Free cookie consent management tool by TermsFeed Policy Generator

Nytt naturtype-kartlag på plass i DinSkog

Planavdelingen i Viken Skog har gjennomført et prosjekt der naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks nå er lagt inn i DinSkog. Disse er filtrert slik at det bare er områder som må vurderes før hogst som vises.


Flersjiktet skog

NATURTYPER: Et nytt kartlag, som viser naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks, er tilgjengelig i DinSkog. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Viken Skog jobber for å gjøre det enklere og mer lønnsomt for skogeierne å eie og forvalte skog. Vi skal også ta de hensynene vi må i skogen. Naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks skal vurderes, blant annet i forbindelse med hogst og veiprosjekter.

Fra før er naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 å finne i DinSkog, der man kan se verdiene A, B og C – henholdsvis svært viktige, viktige og lokalt viktige naturtyper.

Det er uenigheter om Miljødirektoratets instruks er verdinøytral ettersom den tar i utgangspunkt i et utvalg av naturtyper, noe som kan føre til at man ikke får de samme resultatene som kartlegging med bruk av NiN-systemet slik det i sin tid ble lansert av Artsdatabanken og Universitetet i Oslo. I forbindelse med revisjonen av den nye PEFC-standarden ble det likevel enighet om at kartlegging etter Miljødirektoratets instruks skal være en del av miljøsjekken før hogst.

− Vi tar med dette kartlaget i DinSkog fordi det kom inn som et krav i den nye PEFC-standarden at også disse naturtypekartleggingene inngår i miljøsjekken, forteller Diana Eckert, leder for kvalitet og miljø i Viken Skog.

Kan være behov for befaring

De nye naturtypene i kartene har fått navnet «Naturtyper (MDir-instruks)». Dette kartlaget ligger mellom «Naturtyper (MDir)» og «Friluftsliv (MDir)». (Se flere eksempler fra DinSkog nederst i saken.)

SLIK SER DET UT: Det som er markert med gult er det som kalles seminaturlig eng, en naturtype som omfatter beitemark og slåttemark. Her er det veldig sjeldent relevant med befaring eller båndlegging ettersom beiting, eller litt hogst for å åpne opp, kan være en fordel for å opprettholde naturtypen.

Eckert understreker at naturtyper kartlagt etter Miljødirektoratets instruks ikke representerer båndlagt skog, men at det kan være behov for en vurdering før hogst eller andre tiltak i skogen.

– Miljødirektoratets kartlegginger av naturtyper skal brukes som oversikt i forbindelse med eventuelle byggeprosjekter, omreguleringssaker og lignende. Viken Skog skal kun vurdere om naturtypene kan ta skade av ordinært skogbruk. I de fleste tilfellene vil det ikke være et problem, men noen steder vil det være behov for befaring fra en av oss i kvalitets- og miljøavdelingen eller en biolog. Gjennom befaringen finner vi ut hvordan hogsten skal foregå og om det er områder der det må tas særskilte hensyn, forteller Diana Eckert.

Det viktige blir fanget opp

Skogeiere eller skogbruksledere må kontakte kvalitets- og miljøavdelingen dersom det skal være hogst i en naturtype kartlagt etter Miljødirektoratets instruks, og der dette kartlaget er synlig i DinSkog. I noen tilfeller er skogen kartlagt, men det er ingen spesielle miljøkvaliteter det skal tas hensyn til. Da er det filtrert slik i DinSkog at det ikke blir synlig for deg som skogeier.

− Filtreringen er ikke endelig. Vi kommer til å få et bedre filter etter hvert som vi får føringer fra PEFC og kalibrerer oss med de andre aktørene. Foreløpig har vi gjort en grov filtrering slik at vi er sikre på at alt som potensielt er viktig, blir fanget opp, understreker Diana Eckert.

– I de fleste tilfeller der områder med «Naturtyper/Miljødirektoratets instruks» er synlig, vil vi kunne gjøre en rask vurdering som ikke vil innebære ekstra kostnader. Noen steder vil det imidlertid være behov for en befaring utført etter metodikken som allerede brukes for skogbruks- og miljøplaner. God kommunikasjon fra skogeierne er viktig dersom man vet at et område allerede har blitt befart eller vurdert i en annen sammenheng. Dette vil bli tatt med i vår vurdering, og det vil forenkle prosessen, fastslår kvalitets- og miljøsjefen.

Metodikken som skal brukes i forbindelse med kartlegging av miljøkvaliteter i skog, kalles MiS-NiN, eller Miljøregistrering i Skog etter NiN-metoden (Natur i Norge). Du finner mer informasjon om dette på Landbruksdirektoratets nettsider.

VURDERER BEHOV FOR BEFARING: Om man bruker «Identify»-verktøyet (oppe til høyre) og trykker på naturtypen, kan man få litt informasjon om den i menyen til venstre. Klikker man seg inn på linken under faktaarket, får man opp alt som er lagt inn av inngangsverdier av kartleggerne. Dette bruker Viken Skog til å vurdere befaringsbehov.