Mye toppbrekk og mange barkbiller i år: – Bør gå i skogen og sjekke

Mathis Stangeby (26) og Victoria Aas (24) har ikke jobbet lenge som skogbruksledere i Viken Skog før de fikk se noen av utfordringer med å være skogeier. Noen steder i vårt område har det nemlig vært uvanlig mye snøbrekk og store barkbilleangrep i år. – Skogeierne bør ut og sjekke skogen sin, oppfordrer de.


Snøbrekk på Hadeland og barkbiller i Larvik

SNØBREKK OG BARKBILLER: I år har det vært ekstra mye skade på skog som følge av snøbrekk og barkbiller. Foto: Mathis Stangeby, Viken Skog og Lars Gladhaug, Larvik kommune

Av Bjørn H. Pettersen

Mathis Stangeby er vår nye skogbruksleder på Hadeland, det vil si i kommunene Jevnaker, Lunner og Gran. I hans område ble toppbrekk og stammebrekk et stort problem i vinter. Det er synlig i mange av skogsområdene han har besøkt i sommer.

– Toppene lå strødd i skogen mange steder der jeg har vært. Det er store lokale variasjoner, men det er verre enn tidligere, sier Stangeby, som selv har vokst opp med skogen rundt seg i Nordmarka i Oslo.

Brekte trær skyldes at det kom mye snø i vinter, særlig i høyereliggende områder i indre deler av Østlandet. Deretter gikk det fra minusgrader til rundt fem plussgrader, og snøen begynte å smelte før det frøs på igjen. Da nærmest limte snøen seg til trærne. Mange topper og stammer tålte ikke vekten av snøen og brakk av da det kom uvanlig sterk vind i høyden i de snørike områdene. Det er særlig snakk om skog som ligger på mellom 250 og 700 meters høyde over havet, forteller Stangeby.

– Nå står mange slike trær og tørker ut. Det er ikke noe særlig fint syn mange steder her på Hadeland, fastslår skogbrukslederen.

HADELAND: Fra en skog med mye topp- og stammebrekk der ødelagte trær nå tørker ut. Foto: Mathis Stangeby, Viken Skog

– Skogeierne bør sjekke skogen

Sterk vind – kombinert med tunge snømasser «fastklistret» til tretoppene – er altså årsaken til de mange topp- og stammebrekkene. Vindretning har betydning for skadeomfanget, og noen steder tok ikke vinterens verste vindkast like godt som andre steder, forteller Mathis Stangeby.

– Vi ser store forskjeller lokalt. Noen har vært maks uheldige med antall snøbrekk, mens det i naboeiendommene kan være minimalt med skader. Vi får ikke vært overalt og sjekket, og har ikke total oversikt over hvordan situasjonen er rundt omkring. Derfor oppfordrer vi skogeierne til å ta en befaring der de ser etter topper og halve stammer som ligger på bakken og trær som er i ferd med å tørke ut fra toppen og ned. Se også etter vindfall, altså trær som står på skakke. Om det er mulig, kan det også være lurt å se inn på toppen av skogen utenfra, for eksempel fra en høyde eller med en drone. Dette er det lurt å gjøre nå på høsten før det kommer snø og dekker til, sier han.

Ta kontakt med din lokale skogbruksleder for råd og veiledning dersom du som skogeier er usikker på om det er mye eller lite snøbrekkskader hos deg, tipser Stangeby.

Kjetil Løge hos Skogbrand Forsikring opplyser at det er en forsikringsmessig skade dersom stammebrekk eller rotvelter utgjør minst 25 prosent av trærne i et skadefelt på minst to dekar. Toppbrekk på øvre fjerdedel av treet regnes derimot ikke som en erstatningsmessig skade.

– På skadefeltene vi takserer, er ofte trærne brukket langt nede på stammen. Dette gir betydelig verdireduksjon for bestandet, meddeler Løge, som oppfordrer skogeiere til å ta kontakt med Skogbrand Forsikring hvis de har mye snøbrekkskader.

Mye barkbilleskader i Vestfold

Et tre som tørker ut etter topp- og stammebrekk, er et yndet sted for barkbillene å søke ly og mat. Jo flere slike trær det er i et område, desto større er risikoen for barkbilleangrep.

I Vestfold er problematikken med snøbrekk litt mindre enn på Hadeland, men til gjengjeld har det vært betydelig mer barkbiller. Vestfold var oransje på NIBIOs kart over barkbillefangster i slutten juli og første del av august. Oransje farge innebærer at faren for utbruddsnivå er på mellom 67 og 100 prosent. Utbruddsnivået for barkbilleangrep er 30.000 biller i en felle, noe som ble oversteget i Re tidligere i sommer.

BILLEFANGST: Fra en barkbillefelle i Lardal i juni i år med en stor mengde barkbiller. Foto: Lars Gladhaug, Larvik kommune

Risikoen vurderes som lokalt høy i det NIBIO har satt som sone 1, det vil si Vestfold, Østfold, Akershus, Oslo, den sørlige delen av Buskerud og den østlige delen av Telemark. Det har blant annet vært mer enn 20.000 biller per felle noen steder i Buskerud, Akershus og Østfold.

20. august skrev Landbruksdirektoratet, etter råd fra NIBIO, blant annet dette i sitt varsel for sone 1:

De fleste skogområdene i Akershus, Østfold og Buskerud «har ikke observasjoner av vesentlige barkbilleangrep så langt. Om det finnes slike angrep, så kan slike skader i mange tilfeller bli synlige først etter sommersesongen og utover høsten. Usikkerheten for varselet vurderes som høy. De fleste steder har gjennomført første generasjon innen midten av juli, men vi vet ikke i hvilken grad disse billene har forlatt treet for å angripe nye trær eller om de blir værende i treet fram til overvintring.»

Skogeiere bør altså se etter både snøbrekk og barkbilleangrep.

I denne videoen fra NMBU kan du se hvordan du sjekker om det er barkbiller i skogen din.

Må minimere risikoen for angrep

Victoria Aas er ny skogbruksleder i Nordre Vestfold og Lardal. I begge områdene har det vært svært mye barkbiller i år, i tillegg til snøbrekk en god del steder.

– Mye av skogen er svekket på grunn av snøbrekk og derfor utsatt for omfattende barkbilleangrep neste sommer om ikke vi får ut de trærne som er skadet. Vi frykter naturligvis for at neste år kan bli enda verre, sier skogbruksleder Aas.

Sommeren på Østlandet var varm med relativt lite nedbør de fleste stedene, med andre ord vær og forhold barkbillene trives svært godt i.

– Trær med brekt stamme eller topp bør tas ut før barkbillene slår til. Dette bør gjøres så fort som mulig før neste vår, altså enten i høst eller kommende vinter. Istedenfor å plukke enkelttrær og små roser med angrepet skog er det bedre å få tatt ut alt sammen og starte på nytt, sier Victoria Aas.

Hvis det er mindre skader, er det noen skogeiere som henter ut det som har blitt skadet. Uansett bør skogen sjekkes og kartlegges for barkbilleangrep og snøbrekk slik at skadene kan vurderes og risikoen for barkbilleangrep minimeres, anbefaler hun.

 

Kontaktpersoner

Victoria Ellingsen Aas

Victoria Ellingsen Aas

Skogbruksleder Nordre Vestfold og Lardal

976 22 408

Send e-post

Victoria Ellingsen Aas

Skogbruksleder Nordre Vestfold og Lardal

Kontakt