Hjørnesteinsbedriften med trelast i verdensklasse

BEGNA BRUK: To skift holder hjulene i gang på Begna Bruk, og det er aktivitet på sagbruket fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Foto: Egil Granum, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Det nye høvleriet, som kom i drift i 2017, har gjort bedriften til en ledende aktør på høvelkapasitet. Høvellinja fra 1980-tallet er beholdt og modernisert til å produsere trelast i mindre dimensjoner.

I tillegg jobbes det stadig med andre forbedringer ved sagbruket der Viken Skog er største eier. I løpet av det siste året er det blant annet gjort grunnarbeider og lagt fast dekke på mer enn 10 dekar av tømmertomta som et ledd i HMS-, kvalitets- og effektiviseringsarbeidet. Dette er gjort for å holde tømmeret rent for forurensninger før det går i produksjonen og for å forbedre utnyttelsen av maskinparken.

FAST DEKKE: Plassjef Kjell Nybakke (til venstre) og daglig leder Trond Mæhlum ved Begna Bruk, her ved den delen av tømmertomta der det nylig er lagt en mengde med belegningsstein. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

– Vi ønsker å øke og effektivisere produksjonen. Det er klart at det er snakk om store investeringer både for å fornye oss og øke kapasiteten. Vi er i en fase der vi vurderer ulike alternativer videre, og endelige avgjørelser er ennå ikke tatt, forteller Trond Mæhlum, som er daglig leder ved både Begna Bruk og RingAlm.

SE VIDEO: Her kan du bli med inn på Begna Bruk. Foto og redigering: Egil Granum, Viken Skog

Limtre fra Valdres i Mjøstårnet

En kombinasjon av automatikk og erfarne operatører sørger for at trelasten fra Begna Bruk er i verdensklasse. Det er ikke uten grunn at mye av trelasten i de mange limtrekonstruksjonene i Mjøstårnet stammer fra sagbruket i Valdres. I området rundt bruket er det dessuten god tilgang på kvalitetsgran som i all hovedsak blir til styrkesortert konstruksjonsvirke som brukes til for eksempel takstoler, reisverk og limtrebjelker.

FRA SKOG TIL TRELAST: Det er mye gran med god kvalitet i området rundt Begna Bruk. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

– Her på Begna Bruk er det automatikk gjennom hele produksjonsprosessen, fra tømmersorteringen til sluttprodukt. Justerverket har helautomatisert styrkegradering der 12 kameraer kan ta mellom 100 og 200 bilder per emne og opptil 1000 bilder i sekundet, forteller Trond Mæhlum i kontrollrommet der produksjonslinja overvåkes.

Kai Nybråten, formann på saglinja, og Thomas Risberg, operatør, bedriftselektriker og verneombud, følger med på produksjonen gjennom vinduene i rommet og en rekke med skjermer i overkant av vinduene. Selv om det meste skjer automatisk, må de alltid være årvåkne for å håndtere hendelser og unngå at noe uønsket stopper produksjonen lenger enn høyst nødvendig.

SAGLINJA: Det er mye å følge med for Thomas Risberg (til venstre) og Kai Nybråten. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

– Med luft, strøm, mekanikk, hydraulikk og automatikk er det naturligvis en del som kan skje når maskinene er i sving med store tømmerstokker – og planker og bord etter hvert i prosessen. Hittil i år har vi hatt oppetid på oppimot 80 prosent på saglinja, og det er takket være en god produksjonslinje med flinke folk i alle ledd, fastslår Mæhlum.

100 tømmerbiler i uka

Rundt om på bruket er det full fart hele tiden, både inne og ute. Store trucker flytter stabler med trelast, for eksempel fra tørking til lagring, og mer tømmer kommer til tomta mange ganger for dag.

TUNGE LAST: Det er stadig noe trelast å flytte på, som her fra tørke til lager. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Årlig blir om lag 220.000 kubikkmeter med tømmer kjørt til Begna Bruk, det aller meste fra skogene i nærheten. En tømmerbil tar vanligvis 40–50 kubikkmeter med tømmer, noe som betyr at rundt 5000 biler svinger innom sagbruket for å laste av. Det blir cirka 100 tømmerbiler i uka.

