Furuen som ikke fant seg til rette på Gran

En sjelden hogst av contortafuru ble gjennomført på Gran i månedsskiftet februar–mars. Dessverre ble det ikke den suksessen man så for seg. Tresorten har åpenbart mistrivdes.


Hogst av contortafuru ved Gjersjøen, Gran

FURU PÅ GRAN: Dronebildet viser en bit av skogen ved Gjersjøen der det ble plantet contortafuru på 1970-tallet. Foto: Egil Granum, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

På 1970-tallet ble det plantet contortafuru i et om lag 35 dekar stort skogområde ved Gjersjøen, helt nord i Gran kommune og på østsiden av Randsfjorden. Nå blir det energiflis av hver eneste tømmerstokk.

– Det var naturligvis ikke dette de håpet på da denne arten ble plantet her. Flere av trærne har to, tre og fire topper i dette skogbestandet. Det er også mye krok og sleng og feil på stammen, og dessuten en god del tørkeskader. På 1970-tallet så man for seg at denne tresorten ville trives bra i dette området. I dag ser vi at den dessverre ikke gjorde det, konstaterer Per Arne Volden, skogsoperatør i Viken Skog.

PINUS CONTORTA: Contortafuru heter Pinus contorta på latin. På norsk går den også under navnet vrifuru fordi nålene er vridde. Denne furutypen vokser vilt vest i USA og Canada, og da spesielt i Rocky Mountains og Yukon. Dette bildet fra Gjersjøen viser at contortaen ikke har vokst slik man trodde og ønsket. Foto: Bjørn H. Pettersen

Ikke høyt nok over havet

Contortafuruen har blitt plantet mange steder i Sverige og noen steder i Norge fordi den er mer motstandsdyktig mot elgbeite og soppen snøskytte. I tillegg vokser den raskere enn vanlig furu.

– Den har vokst bra, og den har kanskje klart å motstå både elg og sopp bedre enn vanlig furu. Konklusjonen er likevel at denne tresorten ikke burde ha blitt plantet her på grunn av skadene vi nå ser, sier Mathis Stangeby, som er skogbruksleder i Lunner og Gran.

SKOGBRUKSLEDER: Mathis Stangeby hadde ansvaret for gjennomføringen av hogsten. Foto. Bjørn H. Pettersen

Gjersjøen (eller Gjerdsjøen, som er navnet i Norgeskart) ligger 326 meter over havet. Området der contortafuruen ble plantet, på nordøstsiden av innsjøen, ligger bare litt høyere – rundt 340 meter over havet.

Contortaen hadde aldri blitt satt ut der i dag. Ifølge Norsk PEFC Skogstandard ville verken geografien eller høyden over havet ha tillatt planting av et utenlandsk treslag i dette området.

I den nåværende skogstandarden står det at contortafuru kan brukes i høyereliggende strøk – over 450 meter over havet – i Nord-Gudbrandsdalen og Østerdalen hvor det er store vanskeligheter med å få opp furuforyngelse på grunn av elgbeite og snøskytte.

– Contortafuruen klarer seg bedre i høyereliggende områder. Her er det rett og slett ikke høyt nok over havet. Men jeg har forståelse for at det ble plantet den gang da, før man visste det man vet nå. For det første er det vanskelig å få opp god skog her. For det andre er det veldig mye elg her i deler av året, og elgen kan gjøre mye skade i ungskogen, forteller Per Arne Volden.

SE VIDEO: Per Arne Volden viser og forklarer. Hogstmaskinføreren er Arvid Fossum. Video: Egil Granum, Viken Skog

Sprer frø etter skogbrann

I Sverige ble det plantet store mengder med contortafuru fra 1970-tallet, med høyest aktivitet i perioden fra 1980 til 2010. Forskning gjennomført for Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) viser at contorta i 2011 dekte et område på om lag 6 millioner dekar. Alt ble plantet nord for 60. breddegrad, det vil si i Midt-Sverige og Nord-Sverige, og det meste i den sørlige delen av Norrland.

