Grete kan redde kloden med møkk

Grete Sønsteby er andelseier, tidligere styremedlem og nå i valgkomiteen i Viken Skog. Da hun overtok familiegården på Svene i Numedal, var den i forfall. I dag er det full fart der. I sentrum for det hele står en genial oppfinnelse som gjør gull av møkk på en miljø- og klimavennlig måte.


Grete Sønsteby

VED GULLMØKKSPREDEREN: Grete Sønsteby har jobbet i mer enn ti år med oppfinnelsen som lager supergjødsel av møkk fra husdyr. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

La oss ta oppfinnelsen med det samme: Den gjør møkk om til supergjødsel ved hjelp av luft og elektrisitet, og i prosessen hindres ammoniakken fra å fordampe i luften og karbonet fra å omdannes til metan.

Det blir mye metan og ammoniakk fra møkk fra husdyr som kyr og griser. Ammoniakk er en forsurende og luftforurensende gass, mens metan er en klimagass som bidrar til global oppvarming.

De to kjemiske forbindelsene (ammoniakk = NH₃, metan = CH₄) har en negativ effekt på Jorden, men de har også egenskaper som gjør at de kan være en ressurs. Det er det Grete Sønsteby (61) og partneren Rune Ingels (64) jobber med å få verden til å oppdage gjennom selskapet N2 Applied.

– I dag er vi nesten 40 ansatte i selskapet, men foreløpig tjener vi ikke penger. Heldigvis har vi fått god støtte fra kapitalsterke aksjonærer, sier Grete Sønsteby.

Blant aksjonærene er noen av Norges fremste investorer, blant andre Norgesgruppen og Johannson-familien, Rasmussengruppen og investeringsgründerne Frode Strand-Nielsen og Kjetil Holta.

SE VIDEO: Grete Sønsteby forklarer prosessen med «supergjødselfabrikken». Video: Egil Granum, Viken Skog

Har fått millioner fra EU

EU-kommisjonen har også stor tro på prosjektet Grete Sønsteby og Rune Ingels satte i gang i 2010. Kommisjonens innovasjonsråd – European Innovation Council (EIC) – gikk tidligere i år inn med både pengestøtte og egenkapital. Til sammen er det snakk om 15 millioner euro, som tilsvarer nesten 150 millioner kroner. Mer enn det går ikke EIC inn med i egenkapital, og det er svært få bedrifter de går så tungt inn i.

– Egenkapitalen innebærer at EIC går inn og blir medeier i selskapet. For oss var det en fantastisk glede å få denne anerkjennelse fra EU-hold, sier Grete.

Det må understrekes at det ikke er hverdagskost at noe sånt skjer her til lands. Totalt 2000 bedrifter i hele EØS-området søkte om egenkapital og tilskudd. Av dem var det 800 som ble plukket ut til å være med i runde nummer to. Blant disse var det 130 som fikk legge frem forretningsplanene for innovasjonsrådet, og til slutt var det 65 som kom igjennom nåløyet og fikk støtte.

– Det var bare to norske bedrifter som lyktes i denne runden. Det er klart vi er fornøyd med å ha nådd opp med det vi har jobbet så lenge med, sier Grete, som har utdanning fra Norges Handelshøyskole.

Hun har vært entreprenøren i prosjektet. Det er hun som fra starten av har skaffet midler til utvikling av produktet og lønn til de ansatte.

Shit in, gold out

Oppfinnelsen N2 Applied står bak − «supergjødselfabrikken» − er en avansert maskin som får plass i en liten container. Den plasseres på gården og kobles til strøm, gjerne fornybar elektrisitet produsert lokalt. Den har også trådløs forbindelse til internett sånn at man til enhver tid kan følge med på det som skjer.

KOMPLISERT: Grete Sønsteby viser frem et bilde som ble tatt av Rune Ingels etter at han hadde skrevet ned formler og utregningsmetoder på en tavle da han for noen år siden skulle forklare prosessen som ligger bak selskapets produkt.

