Økende fangst av granbarkbiller

-I hele Viken i lavlandet er det økende fangst av granbarkbiller og det er bekymringsfullt. Det som er positivt er at i Tiltakspakke Nr 2 fra Regjeringen får man økonomisk kompensasjon for vindfallhogster og skoghygiene, sier skogsjef Lars Kr. Haug i Viken Skog. Nylig la NIBIO frem status for andre periode av barkbilleovervåkingen 2020.


Fellefangstene har vært relativt store i andre periode av barkbilleovervåkingen i Norge. Mens kaldt vær bremset mange av billene i første periode, har trolig varmt vær gitt en mer samlet fluktperiode for billene innenfor andre periode.

Buskerud ligger på topp med over 9 000 biller pr felle (bare Lier og Modum er med), fulgt av Telemark og Vestfold med mer enn 8 000 biller per felle og over 15 000 biller per felle i enkelte lokaliteter. I flere delfylker finner vi lokaliteter med rundt 10 000 eller flere biller per felle (Akershus, Østfold og Oppland og Hedmark).

Granbarkbillen er det eneste insektet i Norge som angriper og dreper levende grantrær i stort omfang. Arten regnes blant de verste skadegjørerne i europeiske barskoger.

Siden sesongstarten er så sen i år, er det naturlig å summere fangstverdiene for første og andre periode i sammenligningene mellom årene. De fleste områdende viser en økning i forhold til foregående år, og særlig i forhold til 2019, hvor svermingen ble redusert av kjølig og våt forsommer. Sammenligner vi med 2018 er det imidlertid like mange delfylker med nedgang som det er delfylker med økning i fangstverdiene.

At fluktperioden kommer mer samlet i år øker barkbillenes mulighet til synkroniserte angrep. Størst sjanse for vellykkete angrep er i lokaliteter med mye tørkestressete grantrær, slik som for eksempel på kolletopper og sandrygger i de kystnære delfylkene. Det finnes også en del vindfall av gran som kan være ynglemateriale for den store granbarkbillen.

Det mest målrettete tiltaket for å dempe lokale populasjoner av stor granbarkbille er å gjøre noe med granvirke som er angrepet nå, både vindfall og stående trær. Dette bør gjøres før nye avkom blir flyveklare. Det betyr at angrepet granvirke bør være avbarket eller transportert helt ut av skogen senest 15. juli. Kniv og et skarpt blikk er viktig for å finne disse trærne.

 

Tiltakspakken fra regjeringen er kjærkommen

Skogsjef Nord Vest i Viken Skog, Lars Kr Haug mener tiltakspakken er veldig bra å bruke til skoghygiene.

-Vi fikk inn vindfall og tørkeskadet skog i pakka, og det trengs. Nå er barkbillene virkelig i anmarsj. Tallene fra fellene om dagen er høye. Østfold hadde høye tall allerede fra første runde og i Hedmark stiger også tallene. Vi kommer til å sette inn hogstlagene våre på vanlig sluttavvirkning der vi nå kan det. For det er sagtømmer markedet vil ha. Det betyr at vi må kanalisere hogsten vekk fra de massevirkerike bestandene igjen. Og avsetningen er altså ikke så dårlig nå, så det er ikke så mye kapasitet vi kan sette av til de tidskrevende drifter som faller innunder pakka, men akkurat slike hygienedrifter vil vi prioritere. De er viktige og vil bli prioritert, sier skogsjef Haug. Les mer om tiltakspakken her: https://www.viken.skog.no/aktuelt/artikler/tiltakspakken-for-a-opprettholde-hogstaktiviteten-gir-mange-muligheter

 

Tilbakevirkning er bra

At tiltakspakken har tilbakevirkende kraft synes skogsjef Haug er bra.

– Vi har jo forsøkt å holde entreprenørene i arbeid med arbeidskrevende drifter hele tiden, og kanalisere dem til aktuelle bestand tilpasset et marked i krise, så vi får brukt midlene tilbake til 12. mai. Det kunne godt vært tilbakevirkende helt til 12. mars, sier Haug.

 

Antall biller per felle i barkbilleovervåkingen for andre felleperiode (19. mai – 9. juni). (NIBIO)

Første kolonne viser gjennomsnittlig fangst per felle per fylke/delfylke, mens lokaliteter med hhv. laveste og høyeste fangst står i parentes. De neste kolonnene viser summert fangstverdi for første og andre periode i årene 2018, 2019 og 2020, og den summerte verdien for periode 1 og 2 i 2020 i prosent av tilsvarende sumverdi i hhv. 2018 og 2019 (basert på Beka-feller).

