Gode resultater for Vestfoldskogbruket i 2017

 

Tekst: Ellen Finne, fylkesmannen i Vestfold - Foto: Knut Ivar Løken

I 2017 ble det det 400 000 kubikk tømmer til sagbruksindustri, massevirke og energivirke. På grunn av avvikling av mye av skogindustrien i Norge blir 40% av tømmeret eksportert ut av landet. Det generelle bildet er at det meste av sagtømmeret går til norske sagbruk, mens massevirke sendes til Sverige, Tyskland og andre land i Europa. Behovet for energivirke (flis) har hatt en god utvikling de siste årene, men fortsatt ligger Norge langt etter de andre Skandinaviske landene i utbygging av fjernvarmeanlegg.

Sagtømmer av løv er lite etterspurt, og løvtømmer er fortsatt sekundært virke som høstes i forbindelse med granhogster. De store reservene av løvskog skjøttes i liten grad, men utgjør en naturlig variasjon i skogbildet i hele fylket.

Investering i skogkultur har hatt en positiv utvikling de siste årene:

• Det plantes nå 1,2 millioner skogplanter. Det vil si at hver kubikk gran erstattes med 3,8 nye grantrær. I tillegg til antall utsatte planter skjer det en naturlig foryngelse av lokale treslag som fyller ut plantefeltene, og skaper mer variasjon i skogbildet.
• Flatene som hogges og plantes må stelles inntil plantefeltene går over til å bli produksjonsskog. I dag blir hvert dekar foryngelsesflate ryddet og avstandsregulert 1,5 gang. I Vestfold hvor plantevekst og konkurranse på flatene er høy, har man et mål om å foreta ungskogpleie 2 ganger pr arealenhet.
• 20 km med grøfter har vært renset opp for å gi bedre vekstbetingelser for skogen og kontrollert avrenning av overflatevann.
• 500 da er markberedt; dvs flekket av bakkevegetasjon der det skal plantes for å unngå at snutebiller beveger seg fra lyng og gras over på granplantene. Dette er en metode som er lite brukt i Vestfold fordi åpen jord på høye boniteter raskt vokser til, mens det på skrinnere mark er vanskelig å legge flekkene tett nok for ønsket plantetall.
• Sprøyting som tiltak mot uønsket vegetasjon er på sterk tilbakegang. Det skyldes bl a usikker effekt på ugraset og faren for skader på skogplantene.
• Skogen i Vestfold gjødsles ikke. Nitrogen i nedbør, lengere vekstsesong og foredlet plantemateriale gir en vekst som overstiger tidligere tiders beregning av produksjonsevne.

Det produktive skogarealet har tettere veidekning enn landsgjennomsnittet, og holder et generelt høyt nivå. Kommunale veier utgjør derimot ofte flaskehalser for transport av tømmer.

Skogens utvikling og skadegjørere overvåkes gjennom langsiktige internasjonale programmer, og ved tidsavgrensete prosjekter i regi av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) der skognæring og forvaltning i Vestfold deltar. 

Fylkesmannen i Vestfold har i 2017 avsluttet kartlegging av verneområder i skog. Produktivt skogareal i Vestfold utgjør 1,2 mill dekar (halve fylkets landareal), og av dette er 5,7 % båndlagt som reservat gjennom vern og naturtypekartlegging hjemlet i Naturmangfoldloven, og ved avtalefestet vern gjennom skogbrukets sertifiseringsordninger.

Ved beregning av avvirket volum, og areal for et middels omløp med gran i lavereliggende områder på Sør-Østlandet, viser det seg at bare om lag 60% av det produktive skogarealet i Vestfold er berørt av moderne skogsdrift. Varmekjære løvtrær som bøk, ask, eik og svartor er sterkt representert både i verneområdene, og på areal som av naturlige årsaker ikke drives.

Avskoging ved tap av arealer til vei-, industri- og boligutbygging balanseres ved årlig påskoging ved aktiv og passiv gjengroing av tidligere innmark.

Skogsveinettet er etablert for utkjøring av tømmer og investering i ny skog etter hogst. Disse samme skogsveiene er hovedårer for den allmenne ferdselen i skogen. Arealer uten aktiv drift ligger på åsryggene innover i fylket, og isprengt produksjonsskogen, og er lett synlig om høsten når løvet visner, men brukes lite av andre som ferdes i skogen.