Massivtre i rivende utvikling

Etter mange års satsning på økt bruk av tre og mer videreforedling av tre i Norge ser det nå ut til at markedet for bruk av KL-tre (krysslimt tre eller massivtre) som konstruksjonsvirke er i ferd med å «ta av». Flere nyetableringer med KL-tre produksjon i Norge er under planlegging, viser en rykende fersk markedsanalyse fra Trebruk AS.


Markedsanalysen er utarbeidet for Innovasjon Norge av Bjørn Lier og Per Arild Aasheim i Trebruk As hvor Viken Skog er hovedaksjonær.

Bilde: Bjørn Lier og Per A. Aasheim har i flere år arbeidet for økt bruk av tre i norske bygg.

-Vi er fortsatt bare ved begynnelsen av en rivende utvikling når det gjelder bruk av tre generelt og KL-tre spesielt som byggemateriale. Norges forbruk av KL-tre var i 2019 ca 70 000 kubikk, mens vi i vår analyse forventer at dette tallet vil øke til ca 300 000 kubikk i 2030.  Trebruk gjorde en tilsvarende analyse i 2013 og 2017, og prognosene for vekst i forbruket av KL-tre har slått prognosen hvert år, sier tredriverne i Trebruk.

 

Lang tradisjon for å bruke tre i boliger

Bilde: Daglig leder i Trebruk AS, Bjørn Lier

-Det som også er verdt å merke seg er at de reelle tallene for årene 2017-2020 er nesten identiske med det vi antok i vår analyse i 2017, og skulle vi treffe like godt de neste 10 årene vil vi ha behov for flere Splitkon-etableringer i årene fremover. Tre har kanskje vært det viktigste byggemateriale historisk sett i Norge. Vi har lang tradisjon for å bruke tre til boliger, men det er først etter 1997 at det ble tillatt å bygge i tre over 3 etasjer. I dag utgjør derfor tre brukt som konstruksjonsvirke i høyhus (over 3 etasjer) under 1% av totalen, mens det utgjør over 85% i boligsegmentet, sier daglig leder i Trebruk, Bjørn Lier.

Stortinget har helt siden år 2000 støttet opp om regjeringens forslag til tiltak for å øke bruken av tre i forhold til klimameldingene, bygningsmeldingen, landbruks- og matmeldingen og meldingen om arkitekturpolitikken, samt de årlige budsjettproposisjonene. Dette er gjort for å sikre regjeringens hovedmål om at Norge skal være karbonnøytralt innen år 2030. Som kjent binder tre karbon, og treprodukter slipper ut mindre CO2 enn andre materialer i produksjonsprosessen.

Over statsbudsjettet har det hvert år blitt bevilget NOK 20-30 millioner til Trebasert Innovasjonsprogram som har blitt administrert av Innovasjon Norge. Dette programmet har hatt som hovedmål å bidra til å øke bruken av tre enten via leverandør- og konseptutvikling eller kompetanseheving og informasjon.

 

Tredrivere

Blant annet er det bygd opp et nettverk av 10 Tredrivere rundt om i landet, som alle har til oppgave å bidra til økt trebruk i den enkeltes region. Denne satsingen er nå lagt inn under Bioøkonomiordningen hos Innovasjon Norge.

 

-Det finnes ingen hindringer i eksisterende regelverk for bruk av tre. Gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner kan man, om det er politisk vilje, stille krav eller gi retningslinjer for materialvalg. For å påvirke politikerne må vi få opp referansebygg som kan besiktiges og dermed skape den nødvendige trygghet for slike tiltak, sier Lier.

 

Av øvrige rammebetingelser tror man i analysen at det vil skje noe mer med miljøsatsingen frem mot 2030.

-Blant annet er vi rimelig sikre på at innføring av en karbonavgift vil bli en realitet innen få år. Dette vil kunne være med på å påvirke bruken av tre generelt og KL-tre spesielt i en positiv retning. Analysen viser at bygg med KL-tre som bærekonstruksjon innenfor våre markedssegmenter kun utgjør ca. 3,7% av det totale markedet i Norge. Det at vi nå har fått etablert en norsk produsent vil bidra til økt fokus på bruk av KL-tre, og dermed bidra til at markedsandelen vil øke betydelig, og dersom vi  trekker inn forhold som endringer i veiledningen til teknisk forskrift, karbonavgifter osv., viser våre beregninger at markedsandelen vil kunne stige til rundt 14,2 % i 2030, forteller Per A. Aasheim som er konsulent og tredriver i Trebruk AS.

 

Markeder som er vurdert inkluderer:

  • Skoler
  • Sykehjem/Omsorgsboliger
  • Annet offentlig
  • Idrettshaller
  • Landbruksbygg
  • Barnehager
  • Næringsbygg
  • Leilighetsbygg over 3 etasjer
  • Studenthybler
  • Eneboliger
  • Annen type bolig (fritid)

 

-Utviklingen innenfor de forskjellige segmentene er basert på at man klarer å skape en trygghet både hos byggherrer og entreprenører. Denne trygghet kan best skapes ved gjennomføring av og dokumentasjon fra konkrete byggeprosjekt, avslutter Lier.

 

 

Her kan du laste ned markedsanalysen