Løvenskiold er med i hele verdikjeden

En stor del av Nordmarka har tilhørt familien Løvenskiold siden 1649. Carl Otto Løvenskiold har forvaltet eiendommen og selskapet Løvenskiold-Vækerø siden han tok over i 1994. Med eierskap i Bergene Holm og Maxbo, og store utviklingsplaner gjennom Løvenskiold Eiendom, er han med i hele verdikjeden – hele veien fra velstelt skog til nøkkelferdige hus.


Carl Otto Løvenskiold

13. GENERASJON: Carl Otto Løvenskiold overtok som 13. ledd i familien som eier store deler av Nordmarka. Dette er fra Hakadals Verk i Nittedal kommune, et område som har vært i familiens eie siden tidlig på 1800-tallet. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Også Løvenskiold–Vækerø har hatt gode tider med den kraftige prisøkningen på trelast. Med 5,5 milliarder kroner i omsetning og 182 millioner kroner i driftsresultat ble 2020 det beste året noensinne for konsernet. Regnskapet for 2021 er ennå ikke helt klart, men Carl Otto Løvenskiold kan avsløre at det ble enda bedre enn året før.

Han understreker imidlertid at økt overskudd først og fremst skal gå til videreutvikling og investeringer i konsernets virksomheter, og det investeres betydelig for å vedlikeholde skogeiendommen.

– Vi har vært så heldige at det har vært økende etterspørsel etter tømmer, og interessen for tømmer og trebaserte produkter er kraftig økende på mange områder. Fordi prisene har forbedret seg og lønnsomheten har blitt bedre, har vi muligheten til å investere enda mer i å ta vare på eiendommen og å utbedre veier og infrastruktur. Det gjør at vi kan legge til rette for et livskraftig, bærekraftig og godt skogbruk i årene som kommer. Vi er jo en langsiktig næring. Det vi investerer nå, skal vi høste av om 70–80 år, sier konsernsjefen.

Blant Norges private grunneiere er det ingen som har mer produktiv skog enn ham. Det samlede skogarealet er på 430.000 dekar. Ikke alt skal røres, mye er nemlig vernet. Og når Løvenskiold gjennomfører hogst, må det gjennomføres etter markaforskriften.

– Men den har vi lært oss å leve med, forsikrer Carl Otto Løvenskiold, som i mange år har vært andelseier i Viken Skog.

SE VIDEO: Carl Otto Løvenskiold forteller om noe av det han jobber med i det daglige. Her intervjuet av Helene Nygaardsvik Ruud i Viken Skog. Video: Egil Granum

Et mangslungent konsern

Selskapet Løvenskiold–Vækerø er godt kjent, men vi tar med noen fakta for ordens skyld. Selskapet eier 100 prosent av byggevarekjeden Maxbo, og dessuten 100 prosent av Bærums Verk AS, jernverket som i dag er et handelssted. Selskapet har også en eierpost på 46 prosent i sagbruket og trelastkonsernet Bergene Holm (Bergene Holm-familien eier det øvrige).

LYTT TIL PODKAST: Hør Carl Otto Løvenskiold og Erland Løkken, konsernsjef i Bergene Holm, i denne episoden av Skog & Flisespikkeri.

Carl Otto Løvenskiold (68) var i starten av 40-årene da han tok over driften etter at faren Harald døde i 1994. I dag er Løvenskiold–Vækerø delt i tre virkesområder:

  • Løvenskiold Handel administrerer byggevarekjeden Maxbo, som har i overkant av 60 butikker fra Kristiansand i sør til Trondheim i nord.
  • Løvenskiold Eiendom forvalter eksisterende eiendomsmasse og arbeider med utbyggingsplaner, særlig med fokus på boliger. På trappene nå står utbygging av Fossum Bruk i Bærum og et samarbeid med OBOS om boligbygging i Ås.
  • Løvenskiold Skog har ansvar for den store eiendommen med 430.000 dekar skog, cirka 4.200 dekar dyrket mark og 460 kilometer med skogsbilveier, samt hus, hytter og koier til utleie. Gårdsdriften består i hovedsak av kornproduksjon og avl av storferasen simmentalfe fra Simmental i Sveits.

Ved siden av alt dette kommer øvrig virksomhet, der handelsstedet Bærums Verk er blant foretakene. Løvenskiold–Vækerø står selv bak flere av forretningene der, som Verket Interiør, Pannekakehuset og delikatessebutikken Smelters Mathus. Skulpturparken, som er en sentral del av handelsstedet, er utviklet og ivaretatt av Carl Otto og hans kone, Lise.

Selskapet har ellers satset på og etter hvert overtatt 100 prosent av aksjene i Kongsberg-bedriften Argos Solutions, som produserer systemer for automatisk inspeksjon av treplater i forbindelse med produksjon.

