«Når skogeieren og kjøpmannen er enige om prisen, skal hver stokk måles og merkes»

Det blir aldri 100 prosent riktig hver gang et lass med tømmer måles. – Men med erfaring og digitale verktøy blir resultatet og effektiviteten innenfor kravene kjøperne og selgerne har stilt til målerne, slik at kjøperne betaler riktig pris og selgerne får det oppgjøret de skal, sier Norsk Virkesmålings tømmermålere Sigurd M. Bermingrud og Jens-Gunnar Heggestad.


Jens-Gunnar Heggestad og Sigurd M. Bermingrud er tømmermålere ved Lierstranda tømmerterminal

MÅLER TØMMER: Jens-Gunnar Heggestad (øverst til venstre) og Sigurd M. Bermingrud er tømmermålere ved Lierstranda tømmerterminal. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

SE VIDEO: Jens-Gunnar Heggestad (bildet) og Sigurd M. Bermingrud forklarer arbeidet med tømmermålingen. Foto og redigering: Egil Granum, Viken Skog

Norsk Virkesmåling har per i dag 58 måleplasser – ni av dem ubemannet – fra Mo i Rana i nord til Mandal i sør. Bermingrud og Heggestad er blant dem som jobber på Lierstranda ved Drammen. Derfra skal tømmeret videre med skip, blant annet til Tyskland, Sverige og Norske Skog Skogn i Trøndelag.

– Hit kommer det opptil 50 tømmerbiler per dag, og det er nok å gjøre. Vi måler jo også tømmer fra de ubemannede målestasjonene med målemetoden fotomåling, forteller Sigurd M. Bermingrud, som nettopp har målt et lass på en tømmerbil.

PÅ RAMPEN: Tømmermålingen gjøres fra både høyden og nede på bakken. Her måler Sigurd M. Bermingrud et lass Sølve Paulsen har kjørt til Lierstranda. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

– Her ser du at sjåføren anslo at lasset utgjorde 40 kubikkmeter med tømmer. Vi målte det til et volum på 42,3 kubikkmeter under bark. Sjåførens anslag er ofte basert på et gjennomsnitt av de målene han pleier å få plass til med tanke på vekten av tømmeret som sjåføren kan lese av på bilen. Tømmerets vekt i forhold til volum varierer mye etter treslag, ferskhet og årstid. Andelen fastmasse i et «fullt» tømmerlass kan variere fra 40 til 70 prosent, noe som kan gjøre målingen veldig krevende, sier Bermingrud.

Nøytralt og nesten korrekt

Norsk Virkesmåling AS ble dannet 1. januar 2003, men har røtter tilbake til måleforeningene som ble stiftet av kjøpere og selgere av tømmer. Den aller første ble etablert i 1909, og to år senere ble det en felles forening for kjøpere og selgere. Da ble prinsippet om nøytral måling innført, og de to partene ble også enige om at de skulle dele på målekostnadene og at de skulle være likt representert i beslutningsorganene. Dette prinsippet står seg den dag i dag.

– Så vidt vi vet er det bare Norge og Sverige som har en ordning der kjøpere og selgere står sammen om tømmermålingen. I Finland og Tyskland, to sammenlignbare land, er det kjøpersiden som gjennomfører målingene. Jeg skal ikke si noe om målingene i de andre landene, men i Norge og Sverige står i hvert fall nøytral måling i høysetet. Vi har ingenting å tjene på at den ene eller andre siden får noen fordeler av målingen, sier Jens-Gunnar Heggestad.

SKAL GÅ RELATIVT FORT: Ole Martin Narverud (til venstre) og andre tømmertransportører hjelper til med målingen. Her sjekker Jens-Gunnar Heggestad høyden på ett av tømmerbilens tre lass. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Det er en ærlig innrømmelsen av tømmermålerne at det ikke er mulig å måle fullstendig korrekt, verken med den ene aller andre metoden.

– Det er en skjønnsmessig vurdering uansett hvordan man vrir og vender på det, erkjenner Sigurd M. Bermingrud.

Høyden, bredden og lengden på hele lasset er ikke vanskelig for erfarne tømmermålere. Men hver stokk er som kjent unik, og et gjennomsnitt av stokkenes dimensjoner må med andre ord vurderes med en viss grad av skjønn. Det samme gjelder beregning av barktykkelse, vrakmengde og fastmasseprosent.

Jobben er en god miks av erfaring og øyemål. Selv om det skal gjøres raskt, er tømmermålerne svært dyktige i sine beregninger. Det stadfestes av grundige kontrollmålinger, som i de fleste tilfeller viser at lass- og stokkmålingene er innenfor avvikene kjøperne og selgerne tolererer. Kontrollmålingen er også et viktig redskap til opplæring og til å kalibrere målernes skjønn slik at alle måler så likt som mulig over hele landet.

