God stemning på skogkveld på Eggemoen
Erfarne, nye og kommende skogeiere tok turen til skogs på Eggemoen i Ringerike kommune for å delta på den første av til sammen sju skogkvelder i regi av Viken Skog. – Det var veldig lærerikt å delta her, sa Vestein Alme, som for øvrig vant hovedpremien i skogquizen.
SKOGKVELD: Om lag 70 personer deltok på arrangementet, for å møte andre skogeiere, delta på quiz om skogen og få en dose faglig påfyll om blant annet skogstandarden og ungskogpleie. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog
Av Bjørn H. Pettersen
Bålkaffe til de voksne, solbærsaft til de små og grillpølser til alle. Mat, drikke, fagprogram og et sosialt møtested med hyggelig stemning var på plass da Ringerike skogeierlag og Viken Skog inviterte til den første skogkvelden siden 2019.
TRIVELIG MØTE I SKOGEN: Skogkvelden kort oppsummert med levende bilder. Video: Egil Granum, Viken Skog
Ola Stave, leder for Ringerike skogeierlag, ønsket velkommen til de om lag 70 fremmøtte som fant veien til furuskogen ved det tidligere forsvarsanlegget.
− Pandemien satte en stopper for mye, blant annet våre skogkveld-arrangementer, men nå kan vi endelig møtes igjen. Jeg synes det er veldig hyggelig at så mange har tatt turen hit i dag, sa Ola Stave.
Han fikk god hjelp fra flere i skogeierlaget, blant andre nestleder Turi Anine Rognerud Lamoudru, som hadde med seg barna Elisa (7) og Emile (2). Emile var for øvrig yngste deltaker.
MINSTEMANN: Emile (2) var med mamma Turi Anine på skogkveld.
Utepeis, motorsag og sikringsradio
Flere møtte opp med hele familien, i noen tilfeller tre generasjoner. Skogeier Ivar Alme deltok på skogkvelden sammen med sønnen Vestein, som hadde lykken på sin side.
− Jeg synes det var mye nyttig og lærerikt som ble formidlet på postene rundt om i skogen. Selv har vi en forholdsvis liten skog der vi gjør det meste av skogbruksarbeid selv, bortsett fra slutthogst, fortalte Ivar Alme.
SKOGENGASJERTE: Vestein og Ivar Alme var blant deltakerne på skogkvelden på Eggemoen.
Sønnen Vestein Alme (16) har vært med på en del skogsarbeid, blant annet med motorsag, selv om det er skiskyting han er aller mest opptatt av.
− Jeg har interesse for skogen, og skogsarbeid er bra trening. Jeg er enig i at det var lærerikt å være med på skogkvelden, sa han.
I likhet med de fleste andre deltakerne leverte Vestein og faren Ivar inn svar på skogquizen, som var en sentral del av arrangementet. Vestein sørget for at familien Alme vant hovedpremien, en utepeis fra Espegard.
Ellers ble det trukket vinnere av to andre fine premier, en elektrisk motorsag fra Husqvarna og en sikringsradio. Ole Petter Skjerven, som jobber i Sikringsradioen, demonstrerte bruk av radioen på skogkvelden på Ringerike. Han blir også å se på noen av de andre skogkveldene.
Her kan du se hvor de andre skogkveldene arrangeres.
VANT FINE PREMIER: Trygve Enger, leder i Skogselskapet og skogeier i Ringerike, vant sikringsradioen som ble utdelt av Ole Petter Skjerven. Nederst til venstre mottar Bror Tollef Rognerud en elektrisk motorsag fra skogeierlagsleder Ola Stave. Vestein Alme med utepeisen fra Espegard nederst til høyre.
Ungskogpleie, PEFC og forsikring
De nevnte postene i skogen besto av informasjon om ungskogpleie, ny utgave av Norsk PEFC Skogstandard og lukkede hogstformer. I tillegg var Trude Rønning Okkenhaug fra Skogbrand til stede for å fortelle om forsikring av skog.
Morten Velo, skogbruksleder i Ringerike og Hole, sto for informasjonen om ungskogpleie, et arbeid som dessverre blir forsømt i mange skoger rundt om i landet.
