Miljøverdier i kalkskog og registrering av naturtyper i skog

I løpet av sommeren og høsten 2018 har Staten registrert og kartlagt miljøverdier i kalkskog/naturtyper i utvalgte områder over hele landet. Registreringene er iverksatt av Miljødirektoratet med bistand fra fylkesmennene.


Tekst: Anders Hals og Linda Camilla Strømsod

Innen Eiker skogeierområde i Viken Skog er det mye utfordrende geologi – noe som setter sitt tydelige preg på det som vokser over bakken med alt hva det medfører av sjeldne arter og spesielle naturtyper. Innen skogeierområdet ble det valgt ut og registrert betydelige arealer. Registreringene i marka er ferdig, men resultatene er ennå ikke tilgjengelige for grunneiere og allmenhet.

På vegne av skogeiere er imidlertid styret skeptisk til det som er satt i gang, og man uttrykker engstelse for hva opplysninger som er innhentet under registreringene vil føre til av press i retning av vern eller restriksjoner i aktivt og produksjonsrettet skogbruk.

 

Skogen som næring

Skogeierområdeleder i Eiker Skogeierområde mener det er behov for vise at de som grunneiere av skog, og har skogbruk som næring, blir respektert og behandlet av offentlige myndigheter i samsvar med dette.

-For å vise at vi er på banen som grunneiere og er villig til å arbeide for det vi tror på i skogbruket, har vi arrangert to møter i løpet av høsten om naturtyperegistreringene i 2018. Det deltok 60 personer på det siste møtet. Som skogeiere opplever vi at myndighetene setter i gang prosesser som over tid fører til restriksjoner i vår mulighet til å utnytte skogen som næring. Registrering av kalkskog og verdifulle naturtyper i 2018 er blitt gjennomført på 260 av i alt ca 700 skogeiendommer på Eiker. Noe annet som også engasjerer er friluftskartleggingen. I tiden 2015 til 2018 skal all utmark i Norge ha blitt vurdert og klassifisert i forhold til egnethet for friluftsliv. I den forbindelse ble vi som skogeiere på Eiker i utgangspunktet behandlet på lik linje med sanitetsforeninger og husmorlag – inntil vi ba om å bli tatt hensyn til som grunneiere. Det har ført til at prosessen med verdisetting av egnethet for friluftsliv har stoppet opp i Øvre Eiker, sier Sønju engasjert.

Grunneierretten på «kartet»

-I disse møtene og i skriftlig og muntlig kommunikasjon i etterkant har vi som grunneiere bedt om å bli invitert til å medvirke videre i prosessen. Lite tyder på at det blir tilfredsstilt. Vi har imidlertid oppnådd å sette grunneierretten tydeligere på «kartet». Vi vil følge opp disse sakene videre. Vi er allerede i gang med å vurdere hvordan vi kan arbeide for å øke tilliten til innholdet i naturtyperegistreringene og begrense restriksjonene på skogbruket som følge av registreringer, sier Sønju.

 

- Konsekvenser registreringene kan få for skogbruket

Til å innlede på det siste møtet hadde man fått fagsjef Helge Nordby, Fylkesmannen i Buskerud, seniorrådgiver Jan Erik Nilsen, Landbruksdirektoratet, kvalitets- og miljøsjef Per Hallgren, Viken Skog, rådgiver Hans Asbjørn Sørlie, Norges Skogeierforbund, og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen.

 

I møtet var det et mål å få satt søkelyset på konsekvenser registreringene kan få for skogbruket - herunder spørsmål om opplegg og gjennomføring. Skogeierområdets styre ville ha svar på hvordan resultatene skal brukes, og når og på hvilken måte myndighetene ville involvere grunneierne og henvende seg til dem med forslag/pålegg om restriksjoner i bruken av skogen.

Styret spurte om skogbrukets miljøsertifisering vil skjerpes som følge av registreringene, om myndighetene ønsker mer frivillig vern, og om eiernes rett til å bestemme over eiendommen og driften av skogen ville bli begrenset som følge av anbefalinger i etterkant.

Fagsjef Helge Nordby ved Fylkesmannen i Buskerud innledet med å vise til Stortingsmelding 14-2015 Natur for livet, der et av målene var å få kartlagt viktige naturtyper for naturmangfoldet.

-I den forbindelse – sa Nordby, er det fire kategorier av naturtyper en ønsker å få bedre kunnskaper om. Det er naturtyper som av ulike grunner anses for å være truet, som er viktige for mange arter, som dekker sentrale økosystemer eller som en har lite kunnskap om.

-Til grunn for utvelgelse av områder brukte vi ulike kart som viser geologi, løsmasser og artsmangfold. Vi foreslo områder eller lokaliteter, men det var Miljødirektoratet som til slutt skulle godkjenne eller forkaste våre forslag.

Kartleggingen gir en geografisk avgrensning og i tillegg et bilde av lokalitetens økologiske kvalitet, men i følge Miljødirektoratet er det de ulike sektorenes regelverk som skal avgjøre hvilken betydning kartlagte lokaliteter skal ha for arealbruk, sa Helge Nordby.

Noe av kritikken mot registreringene har gått på at det tilsynelatende har vært en del skjønn og tilfeldigheter i forbindelse med utvelgelse og klassifisering, og seniorrådgiver Jan Erik Nilsen i Landbruksdirektoratet sa at opplegget etter deres oppfatning fremdeles ikke er entydig.

-Vurderingskriterier bør baseres på målte og dokumenterbare kvaliteter, sa han.

-For skogbruket skal skogloven med tilhørende bærekraftforskrift og skogbrukets miljøsertifisering gjennom Norsk PEFC Skogstandard være et hovedvirkemiddel. Vi mener en overveiende del av arter og naturtyper blir ivaretatt gjennom miljøregistreringer i skog og utvelgelse av nøkkelbiotoper, sa Jan Erik Nilsen.

Kvalitets- og miljøsjef Per Hallgren i Viken Skog henviste til kjente krav skogbruket må forholde seg til via lover og forskrifter, PEFC, FSC, ISO 14001 og ISO 9001, men til sjuende og sist er alt markedsstyrt. Sånn er det dessverre, sa han.

Hallgren var klar på at registreringene fører til mer vern – noe mange i samfunnet rundt oss faktisk ønsker. Skogbruket må ta flere hensyn, og registreringene og det de fører til vil virke som en brems på aktiviteten i skogbruket.

-Praktiske konsekvenser er økt tidsbruk gjennom økt administrasjon pga. krav om bruk av biolog i mange tilfeller. Alt i alt økte kostnader, slo Vikens kvalitets- og miljøsjef Per Hallgren fast.

Rådgiver Hans Asbjørn Sørlie i Norges Skogeierforbund innledet også med å referere til Stortingsmeldingen fra 2015 og de fire kravene – truethet, viktighet, betydning for sentrale økosystemer og natur der en har lite kunnskap.

-Rødlista er sentral med sine graderinger i kritisk truet, sterkt truet og sårbar, og i metodikken for verdisetting legges det stor vekt på rødlistearter.

-Problemet med en slik innfallsvinkel er at en ser greit en sjelden orkide, men tråkker på en kanskje like sjelden bille. Ved å bruke rødlista som utgangspunkt kan mye bli oversett, sa rådgiver Hans Asbjørn Sørlie i Norges Skogeierforbund.