Mye å tjene på å gjødsle skog
Har du riktig type skog, vil skoggjødsling være en svært god investering for skogeierne og til stor nytte for både klimaet og samfunnet. – Lønnsomheten er nesten for god til å være sann, sier Bjørn Helge Bjørnstad i Skogkurs.
HELIKOPTERGJØDSLING: Viken Skog tilbyr gjødsling av skog ved bruk av helikopter. Gjødslingen skjer hovedsakelig i juli, men må også i år bestilles før 1. mars. Foto: Viken Skog
Av Bjørn H. Pettersen
Lønnsomheten er god selv uten statlig tilskudd, men for åttende året på rad gis det statsstøtte til gjødsling av skog. I 2024 er tilskuddet på inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter tilknyttet gjødslingen.
– Det er bra for både skogeierne og karbonfangsten, sier Bjørn Helge Bjørnstad, som selv har god erfaring med skoggjødsling i egen skog.
Utvalgte skogtyper
For å ta det med riktig skogtype først som sist:
- Hogstklasse 4 er best egnet, og det er også det sikreste med tanke på statstilskudd. Gjødsling bør gjøres 8–10 år før hogst, men man kan fint vente lenger.
- Boniteten bør være mellom 11 og 20 for gran og 11 og 17 for furu. Landbruksdirektoratet godkjenner også bonitetene F8 og G8, men erfaringene er at noe høyere bonitet gir bedre effekt av gjødslingen.
- Vegetasjonstypene det kan gjødsles på i henhold til skogstandarden, er bærlyngskog, blåbærskog, småbregneskog og storbregneskog.
- Det kan ikke være mer enn 20 prosent innslag av lauv.
PRODUKSJONSSKOG: Det ligger noen forutsetninger til grunn for hvor det kan gjødsles. Er disse oppfylt, er det bare å bestille. Viken Skog melder inn skogeiernes ønske om gjødsling til NaturPartner og helikopterselskapet Pegasus Helicopter, som bestiller gjødsel fra Yara og koordinerer gjødseloppdrag i hele Norge. Når gjødslingen er gjennomført, søker man Landbruksdirektoratet om støtte, med søknadsfrist 15. september. Foto: Viken Skog
Svært god avkastning
Har du riktig skogtype, bør du virkelig vurdere gjødsling, fastslår Stian Sandbekkbråten, skogsjef i Viken Skog.
– Utgiftene til gjødsling kan dekkes med offentlig tilskudd og skogfond. Når kostnadene til gjødsling er trukket fra og statstilskuddet er regnet med, ligger fortjenesten per dekar som regel et sted mellom 200 og 400 kroner. Den årlige avkastningen av gjødslingen kan bli på 20 til 30 prosent etter skatt, og i løpet av ti år utgjør det rundt seks ganger så mye som utgiftene til gjødsling, forteller Sandbekkbråten.
– Skoggjødsling med helikopter må bestilles innen 1. mars. Ta kontakt med din skogbruksleder dersom du vurderer dette tiltaket, oppfordrer skogsjefen.
HØR PODKAST: Skog & Flisespikkeri med Jan-Petter Enger fra NaturPartner og skogeier Håkon Lindstad.
Tar opp mer karbon
Årsaken til den rause prosentsatsen på statstilskuddet er at gjødsling av skog er et svært godt og effektivt klimatiltak. Trærnes økte vekst, som følge av økt karbonopptak, bidrar til å redusere mengden CO2 i atmosfæren.
Skogen i Norge sørger for en enorm karbonfangst, cirka 25 millioner tonn CO2 per år, eller nær halvparten av vårt totale klimagassutslipp.
– Ingenting annet er i nærheten av den karbonfangsten skogen bidrar med. I tillegg er det gratis for samfunnet, bortsett fra de millionene staten gir i støtte til klimatiltak i skog. Skogeiernes klimabidrag er kolossalt, fastslår Stian Sandbekkbråten.
Det statlige tilskuddet til gjødsling ble innført fra 2016. Det året skjøt antall gjødseloppdrag i været, og det samme gjorde antall dekar med gjødslet skog. Økningen var på mer enn 1000 prosent, fra mindre enn 10.000 dekar med gjødslet skog i 2015 til mer enn 80.000 dekar med gjødslet skog i 2016.
Har sett på effektene
Både klimaeffektene og miljøeffektene av skoggjødsling er tidligere blitt vurdert av Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og forskere fra ulike institusjoner. Konklusjonen er at klimaeffekten er god, også når man tar med utslipp fra produksjon og transport. I tillegg er det akseptable miljøeffekter av den kalk- og nitrogenholdige gjødselen.
– Gjøres det på riktig måte, på de riktige stedene, med riktig type gjødsel og til rett tid, har det god effekt for trærne og beskjeden effekt på andre arter. Det er typisk at forsøk viser noe negativ effekt for lav og enkelte typer moser, og noe positiv effekt på gras og enkelte urter, forteller NIBIO-forsker Kjersti Holt Hanssen.
***
På Skogkurs sine nettsider finner du mer informasjon om gjødsling av skog. Der finner du også Skogkalkulatoren som kan brukes til å beregne lønnsomheten av gjødsling.
Se også Viken Skogs temaside om gjødsling.
Også NIBIO har en egen nettside om skoggjødsling.
Og her finner du Landbruksdirektoratets temaside om skoggjødsling, blant annet med informasjon om hvordan man søker tilskudd.