Høy karbonbinding i fleraldret gammelskog

En fersk studie fra NIBIO viser at fleraldret gammelskog fortsetter med høy tilvekst og karbonbinding også etter at skogen er hogstmoden.


EN VIKTIG DEL AV KLIMASYSTEMET: Skogen er en viktig del av klimasystemet gjennom binding og lagring av CO2, både over og under bakken. Skog i aktiv vekst binder mye CO

Tekst: Norges Skogeierforbund, Skog.no

Systematisk overvåking gjennom Landsskogtakseringen

Gjennom Landsskogtakseringen har Norge over 100 år systematisk fulgt med på utviklingen i den norske skogen. Ved å oppsøke faste prøveflater hvert 5. år kan man følge med på utviklingen helt ned på enkelttrenivå. I en ny studie fra NIBIO har man undersøkt 1379 felt med fleraldret gammelskog for å se hvordan gammel skog utvikler seg når den får stå lenger enn normal hogstmodenhetsalder.

Skogen i samtlige felt som er undersøkt var nådd hogstmoden alder i den 7. takseringsperioden (1995-1999), noe som betyr at alle felt var etablert før bestandsskogbrukets tid og dermed hadde opprinnelse i plukkhogd skog. Skogen har ikke blitt hogd mellom 7. og 10. takst, og man har dermed kunne undersøke hvordan veksten fortsetter også utover hogstmoden alder. Resultatene fra studien viser at skogbestand med tilfredsstillende tetthet fortsetter å ha høy tilvekst også etter at de anses som hogstmodne.

IKKE OVERRASKENDE: Ida Aarø, rådgiver i Norges Skogeierforbund, peker på at høy skogproduksjon med hogst og bruk av biomasse er en viktig del av klimaløsningen. 

– Dette er ikke overraskende og noe helt nytt, men tallene tyder på at veksten holder seg bedre oppe enn det man tidligere har antatt, så lenge skogen ikke rammes av vindfellinger, råte eller insektsangrep, sier Ida Aarø, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

Klimanytte er mer enn karbonbinding

Skogen er en viktig del av klimasystemet gjennom binding og lagring av CO2, både over og under bakken. Skog i aktiv vekst binder mye CO2. Når veksten avtar, avtar også bindingen. Så lenge skogen vokser og legger på seg mer enn hva som dør og råtner, vil den stå for en netto binding av CO2. Resultatene fra studien viser at gammel, fleraldret skog fortsetter med netto binding i 50-100 år utover hogstmodenhetsalder.

Skogen spiller imidlertid flere viktige roller i løsningen av klimakrisen. Tømmer fra skogen fortsetter å lagre karbon også etter at treet er hogd. På denne måten kan man flytte karbonlagret fra skogen over i bygg, møbler og andre produkter laget av tre. Gjennom å erstatte produkter laget av olje, kull og gass med tre, kan vi redusere de fossile klimagassutslippene. FNs klimapanel viser at vi må øke hogst og bruk av tre om vi skal nå klimamålene vi har satt oss.

– Høy skogproduksjon med hogst og bruk av biomasse er en viktig del av klimaløsningen, sier Aarø.

Fleksibilitet i skogskjøtselen

I skogbruket skiller man gjerne mellom flere forskjellige aldre for hogstmodenhet, både biologisk og økonomisk. Trær kan som kjent bli svært gamle og så lenge de er friske vil de fortsette å drive fotosyntese, vokse og binde CO2. Tilveksten varierer imidlertid gjennom treets livsløp, og det er denne som i stor grad styrer når det vil være økonomisk lønnsomt å hogge et skogbestand. Skogbrukets skjøtselsregimer bygger på langsiktige feltforsøk hvor man har undersøkt ulike skogbehandlinger.

– Grensen for når et bestand vokser inn i hogstklasse 5 (hogstmoden alder) må anses som en anbefalt nedre grense. Normalt har skogeier stor fleksibilitet i valg av hogsttidspunkt, sier Aarø.

Ved vurdering av hogsttidspunkt må skogeier også vurdere risiko for råte, insektsangrep og andre skogskader. Slike hendelser vil ikke bare redusere veksten og dermed CO2-opptaket, men vil også innebære sterk kvalitetsforringelse av det tømmeret som står på arealet. Dette vil redusere andelen av tømmeret som kan brukes i produkter med lang levetid, som bygningsmaterialer. Det er slik bruk av trevirke som gir den største klimagevinsten.

På arealer med høy produksjonsevne og med høy risiko for skader, vil det derfor både være økonomisk og klimamessig riktig å hogge tidligere enn normal hogstmodenhetsalder.

– Det er grunn til å peke på at det ikke er slik i Norge at skog alltid hogges når den er hogstmoden. Over 75 % av hogstene skjer i dag i skog som er eldre enn den angitte hogstmodenhetsalderen, sier Aarø.

«Skog er ikke skog»

Selv om man i denne studien har kommet frem til at fleraldret gammelskog fortsetter å ha høy tilvekst og CO2-binding, betyr ikke dette at all skog i Norge oppfører seg slik. I studien har man undersøkt skog med opprinnelse i plukkhogd skog, som anslagsvis gjelder 25 prosent av det produktive skogarealet i Norge. Selv om man ikke kjenner til hvilken skjøtsel denne skogen har hatt, er det stor sannsynlighet for at mye av denne skogen står utilgjengelig til og dermed har vært lite påvirket av skogbruket de siste 100 årene.

I dag drives mye av skogen i Norge gjennom bestandsskogbruk, hvor det legges opp til skjøtsel som fører til rask vekst og produksjon av tømmer. Om slik skog vil følge det samme tilvekstmønsteret som gammel, fleraldret skog, gir ikke studien noen grunnlag for å konkludere om.

SKOGEN SPILLER FLERE VIKTIGE ROLLER I KLIMAKRISEN: Tømmer fra skogen fortsetter å lagre karbon også etter at treet er hogd. På denne måten kan man flytte karbonlagret fra skogen over i bygg, møbler og andre produkter laget av tre (Foto: Viken Skog).

Ida Aarø i Skogeierforbundet understreker likevel at studien tilfører viktig kunnskap for skogbruket.

– Ny forskning om skogens vekst og CO2-binding er viktig. Denne studien viser at «skog ikke er skog» og at ulik skogbehandling i forskjellige skogtyper er nødvendig for å få til en klimaoptimal skjøtsel av den norske skogen, avslutter Aarø.