Naturtypekartlegging i Eiker-skogen skaper stor usikkerhet

Onsdag 25. august inviterer Eiker skogeierlag forskere, skogeiere, politikere og medier til skogs for å belyse utfordringene med naturkartlegginger. Årsaken er at Miljødirektoratets kartleggingsinstruks skaper forvirringer fordi kartlegginger etter denne metoden fører til helt andre resultater enn den anerkjente NiN-metoden.


Granskog

ANDRE RESULTATER ENN NIN-KARTLEGGINGEN: Det er uklart hva naturkartleggingene etter Miljødirektoratets instruks innebærer med tanke på hvilken aktivitet som kan gjennomføres hvor. Både skogeiere og kommunalt ansatte vet derfor ikke hvordan de skal forholde seg til det som er kartlagt, blant annet i Eiker. Illustrasjonsfoto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

– Instruksen fra Miljødirektoratet sørger tilsynelatende for at store områder blir båndlagt slik at det ikke kan drives skogbruksaktivitet. Vi har bedt direktoratet om å besvare en rekke spørsmål om instruksen, men har ennå ikke fått tilfredsstillende svar på det viktigste av det vi ønsker svar på, sier Kristoffer Røren, leder for Eiker skogeierlag.

I forbindelse med naturkartlegginger har metoden mye å si for hva som blir registrert og hvordan det blir klassifisert i naturtyper. I Eiker viser det seg at Miljødirektoratets metode avviker sterkt fra Natur i Norge (NiN). Begge metodene har blitt brukt for å kartlegge store skogsområder i Eiker.

MYE Å FORHOLDE SEG TIL: Ulike kartlag i Naturbase, Miljødirektoratets karttjeneste. Utsnittet viser en del av Eiker, øst for Vestfossen og sør for Hokksund og Mjøndalen. Skjermdump fra Naturbase

– Behov for å klargjøre kriteriene

NiN-metoden er utviklet av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo på vegne av Artsdatabanken. Stortinget og regjeringen slo i 2015 fast at NiN-metoden skulle ligge til grunn for all offentlig finansiert naturtypekartlegging.

– Vi mener Miljødirektoratets kartleggingsinstruks bryter med Stortingets forutsetninger om at det økologiske grunnkartet for Norge skal være objektivt og verdinøytralt. Vi spør oss hvorfor Miljødirektoratet opererer med annen metode enn den Stortinget har vedtatt skal brukes. Det skaper både forvirring og frustrasjon blant skogeiere i vårt område fordi det ikke er tydelig hvordan vi skal forholde oss til informasjonen i de ulike kartlagene. Det er stor usikkerhet om vi kan gjennomføre skogbruksaktivitet eller ikke, sier Kristoffer Røren.

Rune Halvorsen, professor ved Naturhistorisk museum, er ansvarlig for utviklingen av NiN-metoden. Han skal delta på møtet Eiker skogeierlag har invitert til.

– Ulike kriterier for kartleggingen fører til ulikt resultat. Vi ser derfor at det er et behov for å klargjøre hvilke kriterier som skal ligge til grunn slik at vi får en kartlegging som kan brukes av alle, uansett formål, sier Rune Halvorsen.

SKOGEIER, PROFESSOR OG POLITIKER: Fra venstre: Kristoffer Røren, skogeierlagsleder i Eiker, Rune Halvorsen, professor ved Naturhistorisk museum (NHM), og Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Privat, NHM og Stortinget

Skal vise sammenligning av kartleggingene

Per Olaf Lundteigen, som representerer Senterpartiet og Buskerud på Stortinget, har engasjert seg i naturtypekartleggingene i Eiker. Han skal også delta på møtet skogeierlaget arrangerer onsdag 25. august.

– Stortinget har gitt klare føringer for kriteriene som skal ligge til grunn for kartgrunnlagene som alle kan bruke, og Stortinget vektla at kartleggingskriteriene skulle være objektive og etterprøvbare. Til tross for dette har Miljødirektoratet lagt inn sterke vernekriterier i sin instruks for naturkartlegging. Denne instruksen har Fylkesmannen og de private selskapene som gjennomfører kartleggingene forholdt seg til. Resultatet fra Eiker viser at det er store forskjeller på kartleggingen med direktoratets metode og NiN-metoden. Når vi sammenligner kartgrunnlaget etter de to metodene, er det åpenbart at kriteriene for kartleggingene er totalt forskjellige. Med Miljødirektoratets instruks blir det snakk om en omfattende båndlegging av skogressursene, slik jeg ser det, sier Per Olaf Lundteigen til Viken Skog

En sammenligning av de to metodene skal vises frem på Eiker skogeierlags møte. De som stiller opp, får dessuten se ulikhetene i praksis i et område av den kalkrike Eiker-skogen. Lundteigen sier han tror mange blir overrasket over det som vil komme frem av informasjon, men ønsker å vente med å røpe noe av innholdet i møtet til dagen det avholdes.

Fakta om NiN
  • Natur i Norge (NiN) er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon i Norge. Det er utviklet for å møte samfunnets behov for nøytral informasjon om naturmangfoldet.
  • Stortinget vedtok i 2015 at NiN-systemet skal ligge til grunn for all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge. Dette ble fulgt opp av regjeringen senere samme år.
  • Fra 2015 har bruken av NiN til kartlegging av norsk natur økt år for år, og metoden utvikles fortsatt. Per i dag inneholder NiN-systemet 741 grunntyper av naturområder, hvorav 441 gjelder områder på land. Det er eksempelvis 11 grunntyper for å beskrive ulike områder av skog med et rikt kalkinnhold.
  • Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo utvikler NiN-systemet på vegne av Artsdatabanken, som også finansierer arbeidet. Utviklingen av NiN begynte i 2005. Rune Halvorsen, professor ved NHM, har ledet arbeidet siden starten. Halvorsen og andre ved museet gir råd og veiledning i bruken av NiN-systemet.