Lokalpolitikere lærte om skogen – ordfører testet skogsmaskin

Østre Romerike skogeierlag inviterte til skogdag for kommunepolitikere for å øke kunnskapen om og engasjementet for skogbruk og trebruk. Initiativet ble godt mottatt. Lillestrøm-ordfører Jørgen Vik fikk dessuten testet sine egenskaper bak spakene i en tynningsmaskin.


Jørgen Vik i hogstmaskin

ORDFØREREN TESTER TYNNINGSMASKIN: Jørgen Vik, ordfører i Lillestrøm kommune, syntes det var stas å prøve seg i hogstmaskinen. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Jørgen Vik fikk raskt spørsmål om hvordan det var å hugge og kappe med Rottne-maskinen til Harald Haneborg.

– Det var kjempegøy å teste. Det var ingen tvil om det var krefter og moment i maskinen, men jeg tror det hadde tatt litt tid før jeg hadde blitt en driftig hogstmaskinfører, sa Vik med glimt i øyet.

Teologen og Arbeiderparti-ordføreren har hatt mange yrker før. Han har selv uttalt at han har jobbet både som pizzabud og prest. Etter valget i 2019 kom han til ordførervervet fra en lederstilling ved Institutt for energiteknikk (IFE). Det meste av ordførerperioden har altså vært under koronapandemien.

– Det har vært mange digitale møter. Derfor var det spesielt gledelig å bli invitert ut i skogen og se og høre om skogbruket og skognæringen. Men jeg tar nok ikke fatt på noen karriere i hogstmaskinen, nei. Harald Haneborg og hans kolleger i skogbruket klarer seg nok veldig fint uten meg, smilte han.

LÆRTE MER OM SKOGBRUK: Ordfører Jørgen Vik (til venstre) i prat med hogstentreprenør Harald Haneborg (til høyre). Lennart Andersson kjører lassbæreren som skimtes i bakgrunnen.

Ønsker flere byggverk i tre

Jørgen Vik var ikke den eneste ordføreren som hadde tatt turen til skogen der Harald Haneborg gjorde en tynningsjobb på oppdrag for Viken Skog. Ordføreren i Aurskog-Høland, Gudbrand Kvaal fra Senterpartiet, kom også. Også han ble ordfører etter valget i 2019.

Kvaal har jobbet i Norges Skogeierforbund i nesten 30 år, og fra 2006 til 2014 var han administrerende direktør der. Han er selv skogeier, og er opptatt av at det offentlige skal bygge mer i tre. I løpet av de siste årene har kommunen selv fått oppført flere byggverk der tre er en sentral del, blant annet Bjørkelangen skole, Løken brannstasjon og Bjørkebadet.

− Aurskog-Høland er en kommune med mye skog, og det er naturlig at vi først og fremst vurderer trebygg når vi skal bygge nytt, sa Kvaal.

ORDFØRER OG SKOGEIER: Gudbrand Kvaal er ordfører i Aurskog-Høland.

Bjørn Lier, som er leder for formidlingssenteret Trebruk, trakk frem Bjørkelangen skole som et prakteksempel på hva samfunnet får dersom massivtre blir valgt. Bruk av tre i byggverk kan redusere klimagassutslippet med mellom 40 og 60 prosent sammenlignet med andre materialer. I tillegg er massivtre svært positivt for både inneklimaet og trivselen til de som bor i eller bruker en slik bygning, for eksempel lærere og elever på en skole.

− Tre er en fornybar ressurs som fanger og lagrer CO2. Det er bra for klimaet at vi bygger mer i tre istedenfor betong, men det er også bra for utbyggernes økonomi. I løpet av de siste årene har vi avlivet myten om at det er dyrere å bygge i massivtre. Det er flere eksempler på at massivtre er konkurransedyktig på pris, blant annet på grunn av effektivisering på byggeplassen, særlig med tanke på montasje av elektriske installasjoner. I tillegg ser vi at stadig flere får mer kunnskap om å oppføre større byggverk i tre. Dette bør også beslutningstakerne i kommuner og fylker få øynene opp for, sa Bjørn Lier til politikerne som hadde møtt opp på arrangementet.

JOBBER FOR MER BRUK AV TRE I BYGG: Bjørn Lier i Trebruk fortalte blant annet om flere av praktbyggene som er oppført i massivtre i løpet av de siste årene.

Verdiskaping på minst 1 milliard

Til sammen 11 politikere fra fem partier − Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, MDG og Senterpartiet – fant veien til benkene, bålpanna og grillen som Østre Romerike skogeierlag hadde plassert ute i skogen. Stedet var Brattåsen i Fet, som nå ligger i Lillestrøm kommune. Skogområdet er for øvrig inngjerdet, og brukes i dag til hundetrening. Tynningen Harald Haneborg og Lennart Andersson gjennomførte var derfor spesielt tilpasset aktiviteten.