Inn i maskinen renner det møkk gjennom et rør, for eksempel kumøkk som det finnes rikelige mengder av i de fleste land. Møkka går gjennom en prosess som er vanskelig å forstå og forklare, men det handler om at luft og elektrisitet på et eller annet finurlig og hemmelig vis. De har naturlig nok patentert oppfinnelsen sin for å unngå at noen kopierer den.

Ut i den andre enden av maskinen kommer det væske som ikke lenger lukter vondt, men mer som en blanding av mørk sjokolade og lakris. Noen mener det lukter som saltvann.

SLUTTPRODUKTET: Slik ser gjødselvæsken ut når den har gått gjennom den lille fabrikken. Foto av N2 Applieds eget markedsføringsbilde.

Kumøkk inn, og ut kommer altså gjødsel. Men det er ikke hvilken som helst gjødsel. For å bruke en omskriving av ordtaket «shit in, shit out»: Skitt inn, gull ut.

– Ja, det er egentlig en passende beskrivelse, ler Grete Sønsteby.

Oppfinnelsen sørger for at den mørke væsken gir 41 prosent bedre avlinger enn ved bruk av ubehandlet møkk som gjødsel. Og væsken har minst like god kvalitet som kunstgjødsel. I N2 Applieds supergjødsel har ikke karbonet og ammoniakken forsvunnet, de er viktige ingredienser i sluttproduktet. Væsken er med andre ord stabil, som det heter i kjemien.

Møkk er derimot ikke stabilt. Mellom 40 og 70 prosent av næringsverdien i møkk, i form av karbon og nitrogen, fordamper som karbondioksid, metan og ammoniakk. Det er for øvrig ammoniakken som gjør at det lukter vondt av møkk. Det er også greit å vite at nitrogen og karbon, sammen med hydrogen, er grunnlag for liv på kloden vår. Nitrogen er en sentral næring for plantene, og er derfor en vesentlig bestanddel i kunstgjødsel.

Fant hverandre på nett

I produksjon av kunstgjødsel brukes enten gass eller kull i prosessen med å lage ammoniakk. Energien brukes til å frigjøre hydrogen, som sammen med nitrogen blir til ammoniakk. Dette er en sentral del av det som kalles Haber-Bosch-prosessen, som av mange blir regnet som den viktigste oppfinnelsen på 1900-tallet.

– I vår prosess er det ikke behov for gass eller noe annet fossilt brensel. Vi trenger bare luft og elektrisitet, noe som gjør denne gjødselen langt mer klimavennlig, forklarer Rune Ingels.

64-åringen fra Horten er oppfinneren bak gjødselmaskinen. Ingels har tidligere jobbet for kunstgjødselprodusenten Yara, blant annet i Qatar og Libya. Han ser ikke N2 Applied som en konkurrent til sin tidligere arbeidsgiver.

− Vi jobber alle mot et felles mål om å komme frem til mer miljø- og klimavennlige løsninger. Det er plass til alle gode bidrag. Jeg ser ikke på det som en konkurranse, men at vi er flere som kan utfylle hverandre, sier Rune.

FELLES MÅL: Rune Ingels og Grete Sønsteby fant hverandre på den norske datingsiden Sukker.no i 2010. Samme år gjorde han Strand gård på Svene til sitt hjemsted. Skogen i bakgrunnen er fortsatt en viktig virksomhet på gården, men selskapet N2 Applied står i høysetet.

På gården jobber det nå 11 personer, inkludert Rune og Grete. Den gamle låven er totalrenovert og omgjort til et moderne kontorlandskap med et lite museum og et påfugl- og hønseskjul, begge deler avskjermet med glassvegger.

− Sammen står vi sterkere

Utenfor låven stanger to spælsauer hornene sammen så det gjaller i veggene. De langraggete drøvtyggerne kjemper om førsteplassen i det lille hierarkiet bestående av sju dyr. I åsen ovenfor innhegningen ruver skogen Grete overtok sammen med gården. Hun er 14. generasjon i rekken av skogeiere på stedet.

