Glad for at skogen ble vernet

Verneprosessen tar tid. I Steinar og Solfrid Staalands tilfelle gikk det fem–seks år fra start til mål.

– Man må ha tålmodighet når man går inn i en slik prosess, men tålmodighet må man jo uansett ha når det er snakk om skog og skogbruk, smiler Steinar mens han skuer innover den gamle naturskogen der det trolig aldri har vært flatehogst.

Han har drevet skogen og jorda nedenfor Brekkeåsen ved Veggli siden 1987. Det meste av skogen ligger i en bratt østvendt li som nå er vernet i det som har fått navnet Brekkeåsen naturreservat.

PÅ EN GAMMEL HESTEVEI: Steinar Staaland overtok skogen for snart 40 år siden. Her står han i en del av den vernede skogen, på en gammel hestevei som går hele veien opp til åsen og setrene der oppe.

Har vernet 350 dekar

Med 50 vinterfôrede sauer er det fint å ha skogen som attåtnæring, men fra nå av blir det manuell hogst for å skaffe ved til eget bruk i den delen av skogen som ikke er vernet. Steinar og Solfrid får hjelp av hesten Klumpen til å kjøre tømmeret ned til gården.

– Skogen er en viktig og fornybar ressurs, men det er flere forhold her som gjør at vi heller ville verne en stor del av skogen. Det ene er at lia er så bratt at hogst rett og slett er både vanskelig og risikabelt, og et annet at det er en særdeles flott og frodig granskog med mange trær som er skikkelig gamle. Vi ville gjerne bevare den, sier ekteparet.

Brekkeåsen naturreservat er nesten 800 dekar stort. Det går over seks eiendommer, der skogen til Steinar og Solfrid utgjør den største teigen på om lag 350 dekar.

– Det utgjør nesten halvparten av skogeiendommen vår. Vi er glade for at skogen er vernet. Det er vårt lille bidrag til Stortingets mål om verne 10 prosent av skogen i Norge, konkluderer Steinar og Solfrid.

TRIVES PÅ GÅRDEN: Steinar og Solfrid forteller om verneprosessen i stua i det gamle huset.

En skog for hakkespetter

Det hører med til historien at Steinar Staaland er langt over gjennomsnittet interessert i flora og fauna. Lidenskapen til naturen og kunnskapen om den fikk han via faren Hans Staaland, som var professor i zoologi ved Norges Landbrukshøyskole (NLH) på Ås – det som i dag heter Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Jeg har ikke noe i nærheten av hans kunnskap om dyr og planter, men det er vel ingen tvil om at han lærte meg mye og gjorde meg mer bevisst på de mange artene som har skogen som habitat. Han fortalte meg blant annet at han hadde observert alle Norges åtte hakkespettarter i skogen vår, forteller Steinar.

Når skog vernes, vet man at den har verneverdier myndighetene ser etter. Det endelige vernevedtaket tas av Kongen i statsråd, altså når regjeringen samles på Slottet med kongen ved bordet.

Som regel er det to vernevedtak i året, rett før sommeren og rett før jul. Brekkeåsen naturreservat ble besluttet vernet av Kongen i statsråd 12. desember.

GROVE GRANER: Mange av trærne i skogen er både store og gamle. Nå om vinteren er det ikke så mye å se av de ulike artene som trives i skogen. På dette bildet ser vi hengestry på kvistene til en grov gran.

Kan stille noen krav

Vern innebærer at man sier fra seg muligheten til å gjennomføre hogst innenfor verneområdet. I utgangspunktet gjelder det for all fremtid og uten unntak.

Kompensasjonen til skogeierne er en engangssum, blant annet basert på bonitet, skogens alder, tømmerpris, tømmersortiment, kubikkmasse og tilvekst.

Skogeieren kan stille noen krav til den endelige verneforskriften, og i de aller fleste tilfellene kan man drive jakt og fiske. Andre krav kan være tillatelse til nødvendig motorferdsel og å fjerne trær som skygger for dyrket mark eller på andre måter skaper problemer for jordbruksvirksomhet.

