Ny klimakalkulator - hvor mye karbon er lagret i kommunens bygningsmasse?

Miljødirektoratet har nå publisert en egen klimakalkulator som viser hvor mye karbon som er lagret i bygningsmassen til en kommune eller fylke i Norge. Daglig leder Bjørn Lier i Trebruk mener dette kan bli et viktig verktøy for å beregne effekten av mer bruk av tre i offentlige bygg.


Fasaden til Ås videregående skole. Foto: Lone Ross Gobakken, Nibio

Nytt verktøy

På Miljødirektoratets nettsider finnes det egne verktøy der du kan beregne effekten av ulike klimatiltak på kommunenivå.  Det siste tilskuddet i Miljødirektoratets verktøykasse er en kalkulator som beregner hvor mye karbon som er lagret i bygningsmassen til hver enkelt kommune og fylke i Norge.

– For første gang har vi nå et verktøy som kan beregne trebasert karbonlagring i bygningsmasse på kommune- og fylkesnivå i Norge, forteller seniorforsker Gry Alfredsen ved NIBIO på Ås.

Gry Alfredsen er ansvarlig for treprodukter i den norske rapporteringen av utslipp og opptak av klimagasser til FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. NIBIO-forskeren har utviklet det nye klimaverktøyet i samarbeid med «The Bioeconomy Region», Viken Fylkeskommune, Miljødirektoratet, Civitas og Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Trebygninger lagrer karbon over lang tid

Skogen og tømmeret er viktig for det grønne skiftet i Norge. Sammenlignet med produksjonen av stål og betong gir trebygg lavere utslipp av klimagasser. Plankene fra en tømmerstokk er resultatet av de grønne bladene og nålenes fotosyntese, der karbondioksid (CO2) fra atmosfæren fanges og gjøres om til karbohydrater (sukker) ved hjelp av sollys og vann. Karbonatomene som på denne måten er bundet i trebygninger bidrar til karbonfangst og lagring over lang tid.

– Råstoff fra skog er en viktig brikke i puslespillet som utgjør det grønne skiftet. Trebaserte bygningsmaterialer medfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i hele byggets levetid, forklarer Alfredsen.

Dersom trematerialene i tillegg gjenvinnes og brukes på nytt etter at bygget blir revet, beholder trevirket karbonet enda lenger – langt ut over de 60 årene som er regnet som standard levetid for bygg.

Forskning viser at det er et stort potensiale for karbonlagring i trebygninger – ikke minst om tre benyttes i langlevde konstruksjoner.

– Trematerialer kan benyttes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger, forteller Gry Alfredsen.

Daglig leder i Trebruk AS, Bjørn Lier mener dette kan bli et viktig verktøy. - Jeg kjenner godt til prosjektet gjennom samarbeidet i the Bioeconomy region hvor Viken fylkeskommune er en aktiv part. Vi har etterhvert fått gode verktøy til å beregne effektene av oppførte bygg, men vi har manglet enkle verktøy for å budsjettere effektene av fremtidige materialvalg. . Nå bygges det mye skolebygg og endel helseinstitusjoner i massivtre og andre bærende trekonstruksjoner, men potensialet er betydelig større. For å motivere kommuner og fylkeskommuner til en enda mer forpliktende satsning er det viktig at effekten kan beregnes på forhånd, avslutter Bjørn Lier.

Les mer om dette hos NIBIO.