Fra sagbruk til eiendomsutvikling

Lunner Almenning hadde et sagbruk som gikk med underskudd de siste årene før det ble jevnet med jorden. På sagbrukstomta har de i dag bygget en rekke trebygninger som blir varmet opp med flis fra allmenningens egen skog. Og flere byggeprosjekter er under planlegging.


Amund Wøien og Roar Enstrøm

HARESTUA: Det er i dag omfattende byggevirksomhet på den gamle sagbrukstomta til Lunner Almenning. Til høsten åpner et nytt sentrumstorg og tre store leilighetskompleks i massivtre. Skog- og utmarksforvalter Amund Wøien (til venstre) og bestyrer Roar Enstrøm gleder seg til det står ferdig. Foto: Bjørn H. Pettersen, Viken Skog

Av Bjørn H. Pettersen

I 2016 sto de første leilighetskompleksene ferdig, tre fireetasjers bygninger oppført i elementer fra Moelven. I 2020 åpnet Lunner Almenning to massivtrebygninger med felles første etasje der det er næringslokaler. Den ene bygningen består av leiligheter i de fire etasjene over, den andre en kombinasjon av leiligheter og kontorer.

ÅPNET I 2020: Rema 1000, blomsterbutikk og en restaurant holder til i første etasje i denne bygningen. Ellers er det leiligheter og kontorer. Lunner Almenning har den øverste etasjen.

Lunner Almenning disponerer selv toppetasjen i kontorbygningen. Derfra er det god utsikt over hele Harestuas nye sentrum, som er under utvikling i det som passende nok heter Sagparken.

− Her bygger vi torg som overdras vederlagsfritt til kommunen. Tanken er at det skal bli et naturlig samlingspunkt med ulike aktiviteter i løpet av året, for eksempel julegrantenning, 17.-maifeiring, markedsdager og konserter. Det blir også en fin lekeplass her, så vi har tro på at torget kommer til å bli mye brukt, sier Roar Enstrøm, som er bestyrer i Lunner Almenning.

Når torget står ferdig til høsten, blir det en flott gave fra Lunner Almenning til Lunner kommune. På østsiden av torget bygges i disse dager tre leilighetskomplekser, et stort prosjekt der Splitkon er hovedleverandør av materialer. I første etasje − ut mot torget − blir det ulike forretninger og tjenestetilbud. Og på sørsiden av torget ligger kommunens store, nye helse- og omsorgsssenter, også det et byggverk i massivtre. Det ble ferdigstilt og tatt i bruk i 2020.

Man kan trygt si at det har skjedd mye i sentrum av Harestua på seks år. Det aller meste på sagbrukstomta – og det aller meste takket være Lunner Almennings storsatsing på nye næringsvirksomheter. Sagbruket var en saga blott, nye ideer fikk spire.

SAGPARKEN: Her sto det et sagbruk frem til 2010. I dag har det blitt Harestuas nye sentrum med leiligheter, kontorer, butikker, omsorgssenter og en restaurant. Flere forretninger og tjenester kommer til fra høsten av. Flerbrukshallen, Harestua Arena, skimtes lengst til høyre.

Har ingen leiligheter til salgs

Etter noen år med planlegging satte allmenningens styre og administrasjon i gang med et helhetlig konsept, som det heter: Eiendomsutvikling. Og det i relativt kort avstand fra Oslo. De fleste som bor på Harestua, jobber i hovedstaden.

TOGSTASJONEN: Harestuas relativt nye togstasjon ligger bare noen minutters spasertur unna det nye torget som kommer.

− Det tar 44 minutter med toget til Oslo S, enda litt raskere til Nydalen. Det er klart at nærheten til by og arbeidsplass er viktig for mange. I tillegg kan Harestua by på fantastisk naturomgivelser hele året, men vi er kanskje mest kjent for de svært gode snøforholdene i høyden. Her går folk på ski i velpreparerte løyper til langt utpå våren, forteller Amund Wøien, skog- og utmarksforvalter i Lunner Almenning.

De nevnte bygningene er bare noe av det allmenningen har jobbet med siden det ble bestemt at sagbruket skulle rives. Ved riksvei 4, der Harestua ligger mellom Oslo og Gjøvik, har allmenningen fått regulert områder til en næringspark. I tillegg holder de på med å prosjektere for nye boliger, både i Sagparken og to andre områder i nærheten.

− Når de nyeste leilighetene ved torget står ferdig senere i år, har vi bygget totalt 125 boenheter. I løpet av de neste 20 årene har vi et mål om å oppføre eller legge til rette for om lag 1100 boenheter til. Det er snakk om leiligheter, flermannsboliger og eneboliger. Vi har et langsiktig perspektiv på utviklingen. Salgs- og byggeprosessen går derfor hånd i hånd. Hittil er absolutt alle boenhetene solgt, og vi har ingen leiligheter til salgs nå. Leilighetene i de tre massivtrebygningene som ferdigstilles til høsten, ble solgt på under ett år, forteller Roar Enstrøm.