OPPUSSING MED KORTREISTE MATERIALER: Carl Otto Løvenskiold foran en av bygningene på Hakadals Verk. Huset fra 1700-tallet settes i stand med trelast fra Bergene Holm, som Løvenskiold selv leverer mye tømmer til.

Skogbruk og friluftsliv går hånd i hånd

Det er imidlertid som skogeier vi ønsker å bli bedre kjent med Carl Otto Løvenskiold. Hvordan er det eksempelvis å eie skog så nært på Norges største by? Ingen andre steder i landet er det flere brukere av skogen – til fots, på ski, på sykkel, med rullestol eller i barnevogn.

Ifølge Carl Otto Løvenskiold har et tett og godt samarbeid med Skiforeningen og Den Norske Turistforeningen sørget for at skogbruket og friluftslivet lever fint side om side i Nordmarka. Dette bekreftes også fra motsatt hold, blant annet i vår podkastepisode der generalsekretær Dag Terje Solvang i DNT er med.

LYTT TIL PODKAST: Hør Carl Otto Løvenskiold og Dag Terje Solvang i denne episoden av Skog & Flisespikkeri.

– Vi mener at skogbruket er en viktig forutsetning for å ha de gode friluftsopplevelsene, og publikum setter pris på at det er et godt og aktivt skogbruk her. Vi får heldigvis ingen klager fra publikum. Det er i hvert fall så sjelden at jeg knapt nok husker det, meddeler Carl Otto Løvenskiold.

Han er opptatt av å legge til rette for friluftslivet, først og fremst ved å holde skogsbilveier og stier i god stand. Det gjør det enkelt å være turgåer, syklist og skigåer i marka. Løvenskiold opplever at folk har forståelse for det når de har hogst langs skogsbilveiene.

– Da blir det åpne, fine områder der lyset slipper til i landskapet. Vi passer naturligvis på at vi ikke ødelegger stier, og vi rydder godt etter oss der publikum måtte ferdes. Det går stort sett veldig bra, og både Skiforeningen og Turistforeningen har forståelse for at vi må ta våre hensyn og behov. Samarbeidet med friluftsorganisasjonene synes jeg er et skoleeksempel på hvordan man kan arbeide samordnet og nært og over lang tid slik at alle blir fornøyde, fastslår Løvenskiold, som selv sitter i Skiforeningens råd.

Har vernet mer enn 10 prosent

I tillegg til et tett samarbeid med Skiforeningen og DNT Oslo og Omegn har Løvenskiold god dialog med fagmyndighetene. Det er mange brukere av skogen og mange som følger med på det som skjer av aktivitet. Da gjelder det å ha alt på stell, for eksempel i forbindelse med hogst. Løvenskiold bedyrer at de faste hogstentreprenørene gjør alt etter boka.

– Vi må drive skogbruket etter beste evne slik at også publikum opplever det som verdifullt. En stor del av Nordmarka er på mange måter underlagt et eget form for vern ved at det er underlagt markaforskriften som en del av skogloven. Det gjør at vi som er skogeiere her må ta betydelig mer hensyn enn det de fleste andre skogeiere må. Muligheten til å bygge veier er svært begrenset. Det er meldeplikt før hogst. Og flatestørrelsen på hogst er det man kan kalle teiger – maksimal hogstflate er på 30 eller 50 dekar avhengig av hvor nær byen det er, forteller han.

Når det kommer til vern – som er et stadig tilbakevendende tema i Skog-Norge – mener han at vi her i Norge allerede har gjort veldig mye.

– I vår eiendom er mer enn 10 prosent av skogen vernet. Vi har landskapsvernområder og naturreservater, i tillegg til et omfattende eget vern av opplevelsesmessige årsaker. Dette er områder med særpreg som vi ønsker å ta vare på, forteller han.

HAR SATT SEG ET VIKTIG MÅL: – Jeg setter pris på å forvalte en naturressurs og en eiendom som dette. Jeg har som mål at jeg skal klare å overlevere eiendommen til neste generasjon i litt bedre stand enn da jeg overtok. Det er et viktig mål for meg, sier Carl Otto Løvenskiold.

Har mange jern i ilden

Carl Otto Løvenskiold er interessert i alt som skjer i konsernet, og han sitter selv i flere av styrene. Han sier selv at han ivrer for et aktivt og langsiktig eierskap – med et personlig engasjement.

Dagen før vi møtte ham på Hakadals Verk, ledet han en samling med ansatte i Maxbo. At møtet ble i Hakadal passet godt med andre oppdateringsmøter der. Flere av bygningene på stedet skal nemlig restaureres for å gi dem moderne fasiliteter, samtidig som den opprinnelige stilen i de gamle trebygningene skal beholdes.

