Selv om vårløsningen var minimal i store deler av Østlandet i år, var det nok vann i bekkene ned mot Randselva der hogsten pågikk. Kombinasjonen vann og tunge maskiner i basveien gjorde det umulig å unngå dype spor i den gamle traktorveien.
– Det er ingen tvil om at veien fikk kjørt seg mens vi holdt på her, men bare noen dager etter at vi hadde kjørt det siste tømmerlasset ut av skogen, gikk jeg inn med gravemaskin for å pusse sporene, forteller Ole Henrik Fageraas i Fageraas Skogsdrift.
FERDIG PUSSET: Ole Henrik Fageraas på den samme traktorveien som på bildet i toppen, fotografert fra samme sted. Bildet er tatt et par dager etter at han var ferdig med pussejobben.
Må tørke opp først
Cirka én uke etter at skogsdriften var ferdig hadde Ole Henrik gjennomført om lag én kilometer med sporoppretting. Jobben var gjort i løpet av to–tre dager med fine forhold.
– Man ser selvfølgelig at det er pusset, men de dype sporene er borte og det går helt fint å gå på traktorveien igjen. Om noen år er veien som den var før, fastslår 85-åringen, som kjører lassbærer og gravemaskin for selskapet.
I løpet av året får Viken Skog en del henvendelser om kjørespor i forbindelse med skogsdrifter. Henvendelsene handler ofte om at turgåere synes kjøresporene er skjemmende, og i noen tilfeller at sporene gjør det vanskelig å komme frem på skogsbilveien.
– Noen ganger kan det se ille ut, men vi har et klart mål om å utbedre alle vei- og terrengskader så kort tid etter gjennomført skogsdrift som mulig. I de fleste tilfellene må vi vente til det tørker opp før vi kan gå inn med gravemaskin. Noen ganger kan det være andre gode forklaringer på at det tar litt tid før skadene blir fikset, for eksempel at gravemaskinførerne i området har mange oppdrag samtidig. Da må vi også smøre oss med tålmodighet og vente, fastslår kvalitets- og miljøsjef Diana Jacobsen Eckert i Viken Skog.
Sjekk ut Viken Skogs skogpakker. Der er det sporopprettingsgaranti i pakkene Enkel og Pluss.
Skogstandarden
Kravpunkt 14 i Norsk PEFC Skogstandard handler om terrengtransport og hva man skal gjøre for å begrense terrengskader. I kravpunktet står det blant annet dette:
«Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og skiløyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av kjøretrasé.»
– Vi registrer alle sporskader, men det er verdt å understreke at ikke alle spor er av en grad og et omfang som gjør at de må utbedres. Noen spor har ingen eller så liten betydning at naturen selv visker dem bort. Når det gjelder mer omfattende kjøreskader, må vi naturligvis sørge for at de blir utbedret så raskt det går an. Det er skogeierne minst like opptatt av som turgåerne, understreker Diana Jacobsen Eckert.
KVALITETS- OG MILJØSJEF: Diana Jacobsen Eckert.
Hun roser Fageraas Skogsdrift for å ha pusset veien så raskt etter endt skogsdrift. Selskapet har egne gravemaskiner, og pussejobben er noe Ole Henrik Fageraas har god erfaring med.
– Noen ganger går det svært raskt å få pusset sporene, og det er jo det vi aller helst ønsker. Det er ikke alltid det er mulig, men her gikk det superraskt. Det ser også ut til at det er gjort en god og grundig jobb, sier kvalitets- og miljøsjefen i Viken Skog.