Oppvarming med egen flis

Mye var på plass i 2020. Så også fyringsanlegget eid av Miljøvarme Hadeland, som Lunner Almenning er medeier i. Anlegget har kapasitet til å varme opp alt i Sagparken, inkludert helse- og omsorgssenteret, og mer til. Anlegget fyres med kortreist biovirke. Det aller meste er hentet fra egen skog, noe fra nærliggende skogområder.

Lunner Almenning sørger for at naturlig tørket virke blir transportert inn og fliset opp.

FLIS TIL TØRK: Fra et stort lager, som rommer 6500 løskubikkmeter, fraktes flis til fyringsanlegget etter behov.

− De høye strømprisene har ført til at det er god økonomi å fyre med flis. Lunner kommune har uttalt til lokalavisen at de hittil i år har spart 600.000 kroner på oppvarming av helse- og omsorgssenteret, sammenlignet med hva det ville ha kostet å bruke strøm, forteller Amund Wøien.

Flisfyringskjelen gir også varme til skolen og flerbrukshallen, så alt i alt har kommunen spart enda mer.

I FYRINGSANLEGGET: Amund Wøien støtter seg til den store flisfyringskjelen, som har fått tilnavnet Storebror. Nå om sommeren er det bare Lillebror, den i oransje, det fyres i.

Anlegget ble en valgkampsak

Totalt har fyringsanlegget en kapasitet på cirka 4 gigawattimer i året, nok til å dekke energibehovet til 200 boliger med et årlig gjennomsnittsforbruk på 20.000 kilowattimer.

Til sammen er det gravd 2 kilometer med fjernvarmegrøfter der det går rør som fordeler varme fra fyringsanlegget til bygningene.

− Det var en lang og omfattende prosess å få godkjenning til fyringsanlegget. Det ble en valgkampsak i forbindelse med kommunevalget i 2019. Noen så nytteverdien, mens andre var sterkt imot. Det ble fremsatt påstander om store mengder giftstoffer fra forbrenningen, noe som måtte modereres kraftig. I dag tror jeg de fleste opplever at dette anlegget er bra. Folk ser at det før start ble spredd ubegrunnet frykt og at anlegget er en god besparelse for kommunen, beboere og næringsliv, sier Amund Wøien.

Han har den daglige ledelsen for Miljøvarme Hadeland, i tillegg til jobben som skog- og utmarksforvalter i Lunner Almenning.

Skal ha balanse i tilveksten

Lunner Almenning er en bygdeallmenning. Allmenningen kan ses på som en selveiende institusjon, ikke ulikt en stiftelse, med bruksrett til skog og mark for jordbrukseiendommene i bygda. Skogsdriften foregår som fellesdrift, det vil si at allmenningen står for skogsdrift og salg av virket. Det meste av virket selges via Viken Skog, som Lunner Almenning har en treårig avtale med.

Jordbrukseiendommer med en viss størrelse har bruksrett i allmenningen. Det innebærer at de har virkesrett, fiskerett, jaktrett og beiterett i utmarka. I virkesretten ligger bruksrettrabatt på trelast og/eller tilskudd til å bygge eller vedlikeholde hus eller driftsbygninger på jordbrukseiendommer.

− Allmenningsretten er et av de eldste rettsinstituttene vi har i Norge. Denne retten til å bruke skogen og utmarka stammer fra før vikingtiden, og ble første gang nedfelt skriftlig i Frostatingsloven, som er fra 900-tallet, og senere i Magnus Lagabøtes landslov, forteller Wøien.

SKOG- OG UTMARKSFORVALTER: Amund Wøien har studert skogfag, og har tidligere blant annet jobbet i Skogdata. De siste fem årene har han hatt ansvaret for planlegging av Lunner Almennings skogsdrift og forvaltning av allmenningens store utmarksområder.

Han er opptatt av at det skal drives et bærekraftig skogbruk i allmenningen. Den amerikanske statsviteren Elinor Ostrom vant Nobels minnepris i økonomi på grunn av sin forskning på allmenninger. Hun kom frem til at en vellykket og bærekraftig forvaltning av allmenninger oftest skjer ved at regler blir utformet og håndhevet lokalt.

I Lunner Almenning er det et styre bestående av bruksberettigede som forvalter allmenningen etter allmenningsloven og håndterer lokale regler for bruksretten. En viktig forutsetning for skogsdriften er at det skal være en god balanse i tilveksten, som i dag er på om lag 45.000 kubikkmeter.

Nye naturreservater – og kanskje pol

I 40 år har entreprenøren Lars Grønli hatt ansvar for skogsdriften i Lunner Almenning. Han jobber også noe for de tre andre Hadeland-allmenningene: Gran, Jevnaker og Brandbu og Tingelstad. Og i ukene fra påske til juni deltok Grønli med hogst av vindfall i Hedalen.