Hakadals Verk er også hovedsete for selskapets gårdsdrift, som inkluderer en betydelig kornproduksjon. Kyrne overvintrer også her – i et stort fjøs som sto ferdig på tampen av 2017. Konsernsjefen benytter ofte anledning til å kikke inn i fjøset for å se til dyrene.

Øyvind Wold, som i 14 år har jobbet som agronom for Løvenskiold, forteller at kyrne skal slippes ut på beite i begynnelsen av mai.

– Nå har vi 250 kyr og rundt 80 kalver her inne. Snart skal de ut i åtte forskjellige flokker rundt om på eiendommen, forteller han.

NYTT FJØS: Carl Otto Løvenskiold og agronom Øyvind Wold i fjøset på Hakadals Verk, der kyrne overvintrer.

Løvenskiold er på sin side full av lovord om Øyvind Wold og de andre ansatte.

– Vi har et ønske om å drive eiendommen i egen regi. Det går veldig godt med dyktige medarbeidere som gjør en god jobb hver eneste dag. I denne delen av driften står dyrevelferd sentralt, og jeg vet at den er på topp her hos Øyvind. Dyrene har det tørt, rent og varmt, og kalvene får være i egne soner, sier han.

NYFØDTE KALVER: Noen av de rundt 80 kalvene i fjøset i Nittedal.

– Vi trenger en livskraftig skogindustri

For Carl Otto Løvenskiold henger kortreist høyt, både når det gjelder matproduksjon og tømmer og trelast. Hvert år blir det avvirket cirka 100.000 kubikkmeter med tømmer fra Løvenskiolds skog. Andelen sagtømmer er høy, cirka 65 prosent, og det aller meste av sagtømmeret går inn i selskapets egen verdikjede.

– Skogen og skogindustrien står meg veldig nær. Familien har drevet med skogbruk og skogrelatert industri i mange hundre år. Vi skal drive et moderne og profesjonelt skogbruk, og det er viktig å ta vare på de mulighetene det gir å produsere verdier her og nå og skape verdier for fremtiden. Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en livskraftig skogindustri i Norge som evner å ta imot alle sortimenter. Vi har vært i trelastbransjen i veldig lang tid, nå som aktiv medeier i Bergene Holm, som over tid har utviklet seg til å bli en sterk bedrift som satser offensivt for å være med i trelastindustrien i fremtiden, sier Løvenskiold.

Han mener det fortsatt er mulig å hogge mer i Norge, og ved høyere avvirkning kan det legges til rette for mer treforedlingsindustri i Norge.

– Norsk tømmer bør foredles her, fastslår han.

Han har også stor tro på at trebygninger er fremtiden, både her i Norge og i andre land. Det ligger naturlig nok an til at trevarer fra Bergene Holm blir brukt i egne boligprosjekter.

– Vi deler de samme utfordringene

Med den enorme skogeiendommen står Løvenskiold i en særstilling i norsk sammenheng. Ikke alle skogeiere har like stor mulighet til å tilpasse avvirkning og skjøtte skogen, og på den måten sørge for at produksjonen er på et så høyt nivå som det er potensial til i skogen.

Men han mener det er viktig at skogeierne sørger for at industrien får tilgang til råstoffet, og at ikke skogen blir en avglemt bit av eiendommen. Uten et aktivt skogbruk kan den fornybare naturressursen miste sin verdi, mener han. Han understreker at det langt fra er aktuelt nå, men betingelser og forutsetninger kan endre seg.

– Jeg har vært andelseier i Viken Skog i mange år. Det begynte da vi i fellesskap med Norges Skogeierforbund arbeidet for å ivareta skogbrukets interesser da planene for markaloven ble lansert. Jeg følte at det var et godt samarbeid, og ønsket derfor også å være en del av organisasjonen, sier Løvenskiold.

Ha er også medlem av Norskog, og har dermed en fot i begge «verdener», som han sier.

– Men vi driver i den samme næringen, og vi deler de viktigste næringspolitiske utfordringene. Da må vi jobbe i fellesskap for å sørge for at vi har gode rammebetingelser og at vi kjemper mot de kreftene som ikke vil ivareta skogbruket. Det er noen miljøorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner som ikke har de samme ambisjonene på skogbrukets vegne som oss, og derfor er det viktig å stå sammen og jobbe tydelig og langsiktig.

– Det er tross alt viktig at både politikere og publikum forstår at vi er en liten, men viktig næring. Da bør de også vite hva vi står for, og hvilken verdiskaping vi gir tilbake til samfunnet. Vi er en leverandør av et viktig og fornybart råstoff, fastslår skogeieren.

EGEN LASSBÆRER: Løvenskiold har en lassbærer fra Komatsu. Denne brukes også til rydde der det trengs langs skogsbilveiene i Nordmarka.