Bjørn Hugo Pettersen
Publisert

Det er 70 år siden den 2,2 kilometer lange skogsbilveien ble bygget fra Gulliksrud og innover Rotudalen i Lier. Den ble brukt flere ganger til å hente ut tømmer frem til den siste turen i 1978, men deretter var det stopp.

Det ønsket den relativt nye skogeieren, Øyvind Hagen Ekeberg, å endre på.

– Det står veldig mye tømmer på skogeiendommen innover i dalen her. Skulle vi ha en sjanse til å få det ut, måtte skogsbilveien få en grundig overhaling. Jeg er glad for å se at det nå er i de beste hender, sier Ekeberg, som kjøpte skogeiendommen for seks år siden.

UNDER ARBEID: Skogeier Øyvind Hagen Ekeberg (i midten) i prat med ansatte fra Skollerud Anlegg og Viken Skog i forbindelse med veiprosjektet.

God planlegging

Veiplanlegger Anders Storrustemoen i Viken Skog har befart veien og beregnet hva som må til for å få den i god stand slik at den kan kjøres på med en tømmerbil som veier 60 tonn når den er fullastet.

– Skogsbilveien var stort sett grodd igjen, så det første som måtte gjøres var å rydde veien for busker og trær. Det måtte gjennomføres en hogst der det også ble tatt ut en del trær i grøfter og i de bratteste skråningene. Vi har tatt vare på så mye som mulig av kantsonen og hogd betydelig smalere enn det som er ønskelig på et slikt veiprosjekt av hensyn til bekken, forteller Storrustemoen.

KORT VIDEO: Hør og se litt fra veiprosjektet. Video og redigering: Bjørn H. Pettersen, Vetle B. Tandberg og Egil Granum

Både hogst av kantsoner og veibygging langs kantsoner mot vassdrag er søknadspliktig. Veiplanleggeren søkte og fikk tillatelsene han trengte fra myndighetene. Han har også søkt kommunen om tillatelse til å gjenopprette skogsbilveien, samt tilskudd til veibyggingen.

– Dette er et oppdrag der jeg har oppfølgingen underveis i prosjektet, noe som innebærer befaring annenhver uke. Det vil alltids dukke opp ting som er vanskelig å forutse, for eksempel hvor tykt bærelag det er behov for langs hele veitraseen, forteller Anders Storrustemoen.

Beregning av antall stikkrenner, og hvor de skal ligge, er en del av jobben.

STIKKRENNER: Til dette skogsbilveiprosjektet har Anders Storrustemoen tegnet inn 28 stikkrenner i kartet, og de fleste er nå på plass under veien.

Avtale om pukk og grus

Det meste av fyllingene til veien er hentet lokalt, men bærelaget og slitelaget er tilkjørt fra Franzefoss Pukks Lierskogen – bare 10–12 minutters kjøring unna.

Franzefoss og Viken Skog har inngått et samarbeid som gir andelseierne svært gunstige priser på pukk og grus.

PUKK OG GRUS: Mye av fyllingene til veien hentes lokalt, mens bære- og slitelag kommer fra Franzefoss Pukk. Her er skogeier Øyvind Hagen Ekeberg (til venstre) og veiplanlegger Anders Storrustemoen i prat med Erik Finboe Skogrand i Franzefoss Pukk.

– Vi tar imot steinmasser fra store infrastrukturprosjekter og bearbeider dem til ombruksstein – et miljøvennlig alternativ til jomfruelig stein. Ved å analysere kvaliteten på steinen finner vi ut hvor den egner seg best, og i dette tilfellet så vi at den passer spesielt godt til skogsbilveier. Det gjør at vi kan tilby både bærekraftige løsninger og attraktive priser til andelseierne i Viken Skog, sier Erik Finboe Skogrand, salgsansvarlig i Franzefoss Pukk.

Les mer om avtalen her.

– Det er som regel noe særegent med alle veiprosjekter. Det som gjør dette spesielt er at det er veldig smalt mellom bekken og den bratte bergveggen. I forbindelse med søknadsprosessen luftet jeg for kommunen at veien kunne flyttes opp på åsen på østsiden av dalen for å komme lengre bort fra bekken, men det sa kommunen nei til. De mente det var bedre å anlegge veien i den opprinnelige traseen, selv om det innebærer at den vil gå svært nær bekken det meste av de mer enn 2,2 kilometerne, forteller veiplanlegger Storrustemoen.

LAGT HELT VED BEKKEN: Noen steder går veien helt inntil bekken, slik det også var da den opprinnelig ble anlagt i 1955.

– Trives i skauen

Det er firmaet Skollerud Anlegg som utfører selve anleggsjobben. Daglig leder Bjørn Aalerud synes det er en fin jobb.

– Vi har mange ulike oppdrag, ofte i nærheten av der det bor mye folk. At vi innimellom jobber ute i skogen, synes vi ansatte bare er trivelig og fint. Det mest krevende med denne jobben er å unngå skade på bekken, men det har vi gode rutiner for og stor oppmerksomhet på, understreker Aalerud.

VEIPRAT: Bjørn Aalerud (til venstre) i Skollerud Anlegg diskuterer fremdriften for veiprosjektet med skogeier Øyvind Hagen Ekeberg, veiplanlegger Anders Storrustemoen i Viken Skog og skogbruksleder Karl Markus Lukassen i Viken Skog.

Totalt skal det kjøres til cirka 3000 kubikkmeter med pukk og grus fra Franzefoss Pukk. Det blir flere hundre lass med «tippbil».

Lastebilsjåfør Pål Pedersen er en av to i Skollerud Anlegg som kjører lastebil med tippbar kasse.

– Etter hvert som fyllingen blir klar oppover langs traseen, kjører vi på med ett eller to bærelag før vi har på topplaget. Det blir noen turer, men det er vi vant til.

ETT LASS TIL: Lastebilsjåfør Pål Pedersen i Skollerud Anlegg har her akkurat tippet et bærelag med pukk på skogsbilveien. Det blir en del lass til før veien er helt ferdig i august.

Gir verdiskaping

Skogsbilveien skal være ferdig anlagt i slutten av august. Da har det gått cirka tre måneder siden oppstarten, men innimellom der er det også noe fellesferie å ta hensyn til.

Skogeier Øyvind Hagen Ekeberg har satt i gang et prosjekt som gir verdiskaping for flere, blant annet jobb til ansatte i Skollerud Anlegg og Franzefoss Pukk.

I tillegg skal en hogstentreprenør ut i skogen for å hogge tømmer så snart skogsbilveien er ferdig. Deretter er det tømmerbilsjåførens tur til å hente tømmeret, som skal videre til treforbrukende industri. Etter hvert blir det sporbearbeiding, nyplanting og videre skjøtsel, forteller Ekeberg.

– Tømmerhogst – og det som i dette tilfellet må til før hogst – skaper store og samfunnsnyttige ringvirkninger. I tillegg er tømmer en fornybar ressurs som er særdeles viktig i det grønne skiftet. Det er jeg opptatt av at enda flere nordmenn skal være bevisst på, sier skogeier Ekeberg.

***

TAR FORM: Skogsbilveien får en grundig oppgradering, godt planlagt og godt utført.

INNERST I VEIEN: Snuplassen var ikke ferdig da dette dronebildet ble tatt, men den skal bli stor nok til at en tømmerbil enkelt skal kunne snu. Foto: Vetle B. Tandberg

TRIVES MED JOBBEN: Skollerud Anlegg har mange folk i sving i veiprosjektet. Her er det Robin Hansen i en av gravemaskinene.