– Det har regnet mye i det siste, så det blir klinete der vi er nødt til å krysse stien. Men vi har tatt mange hensyn og forholdsregler. Det er det kanskje ikke så mange som ser hvis de ikke tenker over det, sier hogstentreprenør Jan Bekkevold.
Han er klar over at Søtbakkdalen er et populært turområde for en del folk i Jevnaker, Ringerike og andre steder i nærheten. Deler av stien går på en gammel traktorvei mellom Toso og Sindersætra.
SKILT LANGS STIEN: Skiltet er hengt opp noen hundre meter før driftsområdet starter i Søtbakkdalen.
Traktorveien ble i sin tid bygget for å hente ut tømmer. Den blåmerkede stien går delvis i og delvis rett ved vei traktorveien. De fleste som bruker stien skal opp til turmålet og utsiktspunktet Lamannshaugen, som gir et flott utsyn over Jevnaker og den sørlige delen av Randsfjorden.
GOD UTSIKT: Fra Lamansshaugen nå i høst.
Har skiltet langs stien
I skogstandarden heter det at man skal ta ekstra hensyn i forbindelse med tømmerdrift i områder som er mye brukt av turfolk.
– Vi gjør det vi kan for å ivareta blåmerkede og rødmerkede stier, og dette er også noe hogstentreprenørene er godt kjent med. Akkurat mens hogsten pågår, kan det være at stier må krysses med hogstmaskin og lassbærer. Det er en av grunnene til at vi henger opp skilt, forteller Vladislav Skorobogatyi, skogbruksleder i Viken Skog.
Han har hengt opp skilt langs stien opp mot Lamannshaugen for å informere om hogsten, slik at folk er klar over at det er skogbruksaktivitet i området.
Ser du Viken Skogs «Vær varsom-plakat» i nærheten av et turområde, er det fordi det pågår en hogst som kan påvirke turen din.
– Det er en relativt omfattende hogst som vil pågå noen uker fremover, forteller Vladislav Skorobogatyi.
SKOGSDRIFT PÅGÅR: Vladislav Skorobogatyi rett ved der driftsveien krysser stien og bekken i Søtbakkdalen.
Skal unngå kjøreskader
Stier er merket i kartene både skogbrukslederne og maskinførerne bruker i det daglige. Når Vladislav og de andre skogbrukslederne planlegger en hogst, er turstier noe de er oppmerksomme på.
– Når vi planlegger hogsten, ser vi blant annet på hvor det er best å krysse ulike hindringer eller andre partier i terrenget. Det gjelder for eksempel bekker, våte områder og stier. Målet er å unngå kjøreskader i mest mulig grad. Dersom en bekk eller en sti må krysses, gjør entreprenørene ulike tiltak for å ta vare på bekken eller stien. Kavlinger av tømmer over bekkedrag og greiner, kvist og mindre stokker over stier er vanlig å se mens hogsten pågår, sier Vladislav.
Både kavlebroer og greiner, kvist og stokker blir fjernet fra bekker og stier etter at hogsten at hogsten er ferdig, opplyser han.
HAR REGNET MYE: Lassbærerfører Erik Elnæs på vei over kavlebroen han har bygget over bekken. Fordi det har regnet mye i det siste, har det blitt klinete i de våteste partiene.
Tømmer i stien?
– Den blåmerkede stien langs Søtbakkdalen er en del brukt, riktignok mindre nå om høsten enn på sommeren. Det er uansett bra at det henges opp skilt sånn at folk vet at vi holder på her. Dette er en ganske stor drift vi er i gang med, forteller Jan Bekkevold.
Lengst sørøst i driftsområdet har han midlertidig lagt tømmer i selve stien. Det har han gjort for å bevare stien slik at den ikke blir kjørt i.
– Tømmeret blir fjernet fra stien etter hvert som lassbæreren får hentet det ut og kjørt det ned til velteplassen. Fremkommeligheten blir redusert i en kort periode, men vi håper selvfølgelig at folk har forståelse for at skogeieren ønsker å ta ut hogstmoden skog, sier entreprenøren.
BEVARER MED TØMMER: Tømmeret er lagt i stien med vilje, for å hindre at stien blir ødelagt mens driften pågår.
Veltede trær etter Amy
Når hogsten er ferdig gjennomført, skal kjørespor og eventuelle sporskader utbedres så fort som forholdene ligger til rette for det. Det er også et krav i skogstandarden, Norsk PEFC Skogstandard.
SKAL RYDDE OPP: Erik Jonassen i gravemaskin. Han har gjort det fremkommelig for skogsmaskinene, og skal rette spor når vær og føret tillater det etter at driften er ferdig.
Der er det også en rekke andre kravpunkter, blant annet at det skal settes igjen livsløpstrær og at det skal stå igjen trær i kantsoner mot bekker, myrer og elver.
Jan Bekkevold forteller at oktoberstormen Amy la ned mange trær i området der det nå gjennomføres hogst. Det er særlig mange rotvelter og knekte trær i kantsonene, der også stien oppover Søtbakkdalen går.
– I forbindelse med hogsten har vi fjernet mange trær som hadde veltet over stien. Det er kanskje ikke alle som legger merke til det eller som ser at noen av de veltede trærne skyldes uvær, men det gjør vi. Da har vi utstyret til å rydde opp og ta bort trær som ligger over stiene mens vi holder på med hogsten, forteller han.