− På midten av 1700-tallet var Strand gård leverandør av ved og transporttjenester til sølvverket i Kongsberg. Da var det storhetstid her. 100 år senere var det nedgangstider. Da flyttet folk her fra, mange til USA. Husene på gården sto ubrukte i nesten 30 år, fra 1960-tallet til jeg tok over etter morfaren min i 1990, forteller Grete.

FULLT LIV IGJEN: Gården sto ubrukt i 30 år, men nå er alle bygningene i bruk. Låven er blitt en kombinasjon av moderne kontorlokaler og verksted med solceller på taket. Låven huser også noen høner og påfugler, og bak låven holder spælsauene til.

Hun er opptatt av å ta vare på skogens verdi, og tynning er planlagt gjennomført i vinter. Grete er også stolt av å ha vært styremedlem i Viken Skog fra 2011 til 2016. Tidligere i år takket hun ja til utfordringen om å komme tilbake til styre og stell, som medlem i valgkomiteen.

− Valgkomiteen er særdeles viktig. Å sette sammen et styre som evner å skape utvikling og fremgang for eierne og for hele skognæringen er meningsfullt, sier Grete.

− For meg er det viktig å være andelseier − en del av fellesskapet. Sammen står vi sterkere, understreker hun.

Snart serieproduksjon?

I hverdagen er det imidlertid den sjokolade- og lakrisluktende væsken som får mest oppmerksomhet fra Grete Sønsteby. Med kapitalstyrke, inkludert EU-kapital, står oppfinnelsen muligens på randen til det som kan bli en ny revolusjon for jordbruket.

ENGELSKE KYR: I dag er det flere fullskalamaskiner installert og i drift på gårdsbruk i Nederland, Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia. Dette er fra gården Holly Green i Buckinghamshire, nordvest for London. Foto: N2 Applied

At oppfinnelsen fungerer, har de bevist. Forskningen, som inkluderer testing i flere land, er på deres side. Pilotmaskinene fungerer, og teknologien er klar. Det potensielle markedet er hele verden, intet mindre. Mat må vi ha, og det meste kommer fra et landbruk med behov for nitrogenrik gjødsel.

Per i dag finnes det én genial løsning på en miljø- og klimavennlig masseproduksjon av gjødsel. Løsningen finnes på en gård på Svene, rett ved Numedalslågen. I disse dager skrus de første maskinene i generasjon nummer to sammen der.

I VERKSTEDET: Grete Sønsteby ser på varene automatiker Kjetil Augunsrud har pakket ut i verkstedet, der også mekaniker Pawel Cach (til venstre) og elektronikkingeniør Gords Comonicar (delvis bak skjermen) jobber. De setter nå sammen nye maskiner.

Det gjenstående spørsmålet er hvem som skal betale for at oppfinnelsen når ut slik at bønder over hele verden kan bytte ut kunstgjødsel med naturlig supergjødsel. Er det bonden? Skattebetalerne? Matvareprodusentene? Forbrukerne? Eller kanskje en kombinasjon av alle − fra jord til bord?

− Det forhandles om hvem som skal betale for det grønne skiftet og effektene som vår teknologi har, og jeg tror svaret er rett rundt hjørnet. Da gjelder det å ha piggsko på! Storstilt serieproduksjon av disse små gjødselfabrikkene er neste trinn. Jeg har tro på at vi kan ha en god del mer å fortelle i 2022, sier Grete og smiler.

Vi ønsker den kreative og innovative skogeieren og gründeren all lykke − både med skogen og det forestående gjødseleventyret.

STRAND GÅRD: Gården til Grete Sønsteby nede til venstre på Svene ved Numedalslågen, mot sør på dette dronebildet. Foto: Egil Granum, Viken Skog