Naturtypekartlegging i Eiker fikk to vidt forskjellige resultater – kan skyldes systematiske feil i 2018

Store skogsområder i Eiker ble kartlagt etter Miljødirektoratets instruks i 2018. En ny kartlegging, for å etablere et referanseområde med den anerkjente metoden Natur i Norge (NiN), ble gjennomført av Naturhistorisk museum i 2020. Resultatene fra de to kartleggingene er svært ulike. Det må være gjort systematiske feil i kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks, mener Jan-Erik Ørnelund Nilsen i Landbruksdirektoratet.


Naturtypekartlegging var tema da Eiker skogeierlag inviterte skogeiere og representanter fra skogeiersamvirkene til skogs

OPPLÆRING I NATURTYPEKARTLEGGING: Onsdag 25. august hadde Eiker skogeierlag invitert til et møte der naturtypekartlegging var tema. Rune Halvorsen (i rød t-skjorte), professor ved Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo), har utviklet Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem Natur i Norge (NiN) siden 2005. Han forklarte møtedeltakerne hvordan NiN-kartleggingen skjer. På bildet ser vi blant andre Knut Kvale (ordfører i Øvre Eiker), Olav Breivik (styreleder i Viken Skog), Kari Anne Sand (ordfører i Kongsberg), Per Olaf Lundteigen (stortingsrepresentant for Sp) og Nils Bøhn (direktør for skog og arealtilknyttet virksomhet i Norges Skogeierforbund). Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Stortinget vedtok i 2015 at NiN – som objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode – skulle ligge til grunn for all naturkartlegging i Norge. Miljødirektoratet har likevel laget sin egen instruks for kartlegging av natur, som blant annet ble benyttet da et stort område av den kalkrike skogen i Eiker ble kartlagt i 2018.

Ifølge Miljødirektoratets instruks skal det først kartlegges et utvalg naturtyper definert av Miljødirektoratet. Innenfor disse typene skal det kartlegges etter NiN-instruksen.

– Må være systematiske feil

På et møte i regi av Eiker skogeierlag 25. august ble kartleggingene etter Miljødirektoratets instruks og NiN-metoden i referanseområdet sammenlignet av Jan-Erik Ørnelund Nilsen, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet. Da ble det stilt spørsmål om kartleggingen fra 2018 – som ble gjort av konsulentselskapet Dokkadeltaet – har brukt andre kriterier enn NiN-kartlegging som Rune Halvorsen og hans kolleger ved Naturhistorisk museum brukte da de kartla en del av det samme området høsten 2020. Rune Halvorsen har siden 2005 hatt ansvar for å utvikle NiN-metoden på vegne av Artsdatabanken.

– Jan-Erik Nilsen presenterte en sammenligning mellom de to kartene over samme område. Kartene viser to vidt forskjellige verdener, mens de i utgangspunktet skulle gitt omtrent samme resultatet. Ett eksempel er at kartleggingen for Miljødirektoratet indikerer at det meste av skogområdet har et høyere kalkinnhold enn kartleggingen vi gjorde. Det er uklart hvorfor og hvordan dette har skjedd i kartleggingen fra 2018, sa Rune Halvorsen, som er professor ved Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo.

Skog med høyere kalkinnhold kan innebære at den havner under et annet forvaltningsregime, fordi det er større sannsynlighet for at det er flere truede naturtyper enn det er i skog med mindre kalkinnhold.

– Kartleggingen fra 2018 avviker så sterkt fra det Rune Halvorsen og hans team kom frem til at det må være gjort systematiske feil i kartleggingen for Miljødirektoratet. En mulig forklaring på det er tiden de har hatt på seg til å gjøre denne jobben, uttalte Jan-Erik Ørnelund Nilsen.

I EIKER-SKOGEN: Rune Halvorsen (til venstre) og Jan-Erik Ørnelund Nilsen.

Komplisert å kartlegge naturtyper

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet var blant dem som deltok på møtet Eiker skogeierlag hadde invitert til. Der var også ordfører i Øvre Eiker, Knut Kvale, og ordfører i Kongsberg, Kari Anne Sand, samt skogeiere og representanter fra skogeiersamvirkene og Norges Skogeierforbund.

Ute i skogen demonstrerte Rune Halvorsen for møtedeltakerne hvordan kartlegging etter NiN-metoden foregår.

– Kriteriene som ligger til grunn for kartlegging etter NiN-metoden gjør at NiN-kartlagene skal kunne brukes av alle, uansett sektor og formål. Det vil alltid være noe usikkerhet knyttet til en slik kartlegging, men presisjonsnivået i metoden skal gjøre det mulig å kartlegge med relativt små avvik mellom kartleggere som har lang trening og som er grundig samkjørt med hensyn til hvordan kriteriene skal tolkes, fortalte Halvorsen til de som hadde møtt opp.