MYE SAGTØMMER: Hogstentreprenør Lars Grønli i prat med Amund Wøien i forbindelse med en hogst like nord for Harestua. Her er sagtømmerandelen på cirka 65 prosent, forteller de.

− Jeg trives godt med å jobbe for Lunner Almenning. Det er vel grunnen til at jeg har blitt her såpass lenge. Og de har jo holdt ut med meg, sier Lars Grønli og ler.

Hvert år hogger han balansekvantumet på 19.000 kubikkmeter med tømmer i et produktivt skogareal som samlet utgjør cirka 81.500 dekar. Noe av dette er naturreservater og områder med verdifulle livsmiljøer (MiS-områder), som ikke skal røres.

− Vi har i dag fem naturreservater, og vi har gitt tilsagn om å utvide med to nye. Om alt går som vi ønsker, blir Fjellsjøhøgda og Tullebrennhaugen naturreservater i løpet av neste år, forteller Amund Wøien.

Og om alt går som administrasjonen og styret i allmenningen ønsker, kommer Vinmonopolet til Harestua, ved siden av Rema 1000 i leilighets- og kontorbygget fra 2020. Lunner kommune er en av om lag 100 kommuner som ikke har pol, men det kan det bli en slutt på.

− Kommunen har søkt om å få polutsalg, og Vinmonopolets administrasjon har vært i dette bygget for å se på lokalene. I september blir avgjørelsen tatt. Hva det blir, rår ikke vi over, men det hadde naturligvis vært et bidrag til utviklingen av Harestua og et bidrag til å hindre handelslekkasje til nabokommunene, konkluderer bestyrer Roar Enstrøm.

Lyden fra sagbruket har stilnet for lengst, men det skjer noe på Harestua og ellers i allmenningen. Lunner Almenning ser åpenbart ikke bakover, men fremover i tid.

FAKTA:

Hadeland Almenning ble etablert etter en høyesterettsdom i 1875, om lag 200 år etter at danskekongen hadde solgt store skogeiendommer til private. Allemannsretten, som ble fratatt folk i mange bygder, ble gitt tilbake gjennom høyesterettsdommen.

I perioden 1899−1906 ble Hadeland Almenning delt i seks selvstendige bygdeallmenninger. I dag er det fire bygdeallmenninger: Lunner, Gran, Jevnaker og Brandbu og Tingelstad. Samlet areal for de fire allmenningene er cirka 475.000 dekar.

Lunner Almennings areal er på 91.566 dekar. Brutto produktivt skogareal er på 81.549 dekar, som innebærer at om lag 10.000 dekar er uproduktiv skog.

Fem naturreservater utgjør per i dag 6.928 dekar, mens urørt skog/miljøregistreringer i skog (MiS) utgjør 1.888 dekar. Netto produktivt skogareal er dermed på 72.733 dekar. I tillegg har allmenningen foreslått to nye naturreservater på til sammen 3.383 dekar. Etter denne verneprosessen vil 12,6 prosent av det produktive skogarealet være naturreservater.

Lunner Almennings skogarealer ligger i all hovedsak i Lunner kommune, men 1400 dekar (cirka 1,5 prosent av arealet) ligger i Gran kommune.

Lunner Almennings hovedgeskjeft er i dag skogsdrift, eiendomsutvikling, arealforvaltning, bruksrettforvaltning og utmarksforvaltning. Jakt- og fiskerettigheter, hytteutleie og tilrettelegging for friluftslivet er en viktig del av utmarksforvaltningen.

Allmenningen har til sammen 72 kilometer med skogsbilveier som stadig trenger vedlikehold. I fjor ble 9,5 kilometer med skogsbilvei vedlikeholdt.

Etter fremskrevne skogdata fra takst i 2016 er det stipulert en stående masse på 1.047.000 kubikkmeter i allmenningen. Av dette er 79 prosent gran, 18 prosent furu og 3 prosent løvtrær.

De siste årene har allmenningen avvirket cirka 19.000 kubikkmeter med tømmer per år. Sagtømmerandelen ligger på mellom 60 og 65 prosent, mens andelen biovirke utgjør cirka 8 prosent. Det øvrige, rundt 30 prosent, er massevirke.

Skogen ligger delvis i Nordmarka (cirka 30 prosent), mens resten ligger i Romeriksåsen.

Skogen i Lunner Almenning binder årlig om lag 97.500 tonn CO₂-ekvivalenter, og akkumulert binding er på cirka 2,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

På Lunner Almennings nettside kan du lese mer, blant annet om eiendomsutvikling, produktiviteten i skogen og trærnes alderssammensetning. Du kan også se en film om Harestusaga (cirka 12 minutter). Her er lenken.

HARESTUVANNET: Innsjøen er et godt krepsevann, og det er Lunner Almenning som administrerer rettigheten til å fiske og krepse her. Årets krepsesesong starter for øvrig lørdag 6. august.