– Rundt halvparten av tømmeret blir til trelast, så i gjennomsnitt er det rundt 50 biler i uka som henter det. Ellers blir cirka 30 prosent av stokken til industri- og celluloseflis som brukes av fabrikker som Hunton, Norske Skog og Borregaard. Flisen blir blant annet transportert med bil til Follum, og med tog videre til kunde. Vi legger stor vekt på miljø i planleggingen av logistikk, sier Kjell Nybakke, plassjef ved Begna Bruk.

INDUSTRIFLIS: Flis med høy kvalitet fra saglinja er et viktig tilleggsprodukt for sagbruket. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Selv om sagbruket først og fremst satser på konstruksjonsvirke, gjør de alt for å utnytte hele tømmerstokken. Digitale optimaliseringssystemer finner automatisk og lynhurtig ut hvordan tømmerblokker og planker kan sages og høvles best mulig for det kundene har bestilt. Men også biprodukter, som er flis i forskjellige fraksjoner, har i alle år vært en viktig inntektskilde for sagbrukene.

– For oss er det viktig at det går godt med Norske Skog, Borregaard, Hunton og andre virksomheter som forbruker trefiber. Vi leverer flis med høy kvalitet som brukes til produksjon av treisolasjon, papir, emballasje eller i Borregaards avanserte bioraffineri i Sarpsborg, forteller Trond Mæhlum.

Verdiskaping, sysselsetting og grønt karbon

Viken Skog har kjøpt seg opp i Begna Bruk i flere omganger, og ble største aksjonær i 2012. Bakgrunnen for oppkjøpene var å gi andelseierne de beste mulighetene for å lykkes med et langsiktig og lønnsomt skogbruk. I dette arbeidet er det nødvendig med en komplett verdikjede, inkludert industrien som Begna Bruk og RingAlm er med på å representere, fastslår Tor Henrik Kristiansen, daglig leder

– Begna Bruk bidrar til verdiskapning og sysselsetting i Valdres og omegn, og sagbruket bidrar dessuten med klimavennlig trelast som en bidragsyter i den globale omstillingen fra svart til grønt karbon. Skogbrukets omdømme og legitimitet er avhengig av å være en næring med fremtiden foran seg. Her har Begna Bruk en viktig rolle med å skape framtidsrettede arbeidsplasser gjennom innovasjon, utvikling og investeringer, sier Kristiansen.

Det er ingen tvil om at hjørnesteinsbedriften Begna Bruk AS er viktig for både Valdres og resten av landet med sin kortreiste produksjon av trelast av beste kvalitet.

STRØLEGGER/SAGLINJA: Det går fort i produksjonslinja, men operatørene holder orden. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Fakta om Begna Bruk:

• Selskapet ble etablert i 1962, og sagbruket ble åpnet 26. februar 1965.
• Ligger i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune – nærmere bestemt på østsiden av Begnaelva, cirka 3 mil sør for kommunesenteret Bagn og 7 mil nord for Hønefoss.
• Har totalt 55 årsverk.
• Er en hjørnesteinsbedrift i kommunen og en av de største industriarbeidsplassene i Valdres.
• Tar per i dag imot cirka 220.000 kubikkmeter med tømmer årlig. Om lag halvparten blir til trelast, først og fremst konstruksjonsvirke, men også andre produkter, blant annet kledningsplank, rupanel, rekker, lekter og virke til emballasjeprodukter som paller og kasser. Industriflis, som er et av flere viktige biprodukter, går til blant andre Borregaard, Norske Skog og Hunton.
• Selskapet hadde et positivt årsresultat på 7,7 millioner kroner i 2020.
• Viken Skog har en eierandel i Begna Bruk på 53,9 prosent.

KLAR TIL HENTING: Årlig produseres det rundt 110.000 kubikkmeter med trelast ved Begna Bruk, som har planer om å øke kapasiteten i tiden fremover. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog