Bjørn Hugo Pettersen
Publisert

Det bor nesten 1,8 millioner mennesker i det som kalles Stor-Oslo. Noen av dem eier skog andre steder, for eksempel i Valdres eller i Hallingdal – med andre ord ikke bare en spasertur fra stua.

– Vi i Viken Skog har i mange år pleid å ha årlige møter for skogeiere som bor i Oslo-området, men som eier skog i andre regioner. Det har blitt veldig godt mottatt med godt over 100 deltakere hver gang. Også denne gangen ble det tilnærmet fullsatt da vi inviterte til et nytt slikt skogeiermøte på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika. Det var en interessert og engasjert forsamling med skogeiere som deltok, sier Olav Bjella, leder for næringspolitikk, kommunikasjon og eierorganisasjon i Viken Skog.

OM NÆRINGSPOLITIKK: Olav Bjella avsluttet selv møtet med siste nytt om næringspolitiske saker.

Anders B. Werp, nyvalgt styreleder i Viken Skog, deltok også. Han ønsket velkommen og avsluttet det to timer lange møtet.

STYRELEDEREN: Anders B. Werp på skogeiermøtet i Sandvika.

Klimasmart

De om lag 120 tilhørerne på årets skogeiermøte fikk blant annet innlegg om ny forskning når det gjelder klima og skogbruk. Sjur Baardsen, ivrig kantarellplukker og professor emeritus ved NMBU, har deltatt i et forskningsprosjekt som har tatt for seg løsninger på og forslag til et klimasmart skogbruk.

Det handler om tiltak man kan og bør gjøre som skogeier for å tilpasse skogen til klimaendringene vi ser, men også hvordan man kan tilrettelegge for at skogen tar opp enda mer karbon enn den allerede gjør. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen.

Du kan lese mer om selve prosjektet på NMBU sine nettsider.

FERSK FORSKNING: Sjur Baardsen (til venstre) ble intervjuet av Olav Bjella i etterkant av professorens innlegg om forskningen rundt klimasmart skogbruk.

Skogfond

Flere av de offentlige støtteordningene i skogbruket er innrettet for å øke karbonopptaket i skog. Offentlig støtte i kombinasjon med bruk av skogfond til eksempelvis veibygging, ungskogpleie og markberedning er svært fordelaktig for skogeierne.

Skogfond er naturlig nok et gjentakende tema, blant annet fordi det står mye penger på skogfondskontoene (cirka 3,6 milliarder kroner) og fordi det er litt komplisert å beregne beskatning knyttet til bruk av skogfondet.

Stian Sandbekkbråten, leder for skogrådgivning i Viken Skog, gjorde det hele litt mindre komplisert i sitt innlegg om skogfond på skogeiermøtet. Han viste til flere gode regneeksempler på bruk av skogfond til bygging av avkjørsel langs offentlig vei. Det er noe du kan lese mer om her.

Les mer om skogfond på Landbruksdirektoratets nettsider og på Viken Skogs egne nettsider.

OM SKOGFOND: Stian Sandbekkbråten i Viken Skog ga en god innføring i bruk av skogfond.

Markedet

Informasjon om tømmermarkedet er ellers også en vinner blant skogeiere, som med rette kan sies å være verdens mest tålmodige investorer.

Eivind Fagerhus, key account manager i eksportselskapet Viken AT Market, hadde pris og avsetning som en sentral del av sitt innlegg på møtet. Situasjonen per i dag er dessverre tøff av flere grunner, særlig fordi sagbrukene sliter – noe som igjen skyldes lav byggeaktivitet i både Norge og resten av Europa. Les mer om tømmermarkedet her.

På lang sikt er det likevel stor enighet om at tømmerressursen kommer til å styrke seg, fordi det etter alt å dømme blir knapphet på den. Fagerhus opplyste at prisnivået har holdt seg stabilt i det siste og at det er god etterspørsel etter norsk gran, men at særlig høye priser på bunkersolje er en utfordring på eksportsiden.

VIKEN AT MARKET: Eivind Fagerhus om tømmermarkedet, med blikket mot tømmereksport som er hans fagfelt.

Næring

Til slutt oppsummerte Olav Bjella noe av det han og hans kolleger i Viken Skog jobber med når det gjelder næringspolitikk, blant annet hvorfor og hvordan vi jobber mot innføring av meldeplikt for hogst.

Et annet særdeles aktuelt tema er statsbudsjettet, som ble lagt frem 7. oktober. Viken Skog og Skogeierforbundet mener regjeringen svikter fremtidsskogen med budsjettet de har foreslått for 2027. Les mer om det her.

Ellers er arbeidet med ny tømmerkai til erstatning for Lierstranda en pågående prosess som dessverre ikke er avklart. Det til tross for en iherdig innsats over flere år for å finne en ny løsning før Lierstranda blir «fjordby».

Olav Bjella bekjentgjorde noen av områdene som kan bli Østlandets nye havneterminal for tømmer, blant annet i Asker og Holmestrand.

Bjella fortalte dessuten om disse prosessene:

INTERESSERTE TILHØRERE: Fra skogeiermøtet på Thon Hotel Oslofjord.