− Ungskogpleie skal fristille plantene, regulere antall fremtidsstammer, styre treslagsblandingen, øke verdiproduksjonen ivareta mangfoldet og redusere faren for snøbrekk og stormskader. Høyest mulig høyde- og diametertilvekst gir kortest mulig omløpstid, og dessuten gir det bedre kvalitet på fremtidsskogen med økt sagtømmerandel. Og så er det viktig at man gjør jobben til rett tidspunkt. Første ungskogpleie bør normalt gjøres når plantene er én til to meter høye, sa Velo til de fremmøtte skogeierne.
FAGLIG INNHOLD: Øverst: Skogbruksleder Morten Velo fortalte om ungskogpleie, mens rådgiver Elling Tryterud ga et innblikk i endringene i den kommende utgaven av skogstandarden. Nederst til venstre: Skogsjef Lars Kristen Haug deler av sin kompetanse om lukket hogst. Nederst til høyre: Trude Rønning Okkenhaug i Skogbrand fortalte blant annet om skadeomfanget etter stormen 19. november i fjor.
Dersom den nye utgaven av Norsk PEFC Skogstandard blir godkjent av PEFC internasjonalt, vil den tre i kraft til neste år. Seniorrådgiver Elling Tryterud i Viken Skog holder kurs i skogstandarden, og han har satt seg godt inn i de viktigste endringene som skal gjelde fra neste år.
− Det vil blant annet bli strengere krav til dokumentasjon, markberedning og gjennomføring av hogst i områder med mye friluftsaktivitet. I tillegg skal det tas mer hensyn til biologisk viktige områder, rovfugler, hekketid og tiurleiker, sa Tryterud, som også gikk dypere inn på de viktigste endringene i PEFC-standarden.
Les mer om den nye PEFC-standarden her. (NB. Saken ble publisert 5. mai i år.)
BÅDE FAGLIG OG SOSIALT: Øverst til venstre: Knut Fodnæss, som er skogeier på Sokna, tok med seg datteren Nikoline på skogkvelden på Eggemoen. Øverst til høyre: Tor Henrik Kristiansen, daglig leder i Viken Skog, fortalte litt om markedssituasjonen og fabrikkplanene i Treklyngen Industripark på Hønefoss. Nederst til venstre: På benken sitter Anne Rognerud med barnebarnet Elisa.
Lukkede hogstformer
I den kommende utgaven av skogstandarden blir det dessuten økt oppmerksomhet rundt bruk av varierte hogstformer, og det er et mål om å øke andelen lukkede hogster der det er egnet.
Ifølge beregninger til Nibio er inntil 16 prosent av skogarealet i Norge egnet for lukkede hogster. Flere av skogbestandene må riktignok konvertere fra bestandsskogbruk til selektive hogstformer, understrekte skogsjef Lars Kristen Haug, som informerte om ulike hogstformer sammen med lærling Viil Flaata.
− Eldre, homogen skog egner seg generelt dårlig til lukket hogst fordi de gjenværende trærne blir ustabile, og da er det stor fare for vindfall. Det er enklest å tilrettelegge for selektive hogstformer når man starter med hogstflater eller ungskog. Da har man bedre kontroll med jobben, som blant annet handler om å styrke det biologiske mangfoldet, gi bedre beskyttelse mot vind- og tørkeskader og gjøre skogen mer robust i et stadig mer ekstremt klima, fortalte de.
Definisjonen på lukket hogst er at det står igjen minst 16 trær per dekar etter hogst, eller at hogstflatene er mindre enn 2 dekar. Lukket hogst er best egnet for skyggetolerante treslag, og er derfor mest aktuelt i grandominert skog. Ved alle inngrep må det spares trær i alle høyder.
− Vi er godt kjent med fordelene med lukket hogst, blant annet reduserer risikoen for frostskader på plantene og skader fra snutebiller og smågnagere. Men forskningen viser også at avvirkningsskader og rotråte og infeksjon i gjenstående trær er en utfordring i forbindelse med lukket hogst. Både vi i Viken Skog og entreprenørene må bygge opp kompetanse og erfaring med lukket hogst, sa skogsjef Haug.