Norske trær er med på en miljøvennlig reise ut i verden – Skog & Markedsnytt #2

Virkessjef Johan Djurberg i Stora Enso deltok på Viken Skogs andre utgave av Skog & Markedsnytt torsdag. Djurberg fortalte blant annet om nye kartong- og trefiberprodukter de har utviklet og som erstatter varer av plast. – Norsk tømmer er en viktig bidragsyter til disse miljøvennlige produktene, sa virkessjefen i direktesendingen.


Johan Djurberg, virkessjef i Stora Enso

KJØPER MYE TØMMER: Johan Djurberg, virkessjef i Stora Enso, deltok i Skog & Markedsnytt torsdag 6. mai. Djurberg kjøper årlig 18 millioner kubikkmeter med tømmer for Stora Enso, som er Viken Skogs nest største kunde.

Av Bjørn H. Pettersen

Sugerør, kaffekopper til engangsbruk, plantepotter, matvareforpakninger og engangsbestikk er noen av de nyutviklede produktene til Stora Enso Skog. Alle er laget av trefiber, og de er miljøvennlige alternativer til lignende produkter vi er blitt vant til å se i plastutgaver. Det svenske selskapet, som er en av verdens største produsenter av kartong og fornybar emballasje, er med på å bevise at alle produkter som lages av olje kan lages av tre.

Etterspørselen etter nedbrytbare, fornybare og gjenvinnbare produkter kommer til å bli mye større i årene som kommer, blant annet fordi folk blir mer miljøbevisste samtidig som verdens befolkning øker, sa Johan Djurberg. I tillegg jobber EU og myndighetene i mange land med tiltak som skal redusere bruken av plast for å bekjempe plastforurensningen både til lands og til vanns.

– Alle megatrendene som styrer Stora Enso og hvordan vi ser på fremtiden, viser at det både er et ønske om og et behov for smarte og holdbare løsninger på klimautfordringene vi står overfor. Vi har en fantastisk mulighet til å forsyne verden med enda flere miljøvennlige varer enn vi allerede gjør i dag. I denne sammenhengen er det gode samarbeidet med Viken Skog viktig for at vi skal ha en stabil leveranse av virke. Det meste av det norske tømmeret går som kjent på tog til vår store fabrikk i Skoghall ved Karlstad, en kort distanse fra grensen til Norge, sa Stora Ensos virkessjef.

Mye interessant å få med seg

Premieren på Skog & Markedsnytt fant sted i februar i år. Denne satsingen kommer til å fortsette kvartalsvis fremover slik at Viken Skogs andelseiere skal kunne være oppdatert på nyheter, prisutvikling og trender innen skognæringen.

Totalt 500 hadde meldt seg på for å følge med på den andre direktesendte utgaven av Skog & Markedsnytt. Viken Skogs Helene Nygaardsvik Ruud, leder for marked og kommunikasjon, og organisasjonssjef Olav Bjella var programledere.

PROGRAMLEDER: Helene Nygaardsvik Ruud var en av kveldens to programledere. Foto: Viken Skog

Torsdagens sending inneholdt blant annet disse sakene:

  • Siste nytt om tømmermarkedet, ved salgssjef Heidi Tandberg i Viken Skog.
  • Siste nytt om eksportmarkedet, ved administrerende direktør Håkon Myhra i Viken AT Market.
  • Siste nytt om vårplantingen, ved skogkulturansvarlig Anders Wåla i Viken Skog. I denne saken kan du lese mer om situasjonen for årets vårplanting.
  • Investering i Conniflex, en svensk plantebeskyttelse, ved daglig leder Arne Smedstuen i Skogplanter østnorge. Les mer om den saken her.
  • «Artsjakt» i skogen, ved Olav Bjella i Viken Skog og Nils Bøhn i Norges Skogeierforbund.
  • «Tom i farta», et videoinnslag om Tom Horntvedt (67), som har vært skogbruksleder i Viken Skog i 45 år. Du kan se videoen her.
  • Konkurranse om å vinne et opphold på en av tretopphyttene hos Fosstopp, som ligger ved Vassfaret i Valdres. Les mer og se video fra Fosstopp her.

Konkurransen ble vunnet av Dag Winding-Sørensen fra Sørumsand, skogeier i Ullensaker. Viken Skog gratulerer! Vi ønsker han et fint opphold i vakre omgivelser hos Fosstopp.