Enkelt forklart handler det om å se etter arter og andre naturegenskaper som gjør det mulig å lage et kart som viser hvilke naturtyper det er i et bestemt område. Kartleggerne ser blant annet på tegn som viser om trær, planter og sopp indikerer frisk markfuktighet, om marka er tørkeutsatt eller om den påvirkes av kildevann. Som underlag brukes blant annet topografiske kart fra Statens kartverk, geologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse og flybilder. NiN-metoden gjør det mulig å kartlegge i ulike kartlag for naturtyper og egenskaper, for eksempel treslagssammensetning og mengden av død ved.

– Det er ingen tvil om at naturkartlegging er komplisert og at dette er en svært kompetansekrevende oppgaver. For å kunne gjøre en slik kartlegging kreves det lang erfaring og god kunnskap, særlig innen botanikk, men også i geologi. Min motivasjon for arbeidet med NiN gjennom over 15 år, er å bidra til å utvikle én felles, verdinøytral metode for å kartlegge natur på i Norge. Så er det opp til politikere og myndigheter å avgjøre hvordan vi skal forvalte den naturen som blir kartlagt, sa Rune Halvorsen.

SER ETTER ARTER OG NATUREGENSKAPER: Møtedeltakerne fikk en god innføring i NiN-systemet av Rune Halvorsen.

– Ikke etter Stortingets vilje

Eiker skogeierlag har tatt tak i problematikken rundt kartleggingen Dokkadeltaet gjorde i Eiker-skogen etter Miljødirektoratets instruks i 2018. Skogeierlaget satte året etter ned en miljøgruppe der til sammen ni skogeiere har deltatt, blant dem skogeierlagsleder Kristoffer Røren, tidligere skogeierlagsleder Knut Sønju og stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen.

I Stortingets spørretime i mars ba Lundteigen klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn svare på hva som er forskjellen på Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem Natur i Norge (NiN) og Miljødirektoratets instruks. Du kan lese Lundteigens spørsmål og Rotevatns svar her, se spørsmål 14.

– Dersom Miljødirektoratets instruks ikke er verdinøytral, blir det bakvendt i forhold til formålet med NiN-systemet, nemlig at kartleggingen skal være objektiv, verdinøytral og etterprøvbar. Slik jeg ser det, gjøres ikke naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks slik Stortingets vilje er. Resultatene fra kartleggingen av referanseområdet, som er gjort av anerkjente fagfolk ved Naturhistorisk museum, viser tydelig at det er stor forskjell i de to metodene som er brukt til å kartlegge samme område. Det er grunn til å spørre om det er like store forskjeller andre steder der Miljødirektoratets instruks er brukt som metode, sa Lundteigen på møtet Eiker skogeierlag hadde invitert til.

ENGASJERT I SAKEN: Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har satt seg grundig inn i naturtypekartlegging etter NiN på grunn av kartleggingen som ble gjort i Eiker-skogen i 2018. Til høyre: Per Hallgren, kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog.

Kritikken mot instruksen gjør at det er naturlig å høre hva Miljødirektoratet selv mener. Under kan du lese hva Idunn Elisabeth Borgen Skjetne, rådgiver i direktoratets vann- og kunnskapsavdeling, svarte på Viken Skogs spørsmål.

Norske kommuner er pålagt å bruke Miljødirektoratets instruks når de iverksetter og stiller krav om naturtypekartlegging. Hvorfor det når Stortinget har vedtatt at all slik kartlegging skal skje etter Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem Natur i Norge (NiN)?

Stortinget har bestemt at offentlig finansiert kartlegging av natur skal gjennomføres etter metodikk basert på NiN. Stortinget har også lagt føringer på hvilke naturtyper som skal prioriteres for kartlegging gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet. Dette har Miljødirektoratet fulgt opp gjennom Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for kartlegging av terrestriske Naturtyper etter NiN2, som beskriver hvordan disse naturtypene skal kartlegges etter NiN.

Hva er forskjellen på naturtypekartlegging etter NiN-metoden og naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks?

Artsdatabanken er tydelige på at det er den sektoren som setter i gang et kartleggingsoppdrag som avgjør hvordan NiN-kartleggingen i praksis skal foregå. Det er derfor lagt opp til at sektorene lager sine egne kartleggingsinstrukser med føringer for hvilken type natur som skal kartlegges tilpasset sektoren sine behov, hvor Artsdatabanken sine kartleggingsveiledere er lagt til grunn. 

Miljødirektoratets instruks beskriver hvordan naturtypene Stortinget har bestemt skal prioriteres skal kartlegges etter NiN. Kartleggingsinstruksen baserer seg på Artsdatabankens veiledere for kartlegging etter NiN. Instruksen beskriver hvilke naturtyper som skal kartlegges og hvordan de er definert med kartleggingsenheter og beskrivelsesvariabler fra NiN-systemet. Hvordan kartleggingsenheter og beskrivelsesvariabler skal registreres på kart følger Artsdatabankens veiledere. Tilsvarende inneholder rapporten fra Eiker en instruks for hvordan kartleggingen skal gjøres i dette prosjektet, og Landbruksdirektoratet har laget en instruks for hvordan MiS-registreringer skal gjøres etter NiN. 

Hvordan kan Miljødirektoratet forklare de store forskjellene i kartlegging etter NiN-metoden (gjennomført i 2020) og kartlegging etter Miljødirektoratets instruks (gjennomført i 2018) i Eiker, slik det kommer fram i den vedlagte rapporten?

Vi kan ikke se at det er gjort en sammenligning i rapporten av resultater mellom kartleggingen utført av NHM og Miljødirektoratets kartlegging fra 2018. Men det er forventet at ulike kartlegginger vil kunne gi ulike naturtypekart. Det finnes mange ulike måter å kartlegge naturtyper innenfor et område på etter NiN. NiN-systemet er ikke tiltenkt en spesiell kartleggingsdesign, og den som skal få utført NiN-kartlegging må derfor velge et kartleggingsdesign som er hensiktsmessig til formålet. Miljødirektoratets instruks beskriver en utvalgskartlegging av gitte naturtyper som er definert med kartleggingsenheter og beskrivelsesvariabler fra NiN-systemet. Dette kartleggingsdesignet skiller seg f.eks. fra arealdekkende kartlegging av kartleggingsenheter og utvalgte variabler slik det er gjort i NHMs rapport. Miljødirektoratets kartlegging i 2018 var dessuten basert på rødlista for naturtyper fra 2011, mens avledete kart i NHMs rapport er basert på rødlista fra 2018 (som ble publisert etter kartleggingssesongen i 2018). 

Utover dette har forskning også vist at det selv med likt kartleggingsdesign kan være flere kilder til at ulike kartleggere får ulike resultat, se f.eks. Ullerud, Heidrun & Bryn, Anders & Halvorsen, Rune & Hemsing, Lars. (2018). Consistency in land-cover mapping: Influence of field workers, spatial scale and classification system. Applied Vegetation Science. 21. 10.1111/avsc.12368.

Kan Miljødirektoratet bekrefte eller avkrefte om det finnes andre områder som er kartlagt etter Miljødirektoratets instruks som kan avvike fra det man vil finne ved å bruke NiN-metoden?

Se svar på spørsmålet over.

NiN-metoden skal være objektiv, vitenskapelig og etterprøvbar. På møtet i Eiker kom det fram en påstand om at kartlegging etter Miljødirektoratets instruks verken er objektiv eller vitenskapelig, altså bare etterprøvbar. Hva mener Miljødirektoratet om denne påstanden?

Miljødirektoratet deltok ikke på dette møtet og vi vet derfor ikke hva som ble sagt utover informasjonen i denne e-posten. Det er derfor vanskelig for oss å svare på dette spørsmålet. Vi viser til at Miljødirektoratets kartlegging bygger på NiN-systemet, som er et vitenskapelig system. Videre er faggrunnlaget for Miljødirektoratets kartleggingsinstruks basert på Artsdatabankens rødliste for naturtyper i tillegg til utviklingsarbeid gjort av en bredt sammensatt ekspertgruppe med representanter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og NTNU Vitenskapsmuseet.

– Må være nøytral og korrekt

Eiker skogeierlag har ved flere anledninger tidligere bedt direktoratet om svar, både på naturtypekartleggingen i Eiker og om instruksen, men skogeierlagets miljøgruppe er ikke fornøyd med svarene de har fått.

– Vi har stilt direktoratet en rekke spørsmål om instruksen, men vi har ikke fått tilfredsstillende svar på det viktigste av det vi ønsker svar på. Vi har ikke fått vite hvordan kartleggingen fra 2018 er gjort eller hvorfor det er så store avvik mellom de to metodene, sa Kristoffer Røren, leder for Eiker skogeierlag.

Også Landbruksdirektoratet har tatt opp med Miljødirektoratet hvorfor naturtypekartleggingen direktoratet bestilte i 2018 skiller seg sterkt fra kartleggingen professor Rune Halvorsen sto i spissen for i fjor høst. Artsdatabanken har også bedt om en oppklaring rundt ulikhetene som kom for en dag da rapporten «Naturtypekart etter NiN for området omkring Veia (Nedre Eiker og Øvre Eiker, Buskerud)» ble lagt fram av Halvorsen og hans kolleger ved Naturhistorisk museum tidligere i år.

