Fra stokk til bokpapir − Made in Norway

Hellefoss er Norges eneste gjenværende fabrikk som lager bokpapir. Noe gjøres på godt, gammeldags vis, for eksempel måten massevirket holdes ferskt på. Se video fra produksjonen.


Hellefoss i Hokksund

BOKPAPIRPRODUSENT: Viken Skog er største leverandør av tømmeret Hellefoss bruker til å lage bokpapir her ved Drammenselva i Hokksund. Foto: Egil Granum, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

Steinar Olsen kjører «Nusken» med årelang erfaring. Med kyndige dytt med stålbåten flytter han bunter med stokker forover og bakover for å få plass til enda en bunt ute i fabrikkens lille poll i Drammenselva.

En dag i desember kjørte både Tor Egil Nikkerud og sønnen Fredrik Nikkerud hver sin tømmerbil med massevirke fra en nærliggende lunne til papirfabrikken i Hokksund.

FERSKT MASSEVIRKE: Steinar Olsen styrer «Nusken», en båt som for moro skyld er oppkalt etter en avlsråne fra Valdres. Nederst til høyre hjelper Ståle Haugen tømmerbilsjåfør Fredrik Nikkerud (til høyre) med å få heiset lasset med massevirke ned i elva.

Hvis ikke tømmeret skal inn i produksjonen med det samme, lempes hele lag ut i elva. Der får Steinar Olsen og et par av hans kolleger jobben med å skyve og ordne en plass til tømmerbuntene, frem til de kan heises opp og inn til det første leddet i produksjonslinja, det vil si kapping og barking.

– Tømmeret holdes fint og ferskt i elva, og det er mye lettere å få barken av når tømmeret er helt ferskt. Det som ligger her nå, skal brukes gjennom helga. Da hentes det opp i løpet av natta, forteller Olsen, som har hatt Hellefoss som arbeidsplass i 42 år.

Det jobbes 24 timer i døgnet på fabrikken. Sju dager i uka. 365 dager i året. Det siste er ikke helt sant, for det er tre uker med vedlikehold av maskiner og utstyr om sommeren. Men hjulene går med andre ord rundt nesten kontinuerlig.

RETT VED FOSSEN: Hellefoss Paper ligger ved Hellefossen, som har en fallhøyde på seks meter. Kraftverket eies av Glitre Energi, og har en årlig produksjon på 73 gigawattimer. Øya nede til høyre på dronebildet heter Midtskjæret, og er mye brukt av laksefiskere.

Langs en av Norges beste lakseelver

Det hele starter i nordenden av fabrikken, i overkant av Hellefossen, som har gitt navn til fabrikken.

– Det er naturlig at det begynner der, medstrøms. I gamle dager kom jo tømmeret nedover langs elva. Tømmerstokken ble tatt opp øverst ved fabrikken, deretter gikk produksjonen videre nedover til det til slutt endte opp i papirruller. Det er naturligvis samme rekkefølge i produksjonen den dag i dag. Den store forskjellen er at tømmeret ikke lenger blir fløtet, forteller Arnfinn Kroken.

HELLEFOSS-EKSPERT: Arnfinn Kroken har hatt mange roller ved fabrikken. Nå kaller han seg altmuligmann.

Inne i renserianlegget, der tømmeret kappes og barkes, er det ikke lett å høre eller se Arnfinn Kroken. Damp fra anlegget tåkelegger rommet der barketrommelen utgjør den ruvende kolossen som alltid snurrer med stokker i buken. Barken skal av. For å få til det trengs det både vann og en kraftig maskin. Lyden av stokker som dunker mot metall er en årsak til at de ansatte bruker hørselvern.

Prosessen med å lage tremasse og papir blir godt renset, og nesten ingenting havner i elva. Men nesten ingenting er ikke godt nok for EU. Et EU-direktiv har ført til at Hellefoss må investere i et nytt renseanlegg til flere titalls millioner.

– Vi mener det er unødvendig at Norge skal etterkomme et så strengt påbud fra EU. Målinger viser at Drammenselva er svært ren, og den har aldri vært renere i moderne tid. Den er dessuten en av Norges beste lakseelver, forteller Kroken på utsiden av renserianlegget.

