utgjør om lag én kubikkmeter.

– Det er en del jobb med stolpesyning, både med tanke på å finne egnede trær og å få hogget dem uten at det oppstår skader i treet, forteller Per Arne Volden.

Det er bare å teste i skogen selv om du lurer på om det kan være slitsomt for nakken å granske «himmelhøye» trær. Per Arne Volden legger ikke skjul på at en uke med mye stolpesyning kan tære på og i verste fall gi kink.

− Ja, jeg kjenner det i nakken etter en dag med stolpesyning. Det er litt av og på, men jo flere timer jeg har brukt ute i skogen i løpet av en uke, desto mer kjenner jeg det i nakken. Så ærlig må jeg være, sier Per Arne.

SER BÅDE TRÆRNE OG SKOGEN: For Per Arne Volden er hvert enkelt tre unikt.

Må hentes med spesialbil

Det å få fraktet de lengste stolpene trygt til innkjøperen er også en spesiell oppgave fordi vanlige tømmerbiler ikke kan brukes. Stolper som er lengre enn 12 meter blir hentet med tømmerbiler som innkjøperne har selv.

Vel fremme hos innkjøperne blir stolpene barket og deretter tørket i åtte til ti måneder før de blir skavet og bearbeidet. Bearbeidingen kan bestå av å bore hull til det som skal festes på stolpene, for eksempel oppheng til kraftledninger.

Hos Scanpole, som er en del av den finske konserngruppen Iivari Monoen, blir stolpene impregnert før de forlater produksjonslokalene. WOPAS, der Hallingplast AS er morselskap, har spesialisert seg på å kapsle inn stolpene i samme plastmateriale som brukes til drikkevannsrør.

Her kan du lese mer om de to selskapene og hva stolpene brukes til:

Lenke til Scanpole.

Lenke til WOPAS.