Mastekastfurua lever i beste velgående. Og nå er den godt synlig etter hogst av omkringliggende trær.
– Denne flotte furua var omtrent helt borte i skogen, og det er nok ikke så mange som kjenner til historien. I dag vil jeg påstå at den fremstår som et fabelaktig monument som alle kan beskue hvis de tar turen opp hit, sier skogbruksleder Frode Rogstad i Viken Skog.
BARE HALVVEIS RUNDT: Med en omkrets på 3,8 meter er det umulig å rekke rundt hele treet, stadfester Frode Rogstad.
«Opp hit» er Sagmyråsen i Komneslia – i nærheten av innsjøen Hajeren i Kongsberg kommune. Furua ligger noen hundre meter til venstre fra veien Bakkevika, som går inn til Bakkeseter i den sørlige enden av Hajeren.
ROBUST: Dronen lettet fra bakken på cirka samme nivå som den nederste delen av furua. Til toppen var det 24–25 meter, ifølge dronens høydemåler.
Måtte «kastes»
Dag Simenstad, tidligere skogbrukssjef i Kongsberg kommune, er en av de få som kjenner godt til sagnet om mastekastfurua. Navnet kommer av at det er en furu som skulle bli til en mast, men det måtte kastes vrak på planene da furua ikke var bra nok til det tiltenkte formålet.
– Historien har gått fra generasjon til generasjon i det jeg vil anta er mellom 200 og 250 år. I seilskutetida dro delegasjoner med oppkjøpere rundt for å befare skog og finne fine emner av furuer som kunne bli til skipsmaster. Det var rett og slett rift om å finne fine furuemner. Da en av delegasjonene kom til Komneslia, fant de flere bra furuer, men på en av de fineste trærne oppdaget de et hakkespetthull et stykke opp på trestammen. Det gjorde at den måtte «kastes» som mast, forteller Dag Simenstad.
Treet fikk med andre ord stå takket være en hakkespett – eller kanskje en liten gjeng med hakkespetter.
Freder seg selv
Da dampskipene etter hvert gjorde sitt inntog i løpet av 1800-tallet, ble det stadig sjeldnere behov for tremaster til seilskuter. Gode vekstforhold gjorde at det grodde godt i skogbestandet der mastekastefurua står, og det gror fortsatt veldig godt der.
– Det har vært mange hogster i området siden et hakkespetthull gjorde at mastekastfurua ble vraket. Skogeierne hadde et ønske om å bevare akkurat dette treet, og slik ble det. Nå har det egentlig fredet seg selv. Det er både for fint og for stort til å tas, mener Dag Simenstad.
Det er skogbruksleder Frode Rogstad enig i.
– Treet ligger praktfullt til oppe i skråningen her. De som tar turen opp hit, får både god utsikt og et nært møte med et flott, stort og gammelt tre. Sånne trær med en sånn historie må vi ta vare på, påpeker han.
FREM I LYSET: Mastekastfurua og en del andre nærliggende trær er spart etter hogsten.
Omkrets på 3,8 meter
Hvor gammelt treet er, er ikke godt å anslå. Hvis det var utpekt som emne til en mast på 1800-tallet, kan det trolig ha vært 200–300 år den gang da. Det betyr at det kanskje er 400–500 år i dag.
Sikkert er det i hvert fall at mastekastfurua er omtrent 24–25 meter høy, målt med både drone og den velkjente bruken av kjepp og målebånd.
Stammen er sylindrisk, kvistfri og rett i 16–17 meter. Den avsmalner litt på toppen, der det er grove greiner.
BARE GREINER I TOPPEN: Furua har en rett, tjukk og fin stamme, som gjorde at den nok var perfekt som mast på en seilskute.
Dag Simenstad målte nylig treet, etter at det på nytt ble godt synlig etter hogsten av de omkringliggende trærne. Han målte det også for 30–40 år siden da han var skogbrukssjef i kommunen.
– Jeg fant ut at treet er 3,8 meter i omkrets i brysthøyde i dag. Det betyr at det er cirka 1,2 meter i diameter. Jeg har beregnet at treet er 15 kubikkmeter, og da snakker jeg uten den tykke barken. Man overdriver ikke om man kaller furua for et solid tre, og til tross for alderen lever og trives det der det står, forteller han.
Lot også andre trær stå
Det var Harald Evju som gjennomførte hogsten som gjorde at mastekastfurua kom til syne igjen. Historien om treet har vært kjent blant noen skogbruksfolk og andre som har interesse for lokalhistorie, men Harald Evju tror flere vil få øynene opp for treet nå.
– For rundt 40 år siden gjennomførte jeg en hogst i lia der treet står, og da kom det delvis frem i lyset. Nå bestemte vi oss for å rydde vekk alt av gran rundt treet, mens selve mastekastfurua og en del andre grove furuer og en del grove løvtrær fikk stå urørt, forteller han.
BRA HOGST: Harald Evju i Lågen Skogsdrift gjennomførte hogsten i området rundt mastekastfurua. Totalt ble det om lag 7.500 kubikkmeter med tømmer, og av det cirka 500 kubikkmeter med laftetømmer.
Evju mener mastekastfurua og de andre trærne utgjør et fint skue i Komneslia.
Han kjører en Ponsse Bear, som er blant de største hogstmaskinene. Likevel blir det store hogstaggregatet lite sammenlignet med mastekastfurua.
– Med hogstaggregatet kan jeg gripe rundt trær som er 80 centimeter brede, men jeg kunne gjemme hogstaggregatet bak mastekastfurua. Nei, den furua skal få stå i fred, konkluderer Harald Evju.
SAMMENLIGNER AGGREGATET OG TRESTAMMEN: Harald Evju kunne gjemme hogstaggregatet bak mastekastfurua. Foto: Harald Evju