– Til sammen er det nå mange instanser som stiller seg undrende til naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks. Norske kommuner er pålagt å bruke Miljødirektoratets instruks når de iverksetter og stiller krav om naturtypekartlegging, og det bevilges årlig mange millioner kroner til dette. Da må vi være sikre på at den tilfredsstiller kravene vi må ha til denne typen kartlegging, altså at den skal være nøytral og korrekt, sa Olav Breivik, styreleder i Viken Skog.

MENER NATURKARTLEGGING MÅ VÆRE NØYTRAL OG KORREKT: Per Olaf Lundteigen (Sp-politiker), Kristoffer Røren (leder for Eiker skogeierlag) og Olav Breivik (styreleder i Viken Skog).

Rikt biologisk mangfold i Eiker

Det er ingen tvil om at det er et rikt biologisk mangfold i den kalkrike Eiker-skogen, som ligger mellom Drammen og innsjøen Eikeren. Dette slås fast gjennom NiN-kartleggingen og Miljøregistreringer i skog (MiS), som gjennomføres etter NiN-metoden. Både i NiN- og MiS-kartene er det mange områder i Eiker-skogen som består av økologisk viktige livsmiljøer og sjeldne arter, blant annet orkideen rød skogfrue som er fredet etter naturmangfoldloven.

– Disse artene og livsmiljøene skal vi ta vare på, og det er vi også pålagt gjennom skogstandarden. Men andre områder av skogen består av skogsmark vi finner i store deler av landet, for eksempel bærlyngskog. Denne store variasjonen mellom truede naturtyper og alminnelige naturtyper fanges ikke opp av kartleggingen som er gjort etter Miljødirektoratets instruks, sa Knut Sønju, leder for skogeierlagets miljøgruppe.

Det har vært skogsdrift i Eiker-skogen i hundrevis av år, blant annet for å forsyne smelteverk, gruvedrift og sagbruk med tømmer. Mye av tømmeret ble også skipet ut via Drammen på befaling fra danskekongen da Norge var i union med Danmark. I dag ønsker enkelte at Eiker-skogen skal inngå i en ny bymark for Drammen, det vil si underlagt omtrent de samme reglene som for Marka i og rundt Oslo. Begrunnelsen er naturmangfoldet.

– Hogst påvirker det biologiske mangfoldet noe på kort sikt, men det er forsket lite på hva som skjer på lang sikt. Det er i hvert fall sikkert at det er et rikt biologisk mangfold i Eiker-skogene, på tross av skogsdriften som har vært her i lang tid, sa Rune Halvorsen.

Vern, bruk eller begge deler?

Mange av skogeierne i Eiker er usikre på hva de kan gjøre av aktivitet i skogen ettersom kartleggingen etter Miljødirektoratets instruks resulterte i et kart som i stor grad består av truede naturtyper. NiN-kartleggingen til Rune Halvorsen og hans kolleger er langt mer detaljert enn kartleggingen som er foretatt for Miljødirektoratet, selv om begge kartene viser at store deler av det kartlagte området inneholder truede naturtyper.

– Jeg skjønner at det blir vanskelig for skogeierne å forholde seg til dette, og derfor ønsker vi å komme til bunns i denne saken. Målet er ett naturtypekart, basert på en felles forståelse av hvilke kriterier som skal ligge til grunn for kartleggingen og hvordan kartleggingen skal foregå ute i felt. Vi ønsker enighet om dette, ikke en kamp, sa Jan-Erik Ørnelund Nilsen.

Per Hallgren, kvalitets- og miljøsjef i Viken Skog, forteller at det i løpet av de neste to årene skal gjennomføres en revisjon av miljøregistreringer (MiS) for Eiker-skogen. Ferske MiS-kartlegginger er allerede gjennomført. De viser at forholdene er omtrent som ved forrige kartlegging, for snart ti år siden.

– I den kommende revisjonen vil vi gjennomgå alt av materiale vi har, også kartleggingene som er gjennomført av Naturhistorisk museum. Vi får se hva utfallet av kartleggingen Dokkadeltaet gjorde i 2018 blir, ettersom denne avviker så sterkt fra kartleggingen fra 2020. Det er uansett viktig å huske på at høy biologisk verdi ikke automatisk betyr restriksjoner på hogst. Og inntil en ny MiS-revisjon er på plass, forholder vi oss til den kunnskapen og de skogbruksplanene vi har i dag. Det vil si den oversikten over skogressurser og miljøverdier som skogbrukslederne skal forholde seg til når det skal gjøres miljøsjekk i forbindelse med hogst. Det betyr at vi skal holde oss unna noen områder, mens andre områder er tilgjengelige for aktivitet – nærmere bestemt et bærekraftig skogbruk til beste for både skogeiere og samfunnet, understreker Hallgren.