MØTE I SKOGEN: Politikere og skogfolk samlet rundt bålpanna og grillen. På bildet ser vi blant andre Lars Grasmo (fagleder for skogbruk i Aurskog-Høland kommune), Thor Grosås (varaordfører i Lillestrøm kommune), Lennart Andersson, Jørgen Vik, Harald Haneborg, Rolf Holm (styremedlem i Glommen Mjøsen), Gabriel Kielland (Lillestrøm MDG) og Sigurd Ramstad (Østre Romerike skogeierlag). Lengst til høyre står Ivar A. Smedsrud, skogbruksleder i Viken Skog.

Morten Haugerud, leder i Østre Romerike skogeierlag, var initiativtaker for arrangementet. Han ønsket velkommen til politikerne og de andre som hadde møtt opp. Han trakk frem at skogen utgjør 65 prosent av arealet i de to kommunene, Lillestrøm og Aurskog-Høland, der skog- og trenæringen sysselsetter nesten 150 personer.

LEDER EN VIKTIG ARBEIDSPLASS: Stangeskovene AS er den aller største arbeidsplassen innen skog- og trenæringen i Østre Romerike, og daglig leder Erik Toverud holdt et innlegg om selskapet og arbeidet de gjør.

Morten Haugerud fortalte blant annet om verdiene skogen gir.

− Førstehåndsverdien på tømmeret er på cirka 110 millioner kroner, mens verdiskapingen for samfunnet er rundt ti ganger mer enn det. Vi ønsker å få frem at vi her i Norge driver et bærekraftig skogbruk og at skogen har en viktig rolle i klimakampen. Samtidig er skogen et svært viktig leveområde for cirka 60 prosent av floraen og faunaen vår, og det er svært viktig at vi tar vare på artsmangfoldet, sa Haugerud.

GODT FORNØYD SKOGEIERLAGSLEDER: Morten Haugerud var initiativtaker for møtet politikere i Aurskog-Høland og Lillestrøm var invitert til.

Haugerud la vekt på fem tiltak for skogbruket og trenæringen i de to kommunene:

  1. Ta vare på skogarealene, særlig høyproduktiv mark og områder med høye miljøverdier.
  2. Fremme aktivt skogbruk, blant annet insentiver til skogpleie og skogkompetanse i kommunen.
  3. Gode kommunale veier for å sikre kostnadseffektiv transport.
  4. Stimulere til næringsutvikling basert på de lokale treressursene.
  5. Bruke tre i offentlige bygg, og stimulere privat sektor til det samme.

Spørsmål om hekking og plukkhogst

Ivar A. Smedsrud, skogbruksleder i Viken Skog, holdt et innlegg om hvordan et bærekraftig skogbruk i praksis gjennomføres. I tillegg til å følge lover og regler, har alle aktørene i næringen forpliktet seg til å jobbe etter Norsk PEFC Skogstandard. All hogst og annet arbeid i skogen, for eksempel bygging av skogsbilvei, skal skje etter standardens 27 kravpunkter.

Arbeidet med en ny versjon av PEFC-standarden er snart ferdig, og i denne prosessen har også miljøvernorganisasjoner deltatt. Det ble blant annet spørsmål fra politikerne om hvilke hensyn skogbruket tar i hekkesesongen.

− Da skal vi så langt det er mulig holde oss unna skogsområder som er dominert av løvtrær. Hogst i områder som er dominert av barskog kan imidlertid gjennomføres, naturligvis med de hensynene vi også må ta der, sa Smedsrud.

Fra MDG kom det til sammen fire lokalpolitikere. En av dem stilte spørsmål om hvorfor ikke mer av hogsten gjennomføres som plukkhogst eller skjermstillingshogst. Stian Sandbekkbråten, skogsjef i Viken Skog, svarte:

− Flatehogst er det vanligste i Skandinavia, blant annet fordi det er mest økonomisk. Men det er også et poeng at mye av den hogstmodne skogen i Norge ble plantet samtidig på 1950- og 1960-tallet. Det innebærer at mye av skogen er ensaldret og dermed lite egnet for plukkhogst. Etter plukkhogst i en ensaldret skog blir ofte de gjenværende trærne svært værutsatte, og det er stor fare for at trærne blåser over ende i en storm. Dessuten vil plukkhogst ofte føre til mer slitasje på skogområdet fordi man må inn med store maskiner i flere omganger. For å få til mer skjermstillingshogst i fremtiden må det legges opp til det fra starten av slik at trærne står stødig og er godt skjermet for vær og vind, fortalte Sandbekkbråten.

Arrangement var et samarbeid med tre andre skogeierlag i området, inkludert to lag fra Glommen Mjøsen.

Journalist Trym Helbostad i Indre Akershus Blad deltok også på møtet, og han skrev denne artikkelen (bak betalingsmur).