Trenger daglig påfyll av norsk tømmer

I tillegg deltok altså nevnte Johan Djurberg, som fortalte om Stora Ensos utvikling og fremtidsutsikter. Selskapet, som er en av verdens største skogindustrikonsern, har startet et forprosjekt som skal se på mulighetene for å utvide fabrikken i Skoghall, noe som vil koste om lag 8,5 milliarder kroner. Planen er å øke massekapasiteten fra 370.000 til 780.000 tonn i året, samt en mulig økning av kartongkapasiteten på 120.000 tonn per år. Beslutningen om utvidelse i Skoghall tas mot slutten av 2021, opplyste Djurberg.

Han er ansvarlig for innkjøp av om lag 18 millioner kubikkmeter med tømmer i året, det vil si 8 millioner mer enn den samlede avvirkningen i Norge. Stora Enso er den Viken Skog leverer nest mest tømmer til, etter Moelven.

– I dag bruker vi 7000 kubikkmeter med tømmer per døgn. For oss er det derfor kjempeviktig med langsiktighet og et godt samarbeid med våre leverandører, slik vi har med Viken Skog i dag. Vi ønsker oss naturligvis aktive skogeiere, både i Sverige og Norge. Valg av plantemateriell, ungskogpleie til rett tid og tynning i de riktige bestandene er viktige faktorer som sørger for god tilvekst på lang sikt av råvaren vi anvender, sa Johan Djurberg.

Stora Enso produserer ikke bare drikkekartonger og trefiberprodukter. De har også satset på krysslimt tre (CLT, cross-laminated timber) med produksjon ved Gruvöns sagverk, vest for Karlstad, og på to fabrikker i Østerrike. I tillegg har de bestemt seg for å investere i en fjerde fabrikk i Tsjekkia, kunne Djurberg fortelle.

– Tømmerprisene skal opp

Heidi Tandberg, salgssjef i Viken Skog, fortalte i direktesendingen at det går veldig bra med sagbrukene om dagen og at det har løsnet litt for massevirkemarkedet. Hun vedgår at forhandlingene hun er inne i nå er en dragkamp.

– Vi har ulike forventninger. Det handler jo om å finne rett markedspris, og nå er markedet godt. Vi forhandler også for SB Skog, som betyr at vi befinner oss i hele det norske markedet og har god innsikt i det som rører seg. I tillegg har vi Viken AT Marked som leverer store volumer ut på eksport, og dette bidrar til å gi oss økt konkurransekraft og viktig markedsinnsikt. Vi er på vei ut av ubalansen i markedet, og jobber på med fullt fokus på fart og leveranser videre. Prisene på sagtømmer vil gå opp nå – og det skulle bare mangle, fastslo salgssjefen.

I STUDIO: Heidi Tandberg fortalte om utviklingen og fremtidsutsiktene for tømmermarkedet i Skog & Markedsnytt. Foto: Viken Skog

Håkon Myhra i Viken AT Marked fortalte om eksportmarkedet og om hvordan situasjonen ute i verden påvirker prisen på den norske tømmerstokken. I USA er prisnivået på trelast høyere enn noen gang. Den ligger nå på mer enn 1600 dollar (cirka 13.300 kroner) per 1000 board feet, som tilsvarer 2,36 kubikkmeter. Det er en femdobling fra samme tid i fjor. Prisen på tremasse er også på vei oppover, fra 840 dollar (cirka 7000 kroner) per tonn for ett år siden, mens den i starten av mai er oppe i litt over 1200 dollar (cirka 10.000 kroner).

– Vi snakker om en global «all time high» for sagtømmer, drevet av stor etterspørsel etter trelast. Det er fortsatt overskudd av massevirke og flis, blant annet fordi det fortsatt er mye «billetømmer» å ta av etter barkbilleangrepene i Europa de to siste somrene. Jeg tror andre halvår vil gi betydelig bedre balanse for massevirke og flis, selv om det naturligvis avhenger av om vi vil se nye barkbilleangrep nå i sommer. Vi er naturligvis spente på det, sa Håkon Myhra.