Statistisk sentralbyrå kunngjør årlig tall fra laksefiske i norske elver. I 2020 ble det tatt opp 2070 laks fra Drammenselva, noe som gir den en 10.-plass blant Norges mange lakseelver. I volum får den enda høyere plassering fordi elva huser mye stor laks.

SE VIDEO: Arnfinn Kroken og Per Steinar Tangen forklarer prosessen fra stokk til papir. Video: Egil Granum

Ordrebøkene for 2022 er fulle

I gamle dager var det klor som ble brukt til å bleke slipemassen for å sørge for at papiret ble hvitt, ikke brunt. I dag brukes hydrogenperoksid (H2O2), som skiller seg fra vann (H20) ved at det har et ekstra oksygenatom. Hydrogenperoksid oppløses lett i vann og oksygen, og er dermed langt mer miljøvennlig enn klor. Ironisk nok kan det bli brukt klor som behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som er et problem i Drammenselva.

Tidligere var det en rekke papir- og cellulosefabrikker i Drammensvassdraget (les mer om vassdraget nederst i saken), blant annet i Drammen, Mjøndalen, Vestfossen, Skotselv, Åmot, Geithus, Hønefoss og Jevnaker. Alle stedene hadde én ting til felles: en foss som kunne brukes til fossekraft.

I Drammensvassdraget – som går fra Valdres til Drammensfjorden – har det vært så mange som 45 treforedlingsbedrifter, ifølge denne artikkelen fra Vestfoldmuseene. Ingen steder i Norge lå tremasse- og papirfabrikkene så tett som her. I dag er det en del sagbruk igjen, men bare én som produserer tremasse og papir.

DELER OPP RULLENE: En av oppgavene til prosessoperatørene Ronny Johansen (til venstre) og Andreas Thorebråten er å sørge for at ferdige ruller med bokpapir sendes videre til pakkeriet.

Hos Hellefoss i Hokksund har det vært papirproduksjon siden 1917. Selv om mye er oppgradert siden da, er store deler av bygningsmassen den samme. Gammelt og moderne lever side om side. Båten i pollen er ett eksempel på det gamle. Et annet er vognen som frakter papirruller fra fabrikken til pakkeriet.

MADE IN NORWAY: Vognen frakter papiret opp til pakkeriet, der rullene tas imot og pakkes inn før de sendes ut i verden. Rullen nede til høyre har papirkvaliteten Hellefoss kaller «Super Snowbright Plus». Hvor rullen skal, ligger i strekkoden. De to på bildet øverst til høyre er Trude Wang og Narissara Isaksen.

Før ble det produsert avispapir, blant annet til Daily Mail i Storbritannia, men fra 1970-tallet ble det lagt om til bokpapirproduksjon. Det er stor etterspørsel etter papiret den dag i dag, forteller Geir Harbu, som er ansvarlig for salg, innkjøp og markedsføring.

– Ordrebøkene er fulle for hele 2022. Vi kan kanskje skvise inn noe ekstra produksjon, men det er ikke mye. De aller fleste nye ordrer må legges inn i produksjonen for 2023, fastslår Harbu.

Norsk gran i Harry Potter-bøkene

Hovedråstoffet er gran fra nærliggende skoger. Papiret består av 90 prosent tremasse og 10 prosent cellulose, som hovedsakelig også stammer fra gran.

Totalt bruker Hellefoss mellom 100.000 og 120.000 kubikkmeter med granslip i tremassen. Cellulosen kjøper de også. Når maskinene går for fullt, som de skal gjøre i 2022, produserer fabrikken om lag 50.000 tonn med bokpapir i året. Hastigheten er på cirka 600 meter med papir per minutt.

RASK PROSESS: Fra tømmerstokk til bokpapir tar rundt åtte timer.

Da den britiske forfatteren J.K. Rowling skulle ha papir til bøkene om Harry Potter, krevde hun at det skulle være FSC-sertifisert. Forlaget så til Norge, og fabrikken i Hokksund ble en av flere leverandører. Hellefoss Paper kjøper både FSC- og PEFC-sertifisert virke.