Fire metoder pluss kontroll

Norsk Virkesmåling bruker i dag fire målemetoder:

  • Automatmåling er så nøyaktig det kan få blitt. Men det er bare sagtømmer på utvalgte steder der lengde og diameter til én og én stokk måles automatisk med en optisk- eller lasermåleramme, mens en tømmermåler angir kvalitet og barktykkelse. (Barken regnes som kjent ikke med selv om det er et biprodukt som blir benyttet, for eksempel som dekkbark eller som energi til fyrkjelene på et sagbruk.)
  • På de bemannede målestasjonene, som Lierstranda, går målerne ut av ekspedisjonslokalet for å måle tømmervolumet på tømmerbilene. Dette kalles FMB (FastMasseBedømmelse), en lassmålingsmetode der hele lag på tømmerbilen måles før den losses.
  • Den siste metoden for rundvirke er fotomåling der tømmerbilen blir fotografert fra flere vinkler av minst seks kameraer. Stasjonene med fotomåling er døgnåpne i ukedagene. Det kreves ikke bemanning, fordi bildene blir målt av tømmermålere på en av de bemannede stasjonene. I løpet av høsten vil Norsk Virkesmåling også lansere en funksjonalitet til bruk på små måleplasser der tømmerbilsjåførene tar bilder av lagene med mobil eller nettbrett og sender inn til måling.
  • I tillegg kommer flismåling der lastebilene veies. Det tas så en flisprøve som tørkes og soldes for å finne lassets tørrstoffprosent og fraksjonering.

For å sikre presis og etterrettelig måling har foreningen et system som kontrollerer et utvalg av de utførte målingene. Formålet med kontrollmålingen er å vise eventuelle systematiske og tilfeldige avvik i volum og verdi på utført måling av sagtømmer, stolper og massevirke og danne grunnlag for normering av målerne.

Ved kontrollmåling blir tilfeldig utvalgte lag ved lassmåling eller stokker ved stokkmåling trukket ut elektronisk og lagt til side etter at de er målt av en tømmermåler. Disse lagene eller stokkene blir lagt på bakken, og hver stokk blir målt manuelt med en tømmerklave. Når tømmerstokkene ligger på bakken, blir det naturlig nok også enklere å vurdere kvalitet, bark og hvor mye som må vrakes.

TAR STIKKPRØVER: Et tilfeldig lass blir kontrollmålt. Foto: Norsk Virkesmåling

– Kontrollmålingen er måten vi bruker for å sjekke at det blir så korrekt som mulig, for eksempel at vi trekker fra riktig mengde vrak eller bark – verken for mye eller for lite. Gjennom kontrollmålingen får vi kalibrert skjønnet slik at det ikke blir for store avvik ved en målestasjon, altså at noen er for «strenge» eller for «snille» i målingen, sier Sigurd M. Bermingrud.

Fra enighet til lov til enighet

Det skal være likt for både kjøper og selger, og det er noe begge parter har vært opptatt av i lange tider. Eller muligens mer korrekt: Ingen av partene vil at den andre skal få mer enn den har krav på.

I 1882, da Jens Helgebert Scheen var forstmester i Drammens skogområder, skrev han at tømmermerkingen er «en Akt av stor Viktighed ved Trelasthandelen». Scheen forklarte – med datidens sterke danske innflytelse i språket – hvordan merkingen burde foregå:

Naar Skoveieren og Kjøbmanden er enige om Prisen, skal Tømmeret «leveres», d.v.s. hver Stok skal maales og paaslaaes Kjøberens Mærkeøkx. Dette udføres af Kjøpmandens Fuldmægtig – hans Tømmermærker – naturligvis i Overvær af Sælgeren, hvis Funktion herved dog indskrænkes til at være en uvirksom Tilskuer.

FORSTMESTER: Jens Helgebert Scheen. Foto: Anno museum / Norsk skogmuseum (Lisens CC-BY-ND 4.0)

I dag er det blitt betydelig forenklet for begge parter, og tømmermålerne fungerer som det uavhengige leddet som sørger for at riktig volum og kvalitet blir grunnlag for oppgjøret mellom kjøper og selger. Det er naturligvis en oppgave der flere bidrar, fra hogstentreprenørene til IT-folket.

En viktig hendelse i tømmermålingens historie fant sted i 1928 da regjeringen vedtok en lov om tømmermåling. Det ble innført måleplikt for alt salgsvirke, og metriske mål ble eneste lovlige måleskala.

Lovreguleringen av tømmermålingen ble avskaffet i 1994. Plikten til at tømmer avvirket for salg i Norge skal måles, er nå hjemlet i skogloven. I dag er det opp til partene i tømmeromsetningen selv å gjøre avtaler om hvordan tømmermålingen skal organiseres og driftes, men det er altså fortsatt et krav at virke som omsettes skal måles.

Her kan du lese mer om tømmermålingens historie.

MÅLER OG BEDØMMER: Tømmerklaven er en viktig del av tømmermålernes verktøy, og den er også i logoen. Dette bildet er fra entreprenørsamlingen på Moelven Soknabruket i september 2021.