Hvor mye naturskog har vi egentlig i Norge? Og er den i ferd med å forsvinne?

 

 

JØRUND ROLSTAD, KEN OLAF STORAUNET OG PER HOLM NYGAARD

Naturskog vs. kulturskog

Naturskog blir gjerne brukt som motsats til "kulturskog", der de økologiske prosessene i varierende grad er endret av skogbruk. Historisk går det et skille ved 1945, fordi bestandsskogbruket på denne tiden fikk sitt gjennomslag som rådende driftsform, med flatehogster, planting og aktiv skogskjøtsel. Den nye oppvoksende kulturskogen blir ansett å være mindre attraktiv for truede og sårbare arter enn den eldre plukkhogde naturskogen. 

Bilde: Jørund Rolstad er seniorforsker ved NIBIO

Skog etablert før krigen

Statistikken over flatehogd skog, forynget naturlig og ved planting, viser at arealomfanget ligger lavt frem til 1945, hvorpå det stiger raskt til 1960 for så å avta noe. Statistikken over antall utsatte planter viser samme forløp. Vi vet fra historiske kilder, gamle flybilder og fotoarkiver at det ble utført flatehogster og skogkultur tidligere. Men selv om arealstatistikken før 1940 er ufullstendig, så er det klart at det prosentvise omfanget av storskala flatehogster var beskjedent på nasjonalt og regionalt nivå. Basert på den registrerte bestandsalderen i Landsskogtakseringen har vi beregnet at 41% av skogen i 2016 ble etablert før 1940 (Storaunet & Rolstad 2020). Så hvor mye naturskog har vi? Og hvor mye av skogen er flatehogd? La oss først ta et historisk tilbakeblikk.

 

Dimensjonshogster

Etter Svartedauden i 1349 var folketallet i Norge svært lavt i lang tid. Fram mot midten av 1500-tallet kan vi litt forenklet si at mye av skogen i Norge kunne karakteriseres som urskog. Etter hvert fikk skogen større verdi, gjennom tømmereksport til Europa, som brensel til bergverks- og jernverksindustri, og mot slutten av 1800-tallet som råstoff til treforedlingsindustrien. Høstingsskogbruket i form av gjentatte dimensjonshogster fikk etter hvert så små minstedimensjonskrav at resultatet ofte kunne sammenlignes med dagens hogstflater (bilde). I løpet av 3-400 år med tømmerhogster, beitebrenning, bråtebrenning, tjære- og kullbrenning, setring, og til slutt hogst av massevirke, ble urskogen fortrengt til noen små bortgjemte flekker i bekkekløfter og fjellskog.

 

Bledning og plukkhogster

Perioden fra 1900 til 1940 ble en brytningstid der de lærde kranglet om hvordan man skulle skjøtte skogen for å bøte på skadene. Med de gamle dimensjonshogstene i minne, var det mange som mente at forsiktige plukkhogster (forstblink) og bledningshogster var rette metoder for å drive bærekraftig skogbruk

 

Bestandsskogbruk

Mot slutten av 1930-tallet hadde skogforskerne overbevist de fleste om at bestandsskogbruk var den mest effektive driftsmåten. I praksis fikk imidlertid ikke det nye skogbruket noe arealmessig betydning før etter krigen. Det tok også litt tid før skogsbilveier og maskiner muliggjorde storflatedrift i mer avsidesliggende strøk. I dag viser våre utregninger at litt over halvparten av skogen i landet er etablert etter 1940 (59 %), arealer som i stor grad er forynget og skjøttet etter bestandsskogbrukets prinsipper.

 

30% naturskog

Som vi har vært inne på var mange av dimensjonshogstene på 1800-tallet så omfattende at vi i dag ville kalt de snauhogster. Men dette er "så lang tid tilbake" (jfr. definisjonen) at skogen nå kan karakteriseres som naturskog. Noe av denne skogen er imidlertid blitt gjennomhogd i nyere tid, f.eks. ved fjellskoghogster, tynninger og diverse annen hogst. Når disse arealene trekkes fra sitter vi på landsbasis igjen med 30% naturskog

 

Forsvinner naturskogen?

Gjentatte dimensjonshogster over flere hundre år har redusert arealene med urskog til noen promille. Når Landsskogtakseringen startet opp i 1919 var gjennomsnittlig stående kubikkmasse nede i 4 m³ pr. daa. Hundre år senere har imidlertid disse skogene vokst seg til det vi karakteriserer som naturskog. Frem til i dag har bestandsskogbruket hogd seg gjennom omlag to-tredeler av denne naturskogen, og i det siste har vi også begynt å hogge de eldste kulturskogene. Enkelte steder har skogen med andre ord vært gjennom minst tre omganger med åpne hogster, de første riktignok uten skogkultur og planting.

 

Ny skog vokser opp

Målt i kubikkmasse tilvekst og antall trær, vokser det opp mer skog enn vi hogger. Nye prognoser for økt avvirkning, tettere plantinger, planting av furu, økt bruk av foredlet plantemateriale og redusert omløpstid, kan imidlertid legge press på arealene med naturskog. Spørsmålet er om kulturskogen som vokser opp tilfredsstiller kravene til livsmiljøer som mange arter på rødlista antas å være avhengig av.

 

Bilde: Etter plukkhogst «Fra Inderøen herred [Trøndelag]. Tidligere tæt vakker skog efter hugst til vedtægtsmaalet, 20 cm, 1,5 m. fra rot.» Foto: Agnar J. Barth, 1915 (Norsk Skogmuseum: DSS.1709).