De siste årene har hver eneste papirrull gått til utenlandske boktrykkerier.

– Vi leverer over hele verden, men merkelig nok ingenting innenlands. Det største markedet nå er faktisk Tyrkia, med Tyskland på andreplass. Spania er også et ganske stort marked for oss. Det meste blir fraktet på skip som trenger noe å ta med seg fra Norge etter å ha kommet hit med andre varer. Det er jo ikke akkurat miljø- og klimavennlig at skipene går tomme tilbake, understreker Geir Harbu.

Bruker enorme mengder strøm

Det er 84 ansatte ved Hellefoss Paper. Etterspørselen er så stor at de i 2022 må utvide med et ekstra skift. Da trenger de ti ansatte til.

Fabrikken har gjennomgått flere eierskifter opp gjennom årene. I 2013 gikk bedriften konkurs, men Roar Paulsrud reddet både den og søsterbedriften Vafos Pulp i Kragerø. På Vafos lages kun tremasse.

– Vi er godt rustet for fremtiden selv om det er snakk om store kostnader knyttet til nytt renseanlegg begge steder. Den største utfordringen for fremtiden er kraftprisene, forteller Harbu.

Det er ingen hemmelighet at fremstilling av tremasse og papir er en kraftkrevende industri. Hellefoss bruker cirka 450.000 kilowattimer i døgnet, som tilsvarer bortimot 165 millioner kilowattimer i året. Til sammenligning bruker en gjennomsnittlig norsk husholdning rundt 20.000 kilowattimer i året.

Bare for å sette et enda større perspektiv på det: Gjennomsnittshusholdningen ville brukt 22,5 år på å forbruke den strømmen Hellfoss trenger i løpet av ett døgn.

– Energi er den klart største utgiften vår. Heldigvis har vi en forutseende eier som har skrevet langsiktige kontrakter med kraftselskapene, både for Vafos og Hellefoss. Men vi kommer ikke til å klare de strømprisene som er nå, dersom de består når kontraktene våre løper ut. Det går ikke, fastslår Arnfinn Kroken.

FRA PRODUKSJONEN: Øverst til venstre fra barkeprosessen, og tremasse øverst til høyre. Nederst til venstre sitter prosessoperatør Per Steinar Tangen i kontrollrommet. Nederst til høyre jobber Helge Opperud, som er sliper, med å holde kubbene på linje før de går ned i slipemaskinen.

*

Drammensvassdraget er Norges nest største eller tredje største vassdrag alt etter om Pasvikvassdraget i Finnmark, Finland og Russland regnes med eller ikke. Norges desidert største vassdrag er Glommavassdraget med et nedbørsfelt på 41.917 kvadratkilometer. Pasvikvassdragets nedbørsfelt er på 18.403 km2, noe som inkluderer Enaresjøen i Nord-Finland og Pasvikelva som er grenseelv mellom Norge og Russland i cirka 105 kilometer. Drammensvassdragets nedbørsfelt er på 17.114 km2. Deretter følger Tanavassdraget (16.377 km2) og Skiensvassdraget (10.772 km2). Tallene er hentet fra denne siden på Wikipedia.

*

Litt historie om Hellefoss:

  • 1895: Hellefos Træsliberi ble etablert der fabrikken ligger i dag.
  • 1898: Hellefos Træsliberi slo seg sammen med Holmen Papirfabrikk i Drammen. Selskapet het da AS Holmen-Hellefos, et navn som fortsatt består på folkemunne i Øvre Eiker.
  • 1917: Produksjonen på Holmen i Drammen ble lagt ned, og administrasjonen og all produksjon skjedde fra da av ved Hellefoss i Hokksund.
  • 1982: Orkla overtok, og navnet ble fra da av Borregaard Hellefos AS. Det var ulike eiere fra 1898, men Rinde-familien var en sentral eier i mange år, fra 1942 til 1982, ifølge lokalhistoriewiki.no.
  • 2004–2005: Orkla solgte seg ut. Roar Paulsrud overtok som eier, og navnet ble endret til Hellefoss AS.

Les mer om Hellefoss Paper her.