 

Antall biller per felle i barkbilleovervåkingen for første felleperiode (20. april – 19. mai). (NIBIO)

Første kolonne viser gjennomsnittlig fangst per felle per fylke/delfylke, mens lokaliteter med hhv. laveste og høyeste fangst står i parentes. Høyre kolonne viser fellefangsten for første felleperiode i 2020 i prosent av tilsvarende periode i 2019 (basert på Beka-feller).

Jan Hatlestad har jobbet som skogbruksleder i Viken Skog i 34 år, og i skognæringen tilsammen 42 år. Han jobber i Vestfold som er et billeutsatt område på grunn av mye tørt jordsmonn. Det er få som vet så mye om barkbiller enn han i Viken. Nå frykter Hatlestad et billeangrep og mener noe av det viktigste man som skogeier kan gjøre er å få hogget gammel-skogen.

-Hogg i tide, ellers risikerer du å få halvparten av prisen på sagtømmeret og 100 kroner mindre på slipen. Det er ingen vits i at gran blir for gammel før den blir hogd. Ta kontakt med din lokale skogbruksleder for råd og befaring. Hogg tørr og tørkesvak skog, fortest mulig, sier Hatlestad. Ta kontakt her

 

 

Huskeliste for skogeieren

Kniv er et bra redskap for å undersøke om det finnes gangsystemer og levende stor granbarkbille under barken. På forsommeren kan en også kikke etter brunt boremel fra små runde innboringshull etter billene.

  • Granvirke med overvintrende stor granbarkbille i gangsystemene bør ut av skogen før billene flyr igjen. Disse billene kan starte sverming allerede i april i varme år.
  • Granvirke som angripes av stor granbarkbille under sverming på forsommeren bør ut av skogen før avkom-billene er klare for å fly ut. Avkom-billene starter vanligvis å komme ut i juli, men det kan skje allerede i juni i varme år.
  • Tømmerlunner av gran etter vinterens hogst bør bringes vekk fra skogen før de angripes av granbarkbiller under sverming, og tømmerlunnene bør ut senest før eventuelle avkom-biller er klare for å fly ut.
  • I områder med angrep av granbarkbiller er det viktig å sørge for liten tilgang på ferskt granvirke. Under hogster i slike områder bør det ikke ligge igjen mye grovt hogstavfall av gran.
  • Det oppstår ofte vindfellinger av gran i kantene av hogstflater i de første årene etter hogst. Disse vindfallene er attraktive for granbarkbillene og bør derfor bringes ut før de angripes.
  • Døde grantrær som bærer preg av at barkbillene har forlatt stedet kan gjerne bli stående, siden de kan være hjemsted for naturlige fiender av granbarkbillen.
  • Langsiktig: Unngå å plante gran på steder som er særlig utsatte for tørkestress under tørkeperioder.

 

Fakta om granbarkebillen:

Granbarkbillen (Ips typographus L.) har hatt gjentatte utbrudd flere steder i Europa og regnes blant de verste skadegjørerne i europeiske barskoger (Grégoire og Evans 2004). I løpet av perioden 1950 – 2000 drepte granbarkbillen mer enn 150 millioner kubikkmeter av gran i denne verdensdelen (Schelhaas m.fl. 2003, Økland m.fl. 2012). Her i landet er granbarkbillen den eneste insektarten som kan angripe og drepe levende grantrær i stort omfang. Etter flere år med varme og tørke har flere land i Sentral-Europa hatt betydelige angrep av granbarkbillen både i 2018 og i de foregående årene. I Slovakia var en stor storm med omfattende vindfelling av gran i 2004 starten på et barkbilleutbrudd som fortsatt pågår, der billene har drept et granvolum som er flere ganger større enn hva som ble vindfelt (Nikolov m.fl. 2014). Under barkbilleutbruddet i Norge på 1970-tallet gikk det med gran til en verdi av rundt 2,3 milliarder kroner målt i dagens tømmerpriser. Granbarkbillen formerer seg primært i ferske vindfall og andre former for døde og svekkete grantrær. (Kilde: NIBIO)