Massevirke fra Hallingdal blir til 30.000 tonn med klimavennlig pellets

Hallingdal Trepellets i Ål er en stor bidragsyter i det grønne skiftet. Massevirke fra lokale skoger har kort vei til fabrikken, som årlig produserer en energimengde som tilsvarer en fjerdedel av det totale energiforbruket i hele Hallingdal.


Helge Torsgard, Hallingdal Trepellets

STOR ETTERSPØRSEL ETTER TREPELLETS: De høye strømprisene gjør at flere tar kontakt med Helge Torsgard for å kjøpe produktet de lager på fabrikken i Ål. Foto: Hallingdal Trepellets

Av Bjørn H. Pettersen

I fjor hadde selskapet et godt resultat. I år går det mot «all time high»: Det ligger an til et resultat på mellom 3 og 4 millioner kroner. Hallingdal Trepellets viser dermed at det er mulig å drive en grønn og bærekraftig virksomhet med god lønnsomhet.

– Vi har så langt i år solgt rekordmye pellets, men takket være godt samarbeid med Moelvens pelletsfabrikk på Sokna, har vi nok pellets til kundene våre. Her i Ål produserer vi 30.000 tonn i året, forteller Helge Torsgard, daglig leder i Hallingdal Trepellets.

Om lag halvparten av tømmeret går som kjent til sagbrukene. I øvre deler av Hallingdal går ikke massevirkestokkene til produksjon av avis- og magasinpapir i Norge eller kartongproduksjon i Sverige. Tømmerbilene med massevirke tar heller turen til den lokale pelletsprodusenten ved Hallingdalselva, én mil vest for Ål sentrum.

– Her kommer det flere tømmerbiler innom hver dag, og vi er med på å styrke det lokale skogbruket. 2,2 kubikkmeter med massevirke blir til ett tonn med pellets. Vi trenger altså 66.000 kubikkmeter med tømmer, og det meste av dette må være gran eller furu. Det skyldes at vi trenger harpiksen som bindemiddel i pelleten. Vi kan ha noe innslag av løvtrær, men ikke så mye, sier Torsgard.

INN PÅ TOMTA MED MASSEVIRKE: Det kommer stadig tømmerbiler til fabrikken med massevirke fra skogene i Hallingdal. Foto: Vegard Breie/Hallingdal Trepellets

Dyr strøm gir større etterspørsel

Med rekordhøye strømpriser har det nå i høst vært en økning blant dem som tar kontakt med Torsgard for å kjøpe pellets. Men produksjonen går for fullt allerede. Det er bare åtte ansatte, men det er døgnkontinuerlig drift hele året.

– Vi produserer i dag så mye vi kan med tanke på tørkekapasiteten vår, forteller Torsgard.

Han opplyser at det koster mellom 40 og 50 øre per kilowattime å fyre med pellets. Det er mye mindre enn hva strømprisen har ligget på i det siste i Sør-Norge.

– Det meste av pelleten går til fjernvarmeanlegg på Østlandet og store fyringsanlegg på skoler, sykehjem, hoteller og leilighetskomplekser. I tillegg leverer vi til fabrikker og anlegg som har erstattet fossilt brensel med den langt mer klimavennlige pelleten. En del private husstander har også pelletsovner, men vi leverer i all hovedsak store kvanta i bulk, forteller han.

PELLETS FRA GRAN OG FURU: Pelleten brukes for det meste i store fyringsanlegg. Foto: Vegard Breie/Hallingdal Trepellets

Får overskuddsvarme fra naboen

Hallingdal Trepellets produserer pellets av ferskt tømmer, uten tilsetningsstoffer. Rått tømmer blir hogget til flis i en stor flishogger før flisen blir tørket med overskuddsvarme fra forbrenningsanlegget til Hallingdal Renovasjon, et interkommunalt renovasjonsselskap. Når flisen er tørket, blir den finmalt i ei hammermølle og deretter presset under høyt trykk til pellets. Til slutt blir pelleten avkjølt før den legges på lager.

Kort avstand mellom skog og fabrikk gir begrenset transportbehov, og produksjonen gir dessuten lokale arbeidsplasser. Fabrikkens eksistens er med andre ord viktig lokalt, nasjonalt og globalt.

– Dersom fossilt brensel byttes ut med vår pellets, vil det være svært gunstig for både klimaet og miljøet. Bruk av trepellets fører ikke til noen netto tilførsel av klimagasser til atmosfæren. Forutsetningen er at skogen blir fornyet, og det blir den jo, fastslår Helge Torsgard.