I løpet av de siste 10–20 årene har imidlertid interessen for contortafuru blitt kraftig redusert i vårt naboland. I 2012 ble det produsert 18 millioner contortaplanter i Sverige. I 2018 var det redusert til 6,8 millioner planter, ifølge landskogbruk.se.

I Norge er det plantet en del contortafuru i noen høyreliggende områder i Innlandet og sør i Trøndelag, blant annet rundt Røros. Ellers i landet er det langt mellom skogbestandene med contorta.

– Si vidt jeg vet er dette den første større hogsten av contortafuru i Viken Skog. Jeg var med på å fjerne sju–åtte trær rundt en hytte for noen år siden, men bortsett fra det er det sjelden jeg er borti denne tresorten, forteller Per Arne Volden, som har 40 års erfaring innen skogbruket.

KLAR FOR HOGST: Per Arne Volden (til venstre) og hogstmaskinfører Arvid Fossum ser på området der contortafuruen skal vekk. Foto: Bjørn H. Pettersen

Contortafuruens motstand mot sopp og elg var som nevnt argumenter for at denne sorten ble satt ut i Norge og Sverige. I tillegg var rask vekst en viktig grunn – tilveksten er 35–40 prosent bedre enn for vanlig furu. Et tredje argument var at det skulle mye til for at den skulle spre seg til andre områder.

– Contortaen er spesialist på å komme raskt opp igjen etter skogbrann, og man trodde før at den bare spredde frø etter brann. Ny forskning viser imidlertid at den sprer seg på vanlig vis, og vi har sett noen få eksempler på det her ved Gjersjøen også. Disse eksemplarene fjernes nå, slik at det ikke lenger blir noe contortafuru her mer, forteller Mathis Stangeby.

Noen fakta om contortafuru

  • De første forskningsforsøkene med planting av contorta startet i Sverige på 1920-tallet, og i Norge fra 1930-tallet. Fra 1970-tallet ble det plantet contorta i stor skala i Sverige, samt i Finland og noen steder i Norge.
  • Mesteparten av plantingen av contorta her til lands fant sted i Hedmark fra 1970-tallet frem til en topp i 1987. Totalt for Hedmark ble det satt ut 8,6 millioner planter på til sammen 60.000 dekar, ifølge en rapport fra Fylkesmannen i Hedmark fra 2013.
  • For hele Norge er det samlet snakk om 80.000 dekar med contortafuru, ifølge den samme rapporten. Det tilsvarer cirka 11,5 millioner planter. 80.000 dekar utgjør for øvrig mindre enn 1 promille av det produktive skogarealet i Norge.
  • I Sverige dekker contorta cirka 6 millioner dekar med skogareal nord for 60. breddegrad (det vil si nord for Stockholm), nesten utelukkende på statlig grunn og grunn eid av de svenske treforedlingsselskapene.
  • I de 30 årene fra 1980 til 2010 ble det satt ut flest contortaplanter i Sverige, til sammen 4,4 millioner dekar.
  • Contortafuru dekker cirka 4 prosent av det produktive skogarealet i den nordlige delen av Sverige. Det gjør at treslaget er landets sjuende største med tanke på avvirkning i kommersiell sammenheng.
  • Den svenske treforedlingsindustrien håndterer en del contortafuru årlig. Det gjør ikke den norske industrien, men så er det også mye mindre av dette treslaget her til lands.
  • I dag er det langt strengere regler for planting av utenlandske treslag enn det var på 1970-tallet. I den neste utgaven av Norsk PEFC Skogstandard vil trolig muligheten for å plante contorta forsvinne helt, uansett hvor i landet og uansett høyde over havet.
  • Les mer om den svenske forskningen på contorta her: Fakta Skog, utgitt av SLU.