– Vi er godt fornøyde med erstatningen vi fikk for å verne skogen. Vi har fortsatt en god del skog igjen som vi kan drive, så vi tenker det blir en god blanding av bruk og vern her. Men maskinell hogst blir det ikke mens vi eier skogen, fastslår ekteparet Steinar og Solfrid Staaland.

MENER KOMPENSASJON ER GOD: Steinar Staaland erkjenner at det er et valg for fremtiden å verne skog, men mener det var riktig i dette tilfellet, blant annet fordi nye skogsbilveier måtte ha blitt bygd for å kunne ta ut tømmeret i skogen.

«Høye verneverdier»

På Miljødirektoratets nettsider kan man lese offentlig informasjon om alle landets 2.700 naturreservater. Om Brekkeåsen naturreservat står det blant annet dette:

«Området har høye verneverdier knyttet til naturskog med rik variasjon i vegetasjonstyper og stor artsrikdom. Rikt sigevann og varierende geologiske forhold gir grunnlag for relativt produktiv granskog dominert av rike og intermediære vegetasjonstyper. Fattigere vegetasjonstyper forekommer primært på skrinnere partier med blokkmark.»

FRA BREKKEÅSEN: Dronebilde over skogen som er vernet nordvest for Veggli. I bakgrunnen ser vi Skagsåsen (973 moh.), som ligger helt sør i Nore og Uvdal kommune.

Rådgiver Svein Ekanger i Viken Skog har bistått Steinar og Solfrid Staaland i verneprosessen. Han mener Brekkeåsen er et flott skogområde med fin, gammel granskog.

– I tillegg er det en fantastisk utsikt ut over Veggli fra Brekkeåsen. Skogen i området har klare vernekvaliteter på grunn av alder, men den bærer tydelige preg av å ha vært drevet tidligere. Vi fant spor av hogst, og ikke minst fant vi flere gamle hesteveier som både har vært brukt til skogsdrift og til transport ved tidligere tiders seterdrift. Verneprosessen har som for de fleste andre områder tatt en del tid, men det har vært en ryddig prosess med bevisste skogeiere, konkluderer Svein Ekanger.

Fakta:

• Frivillig skogvern er en ordning mellom staten og den enkelte skogeier. Enkelt forklart sier skogeieren fra seg retten til å gjennomføre hogst for all fremtid mot en engangssum.
• Ordningen er finansiert over statsbudsjettet som et ledd i arbeidet med bærekraftig skogbruk.
• For 2026 ble det satt av cirka 1.350 millioner kroner til frivillig vern etter budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG.
• Det er skogeieren selv som må ta initiativ til å verne skogeiendommen eller en del av den. Med «ta initiativ til» er det nok å be om en innledende prosess, for eksempel med Viken Skog.
• Viken Skog bistår skogeiere i prosessen med frivillig skogvern. Vi har fem dyktige ansatte som jobber med skogvern. Se kontaktinfo nedenfor.
• Stortinget besluttet i 2016 at 10 prosent av skogen skal vernes og at den frivillige ordningen skulle ligge til grunn for vern av privat skog.
• I dag er litt over 5,5 prosent av skogen vernet.
• Tall fra SSB og Miljødirektoratet viser at vi har mer enn 3.400 verneområder i Fastlands-Norge. Av dette er det 41 nasjonalparker og 2.700 naturreservater. I tillegg kommer landskapsvernområder, marint vern og annet vern.
• Det er dessuten 7 nasjonalparker og 22 naturreservater på Svalbard, samt ett naturreservat på Jan Mayen.
• Nøkkelbiotoper er ikke medregnet i det offentlige vernet, men utgjør totalt 1,2 millioner dekar. Per 2021 var det satt av mer enn 70.000 nøkkelbiotoper, ifølge PEFC Norge og Norges Skogeierforbund.
• Les mer om prosessen med frivillig vern.