Han fortalte også at Kina har begynt å kjøpe mer tømmer fra Europa. Og i Kina kan det bli mye større etterspørsel etter tømmer fra vår verdensdel dersom Russland gjør alvor av planen om å innføre eksportforbud på sagtømmer. Russland eksporterte 15 millioner kubikkmeter med tømmer i 2020, og det meste av landets eksport går til Kina. Les mer om det her.

Artsjakt i skogen

Nils Bøhn, direktør for skog og arealtilknyttet virksomhet i Norges Skogeierforbund, deltok i sendingen med sin kunnskap om Norsk PEFC Skogstandard og miljøhensynene skognæringen tar i forbindelse med hogst og annet arbeid i skogen. Bakgrunnen for Bøhns samtale med Olav Bjella i studio var artsregistreringer i skogen, av flere miljøorganisasjonen omtalt som «artsjakt», et tema vi i Viken Skog har tatt opp tidligere i vår. Les artikkelen her.

Antall registreringer av arter har økt betydelig i løpet av de siste 10–20 årene, også når det gjelder rødlistede arter som er truet eller sårbare. Via Norsk PEFC Skogstandard har skognæringen forpliktet seg til å følge opp og vurdere eventuelle rødlistede arter som er registrert i et område før det skal gjøres arbeid der. Grunnlaget for registreringene finnes i Artskart og Naturbase. En høy andel av registreringen i Artskart stammer fra Artsobservasjoner der hvem som helst kan logge seg inn og registrere artsfunn.

– Utfordringen for skogeiere og tømmerkjøpere er at mengden informasjon øker hele tida, og til dels brukes det bevisst for å hindre hogst. Fra Viken Skog har vi derfor nå valgt å rette søkelyset på artsregistreringene og de utfordringene det medfører for skogbruket. Økt kunnskap er bra, og jeg må understreke at vi er ikke motstandere av artsregistreringer. Men når vi stadig oftere ser at deler av miljøbevegelsen bruker dette bevisst for å hindre skogbruket, blant annet gjennom egne artsjakter, så må vi si fra, sa Olav Bjella.

– Nøkkelbiotoper er viktigst

Vi i Viken Skog mener at skogeiere skal kunne få et varsel dersom det er registrert rødlistede arter i skogen de eier. I tillegg mener vi at miljøorganisasjonen bør si fra til skogeiere før de gjennomfører artsjakt. Vi mener også at det bør stilles krav til kompetanse til dem som legger inn artsobservasjoner og at alle registreringer skal kvalitetssikres for å unngå feilkilder.

– Det er klart at det er frustrerende for skogeiere som opplever feilregistreringer og som er nødt til å ta kostnaden med å skaffe til veie eksperter for å vurdere en observasjon. Slik det er i dag, har vi ikke annet valg enn å følge opp slik registreringer av truede arter, og NSF er også opptatt av kvalitetssikring av kunnskapen om artene i norsk skog. Det er bevaring og utvikling av livsmiljøer gjennom våre nøkkelbiotoper som er det viktige for sjeldne og truete arter, ikke hvert enkelt funn av en art. Funn av enkeltarter, spesielt en del av artene som er klassifisert som truet på rødlista, tilsier imidlertid at det er nødvendig å vurdere om det bør settes av en nøkkelbiotop i området. Det er fortsatt betydelig praktiske og faglige utfordringer knyttet til håndteringen av alle artsfunnene og vurderingen av behovet for å sette av nøkkelbiotoper. Det er vanskelige vurderinger, men vi må gjøre det. Da er det viktig at dette arbeidet på forhånd er fundert på kvalitetssikret kunnskap, sa Nils Bøhn.

OPPTATT AV KVALITETSSIKRING: Olav Bjella (til venstre) og Nils Bøhn snakket om artsregistreringer. – Det er bevaring og utvikling av livsmiljøer gjennom våre nøkkelbiotoper som er det viktige for sjeldne og truete arter, ikke hvert enkelt funn av en art. Uansett er det viktig at dette arbeidet er fundert på kvalitetssikret kunnskap, sa Bøhn. Foto: Viken Skog

***

SKOG & MARKEDSNYTT ER VIKEN SKOGS KVARTALSVISE LIVESENDING: Her tar vi opp siste nytt i skognæringen; hva ser vi av trender, aktualiteter og prisutvikling. Her utdypes de viktigste nyhetssakene med reportasjer og gjester i studio. Neste sending blir i august 